Å være kvinne med farge bør være en posisjon man bør feire i stedet for å gjemme seg.
Foto: Unaids
Årets kvinnedag er overstått, men resten av årets dager kan også gjøres til fargerike kvinnedager, skriver Fatima Khan-Shamsi i dette innlegget. 

Debatten rundt kvinners roller og feminisme i disse dager kunne få leseren til å tro at jeg vil starte enda en klagesang, omtrent som mange mennesker jeg ser og hører i disse dager – de som høster berømmelse av dette. Ikke meg!

Inkludering fremfor ekskludering

Det er ikke det at jeg ikke tidligere har blitt lagt merke til som en kvinne av farge og med utenlandsk bakgrunn, men hver gang jeg ble møtt med vanskeligheter, gjorde jeg dem til læring; hver gang jeg ble møtt med utfordringer, konverterte jeg dem til muligheter, og hver gang jeg kom over giftige mennesker som trakk meg ned, valgte jeg å heve meg over det.

Å være kvinne i 2021 burde ikke bety å slå menn. Hvorfor, spør du? Som sagt er det 2021. Selv om det er mange ulikheter kvinner opplever, tror jeg det er på tide at vi slutter å generalisere og heller deler personlige eksempler på vår støtte og respekt i dag. Likevel har det blitt litt fasjonabelt å bli fanget i denne onde sirkelen der kvinner fremstiller seg som svake, som igjen gjør at kvinner som gruppe også tolkes som svake. Det som er mer interessant er at på kvinnedagen hadde noen menn sluttet seg til denne trenden med å ekskludere og se ned på menn, hvilket skaper enda mer ulikhet og skille mellom menn og kvinner. Selv vil jeg alltid velge inkludering fremfor ekskludering.

Et personlig forhold til farge

Jeg tror, litt som Meghan Markle, at å være kvinne med farge bør være en posisjon man bør feire i stedet for å gjemme seg. Det finnes holdninger hun kan ha fremmet som jeg ikke er enig med, men i hovedsak er jeg enig. Jeg er veldig stolt over å være pakistaner som utfordrer stereotypier av kvinner i Norge. I motsetning til mange innvandrere var jeg privilegert som hadde opplevd livskvaliteten i hjemlandet som ikke er så langt fra den i Norge. Vanskelig å tro? I så fall er det på tide at vi slutter å sammenligne et kulturelt asymmetrisk og komplekst land på 220 millioner med et mye mer homogent velferdsland med 6 millioner mennesker. 

Jeg elsker dristige strøk når jeg maler, fordi farge er energi for sjelen

Her i Norge sitter jeg i styret for en ideell organisasjon som heter Beyond Art Oslo, jeg er maler som maler akryl på lerret og filantrop som donerer sin elskede kunst til auksjoner for å gjøre verden til et trygt sted for kvinner, barn og flyktninger.

Så tilbake til poenget mitt: Jeg er en farget kvinne som har blitt støttet av menn hele livet, og noen kvinner også. Jeg har for øvrig et nært forhold til nettopp «farge». Mitt online kunstgalleri, som jeg selv drifter, er rent faktisk kalt ‘Rungg’, hvilket betyr farge på urdu. Og ja, jeg elsker dristige strøk når jeg maler, fordi farge er energi for sjelen – akkurat som kunst, musikk og en tur oppover stien.

Hver dag kan være en kvinnedag hvis vi velger å se det slik!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.