«Ny kurs» i innvandringspolitikken?

 
Foto: Fanney Antonsdottir
Hvordan kommer valgresultatet og regjeringsdannelsen til å påvirke innvandringspolitikken og politikken overfor folk med minoritetsbakgrunn med Frp i regjering? spør Majoran Vivekananthan. 

Da er Stortingsvalget over, og Høyre, Frp, Venstre og KrF skal forsøke å danne regjering sammen. Høyre er valgets vinner og Frp er partiet som mistet flest madater, partiet får hele 12 færre enn ved forrige valg. Likevel skal de mest sannsynlig være med i regjering. Dette ville nok ikke hendt om Carl I. Hagen fremdeles var partiformann. Med en kvinnelig partileder som er mer samarbeidsvillig enn Hagen, ser det nå ut til at Jensen skal få en statsrådspost og partiet skal være med i regjering. 

Ikke dramatisk i Oslo
Det er første gang Frp kan bli med i regjering. Men de har hatt makt i Oslo over to perioder. Oslo styres av Høyre, Frp og Venstre. Vi kan ikke si at Frp i bystyret har ført til dramatiske forandringer i Oslo. De har for eksempel ikke kuttet i støtten til antirasistiske organisasjoner eller til integreringstiltak. De har derimot forhandlet fram støtte til det innvandringskritiske Human Rights Service (HRS).

Innvandrere som allerede er her i Norge og som er norske statsborgere, bryr seg mindre om innvandringspolitikken. De er opptatt av økonomi, skole, oppvekst osv. Frp vil etter alt å dømme ikke gjøre for store forandringer i innvandrings- og integreringspolitikken hvis det blir tre andre partier i koalisjonen. Frp vil nok presse på for å få få redusert antallet som får asyl. Men her vil myndighetene være bundet av internasjonale konvensjoner og forpliktelser.

Med Frp som pusher enda lenger, er det en reell fare for unødvendig stram asylpolitikk.

Krekar ut i sanden
Et eksempel er forholdet til Mullah Krekar. I opptakten til valgkampen i 2009 lovet Siv Jensen å sende Krekar ut av Norge i løpet av de første 100 dagene av sin regjeringstid hvis hun kom til makten. I år endret hun mening midt i valgkampen, og lovet i stedet at Krekar skulle settes i varetekt. Men det kan hun ikke uten en domstolsavgjørelse. Dermed kokte det hele ned til at Siv Jensen i en tenkt rolle som statsminister lovet å fremme et lovforslag som skulle åpne for adgang til å sette Krekar i varetekt.

Frp vil nok klare å få til endringer som vil utfordre selv Jern-Erna. Da Erna var kommunalminister innførte hun f eks 48-timersregelen for å sende tilbake såkalte «åpenbart grunnløse» asylsøkere. Med Frp som pusher enda lenger, er det en reell fare for en unødvendig stram asylpolitikk.

Skjult fare
Det er logisk å tenke at KrF og Venstre vil bidra til å dempe noe av den harde retorikken Frp har stått for opp gjennom sin historie. Men verst blir det om en Frp-statsråd får ansvaret for innvandringsavdelingen i Justisdepartementet. Da vil partiet kunne sette i verk små tiltak og endringer som ikke krever lovendring i Stortinget, men som likevel vil ramme asylsøkere.