Oslo sentrum har set store løft på miljøfronten, men mye av dette har gått på bekostning av lavtlønnede innvandrere i de østlige bydelene, skriver artikkelforfatteren.
Foto:MDG Oslo
De med lav inntekt og innvandrerbakgrunn lider mest under MDGs miljøtiltak i Oslo, skriver Masoud Ebrahimnejad i dette innlegget.
963Shares

Oslo er byen i Norge som har størst innvandrerbefolkning med ikke-vestlig bakgrunn. Ifølge data fra SSB er arbeidsledighet blant ikke-vestlige innvandrere høyere enn i den øvrige befolkningen. 

En kjøretur i sentrum – nødvendig og lønnsom

Den registrerte arbeidsledigheten blant helt ledige innvandrere lå på 13,7 prosent i andre kvartal 2020. Tilsvarende tall for befolkningen eksklusive innvandrere var 4,9 prosent. Det er innvandrere fra Afrika som har høyest andel arbeidsledige i andre kvartal 2020 med 18,1 prosent. 

Et særtrekk med ikke-vestlige innvandrergrupper er at de som er yrkesaktive i denne gruppen også er overrepresentert blant de lavtlønnede yrkesgrupper. En annen særtrekk ved denne gruppen er at de ofte bor som store og mellomstore familier og har et nettverk av sine landsmenn, venner og slektninger rundt seg. 

La oss forestille oss en familie på 4 eller 5 som har 2 eller 3 småbarn og foreldre i lavtlønnet arbeid, eventuelt arbeidsledige: 

Familien vi bruker som et eksempel bor i en treroms leilighet på Oslos østkant. De er avhengige av å bruke bil for å kjøre barna til og fra aktiviteter spredt rundt i Oslo. De har venner og slektninger i sitt nettverk som også bor i forskjellige bydeler på østkanten. Familiens far har hatt råd til å kjøpe en gammel bil som ikke koster så mye, men det er funksjonelt for å dekke familiens behov for transport. Når de er på besøk et sted i Oslo, klarer de å finne en gratis parkering for den tiden de er på besøk. 

De kjører noen ganger til sentrum av Oslo for å handle på ulike innvandrerbutikker, matvarene de savner fra hjemlandet. Det er godt å ha mulighet for å skaffe seg matvarer man er vant til fra hjemlandet. Det er ofte både store utvalg av varer i store butikker i sentrum og rimeligere priser i forhold til små innvandrerbutikker som ligger rundt i bydelene i Oslo. Så en kjøretur til butikker i sentrumsområdet er selvsagt økonomisk lønnsom for en lavtlønnet innvandrerfamilie. 

Uklar grunn til reduserte utslipp

Da Ap, Sv og MDG tok over makten i Oslo i 2015, ble en rekke endringer innført i byen som har hatt konsekvenser for befolkningen i Oslo. En av de mest omstridte endringene var innføringen av såkalt utslippsreduserende tiltak. I 2015 la de rødgrønne frem en plan for å kutte klimagassutslippene med 50% innen utgangen av 2020. Etter de drastiske og inngripende tiltakene i Oslo, har beregninger fra klimaetaten konkludert med at utslippene kun er redusert med 25 prosent i 2020, sammenlignet med i 2015. 

Hvorvidt dette tallet kan knyttes direkte til klimareduserende tiltak kan også diskuteres. Vi må ta i betraktning at periodevis nedstenging av Oslo grunnet pandemien har forårsaket store reduksjoner i klimagassutslippene i 2020 og ikke nødvendigvis bare de inngripende tiltakene.  

Tiltakene som svir for de allerede vanskeligstilte

Etter endringene i 2015, var byen ikke den samme som før, og mye var ikke så lett tilgjengelig for beboerne i Oslo. Det ble heller ikke en lett og overkommelig hverdag, økonomisk sett, for de dårligst stilte innbyggerne i Oslo, og heller ikke for forretningene i sentrum. Mange forretninger har, enten helt eller delvis, tapt omsetning grunnet manglende parkeringsplasser i sentrumsområdet. 

Parkeringsplassene forsvant og de få parkeringsplassene som ble igjen var så dyre at det ikke er økonomisk å parkere der for å handle på innvandrerbutikker, altså for vår fiktive innvandrerfamilie som er i lavtlønnet arbeid. 

En tur til sentrumsbutikker koster også bompenger, som kanskje ikke er dyrt for noen med litt over gjennomsnittlig inntekt, men det er dyrt for en lavinntektsfamilie.

Det svir for de økonomisk vanskeligstilte i Oslo.

Det blir heller ikke lettere å besøke venner og slektninger da det ikke lenger finnes gratis parkering i nærområdet. Parkeringsproblematikken gjelder ikke bare sentrumsområdet, det gjelder overalt både i østlige og vestlige bydeler. Vi kan forestille oss hvor mye tid og penger det koster for vår eksempelfamilie å kjøre fra Holmlia til Stovner for å besøke en slektning. Altså for at barna deres skal kunne være sammen og familien skal kunne opprettholde sin kontakt med hverandre. Det svir for de økonomisk vanskeligstilte i Oslo. 

Lurt inn i gjeldsfeller

Det verste er at en MDG-politiker som sitter i byrådet, gliser i  ansiktet til de som sliter økonomisk og sier: «Jeg elsker bompenger!»  

Galskapen stopper ikke ved at innvandrere med lavinntekt i Oslo ble påført enda høyere kostnader for tiltakene som åpenbart var en fiasko. For nå fremmer også MDG ved sitt landsmøte forslag om å fase ut salg av nye fossile personbiler og motorsykler innen 2023, nye fossile varebiler innen 2025 og halvparten av nye fossile lastebiler innen 2027.

Folk ble lurt til å kjøpe elbil for å redusere ekstrakostnader som følge av de såkalte utslippsreduserende tiltakene. For de rike i Oslo har ikke dette vært noe problem i det hele tatt. Fra starten av har disse kunnet skaffe seg en ekstra elbil for å kjøre dit de måtte ønske. Denne elbilen har kommet i tillegg til luksusfossilbilen de bruker for lange reiser eller reiser til hytte, fjell og natur der det ikke er lett å lade opp elbilen. 

Men hos de aller svakeste i Oslo, de ikke-vestlige innvandrerne i lavtlønnet arbeid, er dette igjen en felle av ekstra utgifter. Enkelte i denne gruppen har kjøpt elbil for å gjøre hverdagen like lett som før uten å skjønne at de havnet i en gjeldsfelle med høye billån. Vi kan igjen ta for oss den tidligere nevnte familien, som vil kjøpe seg en elbil i håp om at det blir billigere for familien. Familiens far ser at det finnes tilbud ved kjøp av dyre elbiler fra kr. 300 000 opptil kr. 870 000, selvfølgelig uten krav til hverken fast inntekt og/eller stor egenkapital.  

En innvandrerfamilie som ennå ikke har kunnet komme seg inn på boligmarkedet, og bor i en kommunal bolig eller leiebolig og er også avhengig av bil for å dekke behovet for transport. De ser et fristende tilbud på bilmarkedet og takker ja til dette og tilegner billån til en stor sum. Den uheldige konsekvensen er at vedkommende fratar seg selv muligheten for å få kjøpt egen bolig, så lenge han sitter med store billån. 

Er dette en rimelig strategi å presentere nyankomne innvandrere for, som ennå ikke har etablert seg i samfunnet? Å anbefale å tilegne seg store billån for å kunne flytte sin familie rundt i Oslo? 

Det får meg til å lure på om MDG har til hensikt å drive innvandrere med lavinntekt ut av Oslo. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.