Mange sjåfører og drosjeeiere med innvandrerbakgrunn har ansvar og forpliktelser overfor slekt og familie i opprinnelseslandet, og når inntekten minsker blir bidragene mindre eller uteblir helt. 
Foto:Firuz Kutal
Når jobben erfarne og dyktige taxisjåfører gjør, blir degradert til de grader som nå skjer, er det vanskelig å ha yrkesstolthet, skriver Ingeborg Vardøen i dette innlegget. 
195Shares
Ingeborg Vardøen

Vi kjenner til de såkalte Ali-yrkene. Advokat, lege, ingeniør, yrker mange innvandrerforeldre gjerne vil at deres barn skal ha. Men som i resten av samfunnet er det utallige andre jobber som må gjøres, og som er viktige for at det hele skal gå rundt. En av disse er å kjøre taxi. 

«Fra pene damer på handletur til fulle julebordsdeltakere»

Å kjøre drosje har vært et yrke. Et respektabelt, om ikke alltid like lukrativt yrke. Mange barn av nettopp taxisjåfører har nådd langt på rangstigen i Norge, takket være at foreldrene har jobbet, spart og forsaket. 

Å komme til Norge uten relevant utdannelse betyr ikke at man er uten ressurser. Mange som har kjørt taxi her i Norge har lang utdannelse og arbeidserfaring fra andre land, som ikke passer inn her. 

Å bli drosjesjåfør har vært en måte å forsørge seg og sin familie på. Relevant kunnskap må tilegnes. For å kunne kjøre taxi må man mestre språket, ta førerprøven og før GPS ble tatt i bruk, bestå kjentmannsprøven, som, i alle fall i Oslo, er ganske omfattende. Man skal kjenne gater og veier, stasjoner og holdeplasser, kjøpesentre, kinoer og teatre, parker og idrettshaller, skoler og universiteter. Og så skal man behandle kunder, ikke minst, alt fra pene damer på handletur til fulle julebordsdeltakere; og guide turister. Man skal hjelpe syke og eldre ut og inn av bilen, noen ganger ut og inn av deres egen inngangsdør, man skal være høflig, hjelpsom og tålmodig. 

Degradering av dyktige sjåfører

Mange sjåfører og drosjeeiere med innvandrerbakgrunn har ansvar og forpliktelser overfor slekt og familie i opprinnelseslandet, og når inntekten minsker blir bidragene mindre eller uteblir helt. 

Å komme til Norge uten relevant utdannelse betyr ikke at man er uten ressurser

Med alle de nye drosjeløyvene som nå er gitt, og særlig under pandemien vi er midt oppi, er kundegrunnlaget ikke stort nok til at det går an å leve av å kjøre taxi. Useriøse aktører konkurrerer med de etablerte, og det ser ut til at erfaring og kompetanse ikke lenger er nødvendig, som om hvem som helst som vil tjene litt ekstra kan ta noen vakter. 

Folk i serviceyrker, samfunnsviktige yrker, som nå fremheves som de som får alt til å gå rundt i pandemitiden vi er inne i, bør få arbeide under levelige forhold. 

Når jobben erfarne og dyktige taxisjåfører gjør, blir degradert til de grader som nå skjer, er det vanskelig å ha yrkesstolthet. Jobber skal ikke bare gjøres, de skal gjøres godt, og ikke bare være en slags hobbyvirksomhet. For de som har hatt en travel jobb med både helge- og nattarbeid, er det tungt å måtte sitte og vente på oppdrag i flere timer.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.