– President Macron lover at de nye lovene vil gjør at bokstavtro islam og negative krefter forsvinner fra Frankrike, og med dem også terroren. 
Foto: Amnesty
Kan det være at man blir mer religiøs når man gjemmer seg for å praktisere sin religion, enn når man utøver sin religion i det offentlige?, spør Sophie Matlary i dette innlegget. 
271Shares

«Skoler må først og fremst rette seg etter verdiene til republikken og ikke etter verdiene til religion, og skal utdanne borgere, og ikke troende», sa Macron da han forklarte bakgrunnen for deler av de nye antiseparatisme-lovene, som det stemmes over i det franske senatet.

Loven om sekularisme

Den spesifikke loven han referer til handler om at man ikke har lov til å ha hjemmeskole i Frankrike lengre, da presidenten mener at «altfor mange jenter blir skolert hjemme og bruker mesteparten av tiden i moskeer i stedet». I tillegg skal det innføres en til lov som sier at mødre med barn på skolen som bruker hijab, altså slør, ikke får lov til å delta på arrangementer med barnets klasse lengre.

Den første setningen av den franske loven om sekularisme fra 1905 sier: «Den franske Republikken anerkjenner ikke, subsidierer ikke, og betaler ikke for noen kult». Med andre ord, skiller den franske stat strengt mellom religion og stat, mellom «kult» og kultur, der en kult aldri vil få økonomisk statlig støtte mens kulturelle bevegelser gjerne får det.

Mer «kult-aktig» enn noen gang

Skoler i Frankrike har vært sekulære siden 1882 og sekulære lover er en naturlig del av en sekulær stat. Men disse nye lovene kom likevel overraskende på, og er blitt lunkent mottatt av flere, i både Frankrike, Europa og i USA. Frankrike sine nye lover er unike europeisk sett, da de er såpass inngripende i den individuelle friheten til hver enkelte religiøse person: I et land der ingen som jobber i det offentlige får vise noen form for religiøse tegn, slik som kippa, kors eller hijab, er det nå snart forbudt for enhver muslim under 18 år å gjøre det samme; på absolutt alle offentlige steder. Pussig nok er ortodokse jøder unntatt disse lovene, og kan gå kledd i tråd med jødiske tradisjoner offentlig.

I Frankrike mener den franske presidenten at individets frihet kommer foran alt. Og da snakker han om den franske versjonen av frihet: her finnes det ingen andre former for frihet enn den som den sekulære staten har bestemt.

I Frankrike er det altså ikke slik at min individuelle frihet kan være ulik din frihet, nei vi er alle helt frie, på samme franske måte: litt som en sovjetisk totalitær form for frihet – der staten, paradoksalt nok, bestemmer og kontrollerer over graden av religionsfrihet. 

Om dette er en sunn måte å distribuere religionsfrihet på i samfunnet er usikkert, da praktiseringen av religionen nå trolig kun skjer mer privat, mer lukket, mer strengt og mer gjemt, med andre ord, mer kult-aktig enn før.

Macron lover at negative krefter vil forsvinne

Kan det hende at når man gjemmer seg for å praktisere sin religion, blir man mer religiøs enn når man på en fredelig måte utøver sin religion i det offentlige?

Det er ikke slik at franskmenn ikke ønsker en Gud, eller en tro: spiritualisme og filosofi er viktig, i et land som ga oss de største filosofene, fra Montesquieu til Camus og Descartes.  

Samtidig er det ikke alle former for spiritualisme som aksepteres nå. Noen former for religion og tro skal være helt skjulte ærender. De passer ikke inn politisk. Sekulære verdier som rydder vekk religion, skal sikre at Frankrikes regjering og styresett aldri påvirkes av tro og kulter – og at strenge religiøse krefter blir enklere å håndtere.

Det sekulære konseptet, og med det den sekulære levemåten, ble først og fremst laget for å skille den katolske kirke fra den franske staten. I dag ser det ut til at skillet mest av alt går på å skille islam fra resten. Islam har påvirket mange, for lenge, og for mye, kan det virke som. President Macron lover at de nye lovene vil gjør at bokstavtro islam og negative krefter forsvinner fra Frankrike, og med dem også terroren. 

Frankrike med godt fotfeste i arabiske land

Men det sekulære Frankrikes forhold til islam og til den arabiske verden er nok litt mer komplisert enn som så: Frankrike har som kjent kolonisert og hatt en sterk tilstedeværelse i de fleste arabiske land, og har det fortsatt i dag, ofte på økonomisk og politisk vis. Historisk har dette påvirket migrasjonen av mennesker fra denne regionen til Frankrike, enten som arbeidsinnvandrere, flyktninger eller studenter. Frankrikes muslimske befolkning er derfor på over fire millioner i dag. Videre har Frankrike i all tid deltatt i konflikter i regionen: noen av de blodigste har vært i Algerie på 1950-tallet, i Libanon på 1980-tallet, og i nyere tid, Frankrikes kontroversielle deltagelse i den Libyske borgerkrig. 

Sekulære verdier som rydder vekk religion, skal sikre at Frankrikes regjering og styresett aldri påvirkes av tro og kulter.

For å være et land med såpass lite kulturelt til felles med de arabiske landene, viser Frankrike likevel stor interesse for deltagelse i konflikter i de ofte oljerike muslimske landene.

Nye lover «inngripende i muslimers religionsfrihet»

Samtidig som det er kommet store befolkningen fra Midtøsten til Europa, er det også kommet en rekke utfordringer for den sekulære staten: strenge former for islam, altså streng salafisme – ultraortodoks og bokstavtro islam – har slått rot i landet. Moskeer med imamer fra utlandet som fremmer bokstavtro islam, ofte med donasjoner fra Saudi Arabia, er det blitt flere av. Dette er krefter som er farlige å la vokse frem, i et land som de siste 30 årene kontinuerlig har måttet bekjempe terror innenfor egne grenser.

Når Macron vil innføre nye lover for å bekjempe streng salafisme tar han ikke helt feil, en form for kontroll trengs –  men pussig nok mener mange franskmenn at presidenten med vilje har laget rom for disse ekstreme gruppene. På en slik måte vil han få stemmer fra høyrepopulistene, ved neste valg. For kampen om stemmene er startet: Det er under ett år til neste presidentvalg. 

Macron sier selv at lovene han ønsker å innføre kun kommer som svar på den blodige terroren som har rammet Frankrike fra innsiden. Disse lovene er til for «å sette en fullstendig stopper for ekstrem radikal salafisme i Frankrike». Men er det å forby unge å bruke hijab likevel riktig måte å bekjempe disse negative kreftene på?  Ligger det noe annet bak innføringen av lovene?

Det er riktig at Frankrike og alle andre europeiske land må sette en bremser for ultraortodokse krefter, og mange velgere tenker det samme. Samtidig er de nye lovene ikke riktig vei å gå; flere internasjonale medier har poengtert at lovene er «dramatiske og altfor inngripende i religionsfriheten til muslimer». 

Franskmenn er blitt for franske

Frankrike, som har vært svært hardt rammet av covid-19 med omkring 100 000 døde hittil, og med lange perioder med full nedstenging, er inne i en sårbar periode. Siste meningsmåling, fra mars 2021, viser at Marine Le Pen, politikeren og ytre høyre-forkjemperen er mer populær enn Macron. Kanskje disse tallene kan forklare hvorfor denne svært inngripende politikken til Macron ble lagt frem nå. Dette dreier seg ikke om «slør eller ikke slør», men om stemmer – stemmer som en litt covid-trett og usikker president febrilsk vil sikre seg.

Som elev ved den franske skole i Oslo og som oppvokst med den franske sekulære kulturen derfra, mener jeg at den franske identiteten står ved et veiskille: Nasjonen som tidligere har vært en stor kolonimakt, med en mektig innflytelse så å si overalt, som definerte verdiene Europa er basert på i dag, med et språk som lenge var det viktigste internasjonale språket, henger etter. 

Franskmenn er blitt for franske for et internasjonalt marked og for en internasjonal kultur. De snakker dårlig engelsk. De tilpasser seg ikke, de vil gjøre ting på en fransk måte, og ser helst at andre land følger dem. De skjønner ikke hvorfor USA og Storbritannia er viktigere. Landet, kulturen og mentaliteten er for lukket. Og nå vil Macron attpåtil også definere hva som er de riktige verdiene for flere millioner franskmenn som ikke føler seg helt franske engang.  

Frankrikes strategi virker ikke

Finnes det ikke en annen modell som virker bedre? Kan ikke Frankrike heller innføre de samme lovene for alle? Frankrike kan heller bli mer liberalt, på en sunn måte: finne nye måter å sameksistere på som passer hele befolkningen, istedenfor å føre en dristig politikk som leder til sterkere segregering og sannsynligvis mer sinne og mer terror. For friheten som muslimer, kristne eller jøder i Norge eller i Storbritannia har, finnes ikke i det hele tatt i Macrons Frankrike, og det er synd.

Til sist vil jeg nevnte at integreringsmodellen i Frankrike er ulik den i Vest-Europa generelt, I Frankrike skal man assimileres og «bli fransk», før man er jøde eller muslim. I Norge kan man gjerne være jøde før man er norsk, og den norske stat ønsker ikke å blande seg inn i slike spørsmål. 

Det er en langt større grad av religionsfrihet, personlig frihet og ytringsfrihet som tillates i England eller her i Norge. Og er det kanskje en av årsakene til at det er mindre terror her og?  For ingen land i Europa burde tillate seg selv slik autoritær lovgivning i 2021: Frihet, og individuell frihet til å praktisere religionen sin slik man vil, er viktig for mange mennesker. Slik som man i Norge kan føle seg muslim og norsk, og ikke trenger å være det ene eller det andre, er en slik fungerende identitetsdikotomi viktig.

Hvordan Frankrike skal komme styrket ut av denne perioden når befolkningen politisk, økonomisk og kulturelt er såpass splittet er vanskelig å si, men den «franske metoden» ser ikke ut til å være god nok.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.