Mens norskfødte barn deporteres fra landet, ber statsministeren folket om å lage flere barn. Det gir liten mening, skriver fire mødre.
Foto: Privat
Lag flere barn!, sier statsminister Erna Solberg oss. Samtidig sendes norskfødte, velintegrerte barn ut av landet, skriver fire mødre i dette innlegget.
348Shares
Emilie Lassen Bue, Lillian Joranger Teigan, Camilla Søby og Jeanett Gundersen Johansen
Latest posts by Emilie Lassen Bue, Lillian Joranger Teigan, Camilla Søby og Jeanett Gundersen Johansen (see all)

Mens befolkningen bes om å lage flere barn, sendes allerede eksisterende barn til uvisshet, usikkerhet og internflukt i landområder med terrortrusler og svært vanskelige humanitære forhold. 

Vi kjenner to av disse barna. Etter fem år sammen i barnehagen, er Delnaz (6) og Khairi (5) våre barns nære venner og lekekamerater. Nå vil Norge sende dem med sine foreldre og ett år gamle søster til Nord-Irak, hvor de som religiøs minoritet vil oppleve store problemer med å etablere seg og hvor internflukt kan bli eneste utvei. 

Forfulgt religiøs minoritet

Delnaz (6) og Khairi (5) er jesidier, en forfulgt religiøs minoritet hvis kultur står i fare for å forsvinne. For bare fire år siden utførte IS et brutalt folkemord mot denne gruppa; menn ble drept og kvinner tatt til fange og solgt som sexslaver.

Dette kan skje igjen. Jesidier har vært forfulgt minoritet i flere hundre år, ikke bare av ekstremister, og de er fortsatt en spesielt utsatt gruppe i Irak. Dette anerkjenner også regjeringen. I budsjettavtalen som ble inngått mellom Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet i desember 2020 står det svart på hvitt at jesidiske flyktninger skal prioriteres som kvoteflyktninger. Nettopp fordi de er blant minoriteter som har det særlig vanskelig i muslimske land.

Til tross for dette henviser Norge, i strid med FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger, sårbare irakiske asylsøkere til de kurdiske områdene i Nord-Irak. Et område der det fortsatt bor mange tidligere IS-tilhengere, og der både sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen for jesidier er svært vanskelig. Dette kan bety at mennesker returneres til forfølgelse – som vil være et klart brudd på Norges internasjonale forpliktelser. At Venstre og KrF lar dette skje når beskyttelse av sårbare asylbarn er en av deres viktigste politiske prioriteringer er utenfor vår fatteevne.

Tønsbergborgere

Delnaz, Khairi og lillesøster Della er født i Tønsberg og vokst opp i Tønsberg. Det er her de har sin tilknytning. De er like stor del av vårt nærmiljø som oss. Barna er like mye skolebarn og barnehagebarn og borgere av Tønsberg som våre barn. Dette anerkjenner også vår ordfører Anne Rygh Pedersen fra Arbeiderpartiet

At Venstre og KrF lar dette skje når beskyttelse av sårbare asylbarn er en av deres viktigste politiske prioriteringer er utenfor vår fatteevne

I Tønsberg har barna sine venner, sine røtter, sine omsorgspersoner og sine trygghetspersoner. Irak er et fremmed land, et land barna aldri har vært i. De rives vekk fra et trygt oppvekstmiljø med nære klassevenner, gode naboer og lekekamerater de har hatt siden de var bittesmå. I Irak venter ikke et hjem, men en svært usikker tilværelse med velbegrunnet frykt for forfølgelse ettersom familien tilhører en religiøs minoritet.

Returneres til trakassering og vold

At hensynet til barnets beste skal være et overordnet hensyn i alle saker som vedrører barn følger av både FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Begge disse konvensjonene er i sin helhet tatt inn i den norske lovgivningen og gitt forrang gjennom Menneskerettighetsloven, og det følger av den norske utlendingsloven at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. I denne saken vurderer UNE at det er best for barna å bli i Norge, men likevel vektes innvandringsregulerende hensyn så tungt at familiens oppholdstillatelse tilbakekalles. 

UNE har mottatt omgjøringsanmodning fra familiens advokat 22.desember 2020, hvor det også er varslet om søksmål mot UNE med henvisning til at vedtaket er ugyldig. 

Familien har fått utreisefrist 31. januar 2021. Offentlig hjelp er kuttet, og familien lever nå på gaver og donasjoner fra venner og bekjente i nærmiljøet. Barnas fremtid kunne vært like lys og håpefull som våre barn sine. I stedet velger Norge,  et land med både kapasitet og ressurser, å sende disse tre små barna ut i uvisse og utrygghet. Hvordan det vil gå med dem, vet vi ikke. Og det vet ikke norske myndigheter. Vi spør derfor – og vi ønsker svar: Kan Erna Solberg, Kjell Ingolf Ropstad og Guri Melby vedkjenne seg en slik praksis og en slik umenneskelig behandling av små barn? 

Vi ber dere – ikke returner sårbare barnefamilier til forfølgelse i Nord-Irak – la Delnaz (6), Khairi (5) og Della (1) bli i Norge! De bør også være Ernas barn.

Denne teksten ble først publisert i Vårt Land og i Tønsberg Blad den 21. januar. Utrop publiserer teksten etter avtale med skribentene. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.