Svinaktig god integrering?

Hotel Norge fikk tilbakemeldinger av ansatte at de ønsket mindre svin i måltidene sine
Foto: Claudio Castello
"Svin- og alkohol"-analogien fra Sylvi Listhaug i Dagbladet var en legitim spissformulering. Men som mål på integrering fungerer det heller labert.
0Shares

“Her i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt”

Utspillet til integreringsministeren har gått som en farsott på sosiale medier, gjengitt, delt og skapt kontrovers. Som en nærmest vedatt forordning for hva som er målestokken for optimal integrering, har utspillet blitt utsatt for tolkning og feiltolkning, forståelse og misforståelse på nesten bibeleksegesisk nivå.

For Listhaugs politiske motstandere er utspillet et bevis på det de ser på som hennes ekskluderende menneskesyn og som et angrep på en religiøs minoritet som har religiøst forbud mot svin og alkohol. For hennes mest kompromissløse tilhengere blir svin og alkohol sett på som “sentrale norske verdier”.  

Simplifisering av integreringsdebatten
Utspillet har egentlig sin bakgrunn i en nyhetssak hvor Listhaug kom med spissformuleringen for å understreke et poeng om at man ikke kan takke nei til jobber som forutsetter at man må håndtere alkohol eller svinekjøtt.

Jeg tenker hun tok dette som en kalkulert risiko, men det finnes jo alltid ukalkulerte konsekvenser. Og ikke minst nå, hvor veien er kort fra hjerne via tastatur til sosiale medier. Det har ført til at misforståelsene florerer etter utspillet. 

Utspillet kom kanskje på et uheldig tidspunkt, akkurat i tiden rundt Listhaugs deltakelse på Integreringskonferansen. Verre er det nok at denne forenklende måten å snakke på (og reagere på) kan få en slags normativ effekt på innvandring og integreringsfeltet. At man istedenfor å ta opp de virkelige vanskelige spørsmålene, henger seg opp i trivialiteter og spissformuleringer. I seg selv løser det svært lite, rent integreringspolitisk.

Noe som skulle være en kul overskrift, har delt Norge på midten, og viser nok en gang hvor lettvint og polarisert innvandringsdebatten har blitt. Her er det føleri og brennbare formuleringer som gjelder. Er man integrert, så må man drikke seg full på Aas og spise Grilstad-pølse. Alt annet betyr utenforskap og ikke-tilhørighet til det norske samfunnet. Eller tildekking av ansiktet, som er nok en overforenkling.

Integrering via promille
Skulle man bruke øl- og baconstandarden, er det også flere grupper som ville måtte regnes som uintegrert i det norske samfunnet. Særlig avholdsfolk og vegetarianere ville slitt med å integrere seg.

Alkohol er et viktig sosialt redskap i det norske samfunnet. For mange nynakomne som gjerne nyter et glass eller to, vil hverdagsintegreringen i Norge skje på puben eller på et festbord. Likevel er det vanskelig å tro at integreringsgrad kan måles utifra promilleprosenten på en søndag morgen kl. 03.00.

Tilhørighet og verdier handler ikke om hva man spiser og drikker, men hva man gjør ellers i hverdagen og yrkeslivet og hvem man er. Hvilke kamper man tar opp, og hvordan man bidrar til samfunnet rundt seg.