Begynn i det små – start debatter med venner og kjente. Det kan gjøre en stor forskjell, skriver Kimiya Sajjadi og Sevgi Usein.
Foto: Pixabay
Det er vanskelig, men helt nødvendig, å utfordre etablerte sannheter, skriver Kimiya Sajjadi og Sevgi Usein.
85Shares
Kimiya Sajjadi og Sevgi Usein
Latest posts by Kimiya Sajjadi og Sevgi Usein (see all)

Det eksisterer en mangel på minoriteters debattering av tabubelagte spørsmål i egne miljøer, noe som bidrar til at utvikling i disse miljøene ikke henger i takt med samfunnet for øvrig. Årsaken til at utvikling blir hindret når man ikke debatterer, er at det er gjennom debatt man lærer å reflektere, vurdere og utvikle sine sannheter. Det er derfor viktig at flere minoriteter tør å uttale seg i spørsmål hvor man ser at det er behov for utvikling. 

Redde for økt frykt fra majoriteten

Eksempler på temaer det er store uenigheter om, og få debattanter blant minoriteter som tør å uttale seg om, er graden av selvbestemmelse, æres- og skamkultur og jenters rettigheter. 

Hvorfor er det så vanskelig for de som er uenige i dagens etablerte sannheter å starte en debatt rundt dem? Svaret på dette er sammensatt og komplekst, men basert på det vi har observert er det to årsaker som er fremtredende. 

For det første er det mange som er redde for å bidra til økt stigma og fremmedfrykt fra majoritetssamfunnet, dersom man viser til negative sider i egne miljøer. 

Det er gjennom debatt at man lærer å reflektere, vurdere og utvikle sine sannheter

For det andre er det også mange som er redde for ekskludering og skade fra egne miljøer dersom man uttaler seg kritisk til sine egne. Et eksempel på dette er anonymiseringen av damen som sto frem om negative forhold i moskeen, anonymisert fordi hun følte «frykt for konsekvenser».

Vi minoriteter sitter selv på mange av løsningene

Vi trekker frem disse årsakene til hvorfor det er mangel på debattanter og kritikere, for å vise forståelse for hvorfor det er vanskelig å stå frem. Likevel, må vi også anerkjenne at disse problemene gjør seg gjeldende for alle som noen gang har utfordret etablerte sannheter. Med dette kan vi slå fast at negative konsekvenser og utfordringer ikke er en grunn for å la være å kjempe for en utvikling som kan gagne mange. De som har turt å utfordre slike etablerte sannheter har klart det fordi motivasjonen har vært større enn det negative, ikke fordi det har vært lett. Derfor må vi også finne en slik motivasjon.   

Den største motivasjonen må være ønsket om å skape miljøer hvor alle har det bra og veien dit må skapes gjennom troen på at det kun er vi som kan klare å bidra til denne forandringen. 

Vi som er minoriteter er bedre egnet til å peke på hva som er galt i egne miljøer, og hvordan vi kan løse det. Vi vet best hvordan vi kan appellere og kommunisere med våre egne for å utvikle tankegangen deres. Det er viktig å anerkjenne at de som har det komfortabelt ikke kommer til å starte debatt. Derfor er det viktig at de som er uenige med etablerte sannheter eller misfornøyde med dem selv tar ansvar. Som nevnt tidligere, vil dette være skummelt og vanskelig i starten, men med tiden vil det bli normalisert, slik at det å kritisere og stille spørsmålstegn til det som skjer i egne miljøer vil bli like vanlig som det å kritisere samfunnet for øvrig. 

Snakk og still spørsmål – da er vi i gang

Begynn å debattere! Enten det er i trossamfunnene, med familien og slekta, venner eller offentlig. Hvor og hvordan du debatterer er helt opp til deg. Er det mye du er redd for, kan du enten gjøre det anonymt eller begynne i det små med å diskutere med venner. Det viktigste er at vi begynner å diskutere og stille spørsmål for å få til en positiv utvikling.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.