I arbeidslivet kan svake norskkunnskaper føre til misforståelser, dårlig arbeidsflyt, segregering og manglende kjennskap til sikkerhetsrutiner.
Foto: Amnesty
Hvilken rolle spiller språk og kommunikasjon for inkludering og ekskludering i arbeidslivet? spør forskere ved UiO i dette innlegget.  
100Shares
Forskere ved Universitetet i Oslo
Latest posts by Forskere ved Universitetet i Oslo (see all)

Den nylig publiserte Fafo-rapporten Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet, ser på språkutfordringer hos utenlandske arbeidere som har bodd i Norge i flere år med begrenset eller ingen norskkompetanse. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Språkrådet og retter søkelyset mot arbeidsinnvandrere som er ansatt i bransjer som blant annet bygg og helse. Disse innvandrerne er – i kraft av å være EØS-borgere – hverken pålagt eller berettiget til obligatorisk norskopplæring. 

Både jobb og hverdag hemmes

I rapporten kommer det fram at det kun er 60 % av arbeiderne som vurderer sine norskkunnskaper som gode eller ganske gode, mens resten mener å snakke ganske lite eller ingen norsk. I arbeidslivet kan disse svake norskkunnskapene føre til misforståelser, dårlig arbeidsflyt, segregering, manglende kjennskap til sikkerhetsrutiner og til en ekstra belastning for de som kan språket og som må agere som tolk.

Problematikken strekker seg også ut over arbeidslivet, i og med at store deler av gruppen ikke deltar i samfunnet på samme premisser som de som behersker språket. Dette gjelder både tilgang til grunnleggende informasjon, henvendelser til ulike etater, omgang med naboer og mye annet i hverdagslivet, noe som igjen bremser integreringsprosesser.

De viktige arbeidstakerne med norsk som andrespråk

Nå starter Senter for flerspråklighet (MultiLing) ved Universitetet i Oslo et nytt prosjekt, NorPol: Andrespråkskommunikasjon blant polakker i Norge. Formålet er nettopp å undersøke andrespråkskommunikasjon i arbeidslivet for å kartlegge og analysere forhold som enten hindrer eller fremmer kommunikasjonen mellom polske arbeidsinnvandrere og nordmenn. 

Hvordan prøver nordmenn å tilpasse seg språklig?

Polske arbeidstakere utgjør den største innvandrergruppen her i landet (over 100 000 registrerte) og blir sysselsatt i stadig flere bransjer. I NorPol skal vi se nærmere på kommunikasjon i sektorer som er undersøkt av Fafo, som helse og bygg, men vi vil også nå ut til flere bransjer i tertiærnæringen. Prosjektets resultater vil kunne utvides til å gjelde andre innvandrergrupper, og det er potensiale for flere lignende prosjekter. Dette kan bidra til et mer helhetlig bilde av det norske arbeidslivet, som i stor grad er avhengig av å involvere arbeidstakere med norsk som andrespråk. 

Inkludering i framtiden

Vi vil finne ut hvordan storsamfunnet, arbeidsforhold og hverdagslige relasjoner med nordmenn påvirker polakkers holdninger og motivasjon til å lære seg norsk. Gir for eksempel kulturelle forskjeller utslag i arbeidsrutiner, håndtering av utfordringer og for hvordan kommunikasjonen på arbeidsplassen arter seg? Hvordan gjør polakker seg forstått ved manglende språkkunnskap? Hvordan prøver nordmenn å tilpasse seg språklig?

Kunnskapen som NorPol-prosjektet vil bidra til å framskaffe kan være av betydning for framtidig integreringspolitikk og praksis i forbindelse med inkludering, velferd og trygge arbeidsforhold. 

Rent praktisk kan den også benyttes til å utvikle og tilby opplæring i arbeidskultur og kommunikasjon for de som er ansatt i bransjer med mye menneskekontakt, som for eksempel i helsevesenet.

Mer om forskningsprosjektet NorPol: Andrespråkskommunikasjon blant polakker i Norge

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.