Skjev statistikk om asylsøkerkriminalitet

Hver tiende mistenkte eller siktede person i kriminalsaker er asylsøker, fastslår Kripos. Politiet benytter seg av et elektronisk fingeravtrykkregister over asylsøkere i kriminalsaker. Dermed en effektiv metode å oppdage kriminelle asylsøkere. Hvis det fantes et liknende fingeravtrykksregister over alle nordemnn, ville kiminialitetsstatistikken vist et sjokkerende resultat.

Av 1039 registrerte kriminelle handlinger i januar, har politiet fingeravtrykkbevis som knytter asylsøkere til 113 av sakene, i følge tall fra Kripos.

Eurodac er et elektronisk fingeravtrykksregister over utlendinger, hovedsakelig asylsøkere, som er registrert i et EU-land eller et EØS-land. Registeret er ment for å oppdage såkalte asylhoppere, og brukes effektivt i Norge.

Etter lovendringen fra i fjor sommer, har Kripos også anledning til å sjekke fingeravtrykk fra åsteder opp mot utlendingsregisteret. Også i kriminal saker som for eksempel tyveri brukes dette registeret.

Et eksempel er en sak fra Kristiansand. Der har politiet klart å oppklare et tyveri av merkeklær for en halv million kroner – som følge av søk i den nasjonale databasen for fingeravtrykk til asylsøkere.

– Jeg tror det er første gang en kriminalsak i Agder politidistrikt blir oppklart etter søk i det nasjonale fingeravtrykkregisteret over asylsøkere, sier teknisk etterforsker Gunstein Kallhovdved Agder politidistrikt til Fædrelandsvennen.

Fingeravtrykket tilhører en 40 år gammel kosovoalbaner som skal har søkt om asyl en gang etter 1993.

Effektiv medtode

Dette er selvsagt en effektiv metode for å sjekke om asylsøkere er innblandet. Men statistikk som Kripos fremlegger blir dermed skjevt. Hvis det fantes et fingeravtrykksregister over alle nordemnn, ville kiminialitetsstatistikken kanskje vist et helt annet resultat?