Noen barn strever mer med følelser enn andre. Da er foreldrene spesielt viktige personer i prosessen med å hjelpe barnet.
Foto: MedsBla
Barn trenger hjelp til å regulere sine følelser. Det er slik de utvikler sin selvfølelse, skriver Nedre Romerike familievernkontor i dette innlegget. 
18Shares

Hei

Min mann og jeg har to sønner på 4 og 7 år. Det er vår yngste sønn som byr på utfordringer. Han strever med å sove, sitte ved bordet, han vil aldri være alene, og han kan bli veldig sint. Dette er nytt for oss. Hans bror var aldri slik, selv om han jo selvsagt også utfordret oss rundt treårsalderen.

Nå er situasjonen slik at vi ikke orker å ta han med bort på besøk, og familien orker rett og slett ikke å være barnevakt for han. Han er godt fulgt opp på helsestasjonen, de ville henvise han videre, men han kom ikke inn på BUP. Han går i barnehage, der er han noe roligere, men også de er bekymret. Han er ikke mye syk, og utvikler seg ellers fint.

Hilsen slitne og rådville foreldre.

Kjære dere

Jeg skjønner veldig godt at dere blir slitne og rådville av dette. Dere forteller om en eldre bror som ikke har disse utfordringene. Det er bra at dere har erfaring som foreldre, og at dette ikke ble deres første foreldreerfaring.

Hva kan dere gjøre?

Husk at barn (og voksne) er ulike. Noen strever mer med følelser enn andre. Barn trenger hjelp til å regulere sine følelser. Det er slik de utvikler sin selvfølelse. Barn er forskjellige på dette området.

«We are not bad, we feel bad»

Det finnes ikke slemme barn, men det finnes barn som har det vanskelig og som strever. Sønnen deres høres ut til å streve med å regulere følelser, og finne roen i seg selv. Da er det dere som er de aller viktigste personene til å hjelpe han. Tro meg, jeg vet at dette ikke alltid er lett. Som foreldre har dere kanskje forsøkt absolutt alt, fulgt alle råd, og ingenting synes å virke. 

Det er viktig å være klar over at vi alle har ulik personlighet. Kanskje vil gutten deres alltid ha utfordringer av en viss grad, men det betyr ikke at dere har gjort noe feil. Det betyr bare at dere skal tenke litt annerledes, og prioritere litt annerledes. 

Det som er viktig nå er at dere tar en prat med resten av familien, som ikke orker å sitte barnevakt. Når et barn strever slik han gjør så oppstår det mange vonde sirkler. Han får kanskje mange negative tilbakemeldinger, mye kjeft, mange oppgitte blikk, og det aller verste; en familie som trekker seg unna. Dette er tilbakemeldinger som han på en eller annen måte merker seg. Det gjør vondt for han. 

Snakk med han

Hvordan er livet til den yngste sønnen deres? Hvordan har han det i barnehagen? Snakk med de som jobber der. Hva skjer i lek med de andre barna? Dersom det er vonde sirkler her også, har barnehagen et ansvar for å jobbe med dette, sammen med dere. Du skriver at han utvikler seg fint, og da regner jeg med at han også har et språk tilsvarende alder. Barn i denne alderen har ikke et avansert språk, slik at de har ord for alle følelser. Der kan dere hjelpe han ved å si for eksempel: Det ser ut som du er lei deg nå? Stemmer det? Ble du sint da dette skjedde? Var du redd da du var alene? Dette er en måte å lære han å sette ord på følelsene, og det gjør at han blir bedre til å regulere seg selv.

Planlegg tiden

Fordel oppgavene mellom dere, slik at én kan konsentrere seg om han. Når vi har mye som skal gjøres samtidig, blir vi lett stresset, og da tåler vi mindre. Del opp tiden slik at dere har kortere, men mer meningsfull tid sammen med han. Når dere er tett på han, så har dere større mulighet for å se hva som kan utløse vanskelige situasjoner. Hva skjer rett før en reaksjon? Legge merke til hva han strever med, og hvordan han reagerer på andres adferd mot han. Kanskje oppdager dere noe dere ikke har lagt merke til tidligere. 

Det finnes ikke slemme barn, men det finnes barn som har det vanskelig og som strever

Ved å dele tiden litt mer mellom dere, får dere mulighet til å opparbeide et større overskudd. Da tåler dere mer også. Bytt på ansvaret for leggetid og netter. Når du vet at du har en kveld «fri», tåler du mer. Dette kan skape bedre sirkler av samspill.

Alle som er rundt et barn har betydning for at barnet skal ha det bra. Kanskje orker ikke familien en hel helg, men hva med én time? En time der de kan gi på positiv oppmerksomhet er bedre enn en helg med mye kjefting og fortvilelse.

Tett kontakt med barnehage/skole

Det er avgjørende at dere har god kontakt med barnehagen, slik at dere er enige om en felles måte å håndtere det på. Da vet dere også hva som har skjedd i barnehagen, og de vet hva som skjer hjemme. Barnehagen/skolen er en læringsarena for samspill og utvikling, så spill på lag med dem, og ikke vær redd for å be om hjelp. 

Systematikk og kontinuitet er viktige stikkord i dette arbeidet. Uten dette blir det tilfeldigheter og litt av- og på jobbing, og det hjelper sjelden. Det er krevende, men gir ofte resultater.

Til slutt: Dersom bekymringen ikke blir mindre til tross for gode måter å håndtere dette på, be om fornyet vurdering fra BUP.

Lykke til med det viktige arbeidet dere gjør, og husk at dere også kan oppsøke familievernkontoret for veiledning rundt dette.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.