Filippinere i Norge har kommet til landet av mange årsaker. I starten var mange sjøfolk som hadde jobbet på norske skip, og senere kom deres ektefeller. Filippinere i Norge har ofte høyere utdannelse, og mange jobber innen helsevesenet. (Kilde: Wikipedia)
Foto: Philippine Airlines, 1979
Mistenksomheten asiatiske og russiske kvinner møter i Norge gir kvinnekampens ideer om likhet og likeverd en ganske så hul klang, skriver Terje Carlsen i dette innlegget.
240Shares

«Det vanskeligste med å være et resultat av norsk far og thai mor, er å måtte leve med hvor stigmatisert det er», sa Monica Goksøyr (30) til VG forrige helg. Barn av thainorske ekteskap får høre at mora er thaihore allerede i skolegården. Hvordan kom vi dit?

Mennesket – en opportunist

Hvor har du kjøpt henne? sa en levangsbygg jeg møtte for 7 år siden utenfor Kiwi. Det er respektløst overfor dama mi og det er respektløst overfor meg. Det er spillteorien i praksis. Når det ikke oppleves noen kostnader forbundet med å si sånt, kjører man på. De svarte har sin black lives matter, asiatiske kvinner og menn som er gift med dem har ingen «lives matter»-aksjon. Derved er det kostnadsfritt å buse ut. Samtidig kan en vinne anerkjennelse og status i kameratflokken på slike utsagn.

Men jeg må skuffe levangsbyggen, jeg har ikke kjøpt dama mi. Vi møttes på en ganske så prosaisk måte, på handletur på Kooperativen. Kona mi hadde da bodd i Norge i over tretti år. Dessuten var og er hun ikke til salgs; hun har hele tiden arbeidet og tjent sine egne penger på vanlig vis. 

Men hvorfor er det blitt slik, at folk sier sånne ting? For det første må jeg si at Nordahl Grieg tar feil i Til Ungdommen når han skriver at «Edelt er mennesket». For det er det ikke, det har en rad psykologiske eksperimenter vist, som Milgram-studien. Robert Axelrod (1980) viser at mennesket er opportunist, det følger strømmen. Mennesket gjør altså det som tjener dem best.

«Byrden» med å kolonisere Østen

For det andre, stereotypien av den asiatiske kvinnen slik den er fremstilt i filmer som The Green Berets, Platoon og en rekke andre filmer om Vietnamkrigen er at hun er en prostituert og at det rettferdiggjør en nedlatende holdning overfor henne. 

Kilden til dette synet stammer fra tiden under Page Act i 1875 og fortsatte i scener som der Lin i The Green Berets prostituerer seg som en del av plottet for å fange General Thi. Man fremstiller det altså sånn at asiatiske kvinner bruker kroppen sin for å nå de målene de har. 

Rettferdiggjøringen av en slik orientalisme er materialisert i diktet, The White Mans Burden, av Rudyard Kipling, altså at den hvite har rett/byrden med å kolonisere Østen for å bringe dem opp på et høyere sivilisatorisk nivå, i dette tilfelle Filippinene. Covid-19 har gitt ytterligere materiale til brennmerkingen.

Filippinere møter norsk kvinnesak på 1980-tallet

Det er i en slik kontekst en må forstå det tog av kvinnesakskvinner som møtte på Oslos tidligere flyplass Fornebu med store plakater der det sto skrevet med tusj: «Nei til sexhandel», da min kjære Minda kom til Fornebu sammen med en andre filippinske kvinner sommeren 1986. 

Man fremstiller det altså sånn at asiatiske kvinner bruker kroppen sin for å nå de målene de har

I Dagsrevyen og på førstesidene i VG, Dagbladet og Aftenposten kunne man se oppslag som gikk ut mot brevkontakten som foregikk mellom filippinske kvinner og norske menn. KrFs ungdomsbevegelse signaliserte at de ville ta saken opp med moderpartiet, for å skape en front mot det de kalte kvinneundertrykkende virksomhet, meldte Aftenposten.

Likhet og likeverd står sterkt i Norge – for noen

For en del norske kvinner er asiatiske kvinner truende, fordi de oppfattes som hyperseksuelle. For den kulturelle og sosiale diskrimineringen av asiatiske jenter handler dypest sett om økologiske lover. Prisen eller verdien på norske kvinner som seksuelle partnere faller naturligvis når tilbudet på kvinner generelt øker. Det forklarer trolig holdningene og språkbruken om asiatiske damer. Mennene på sin side må, for å være innenfor, simulere at de er av samme oppfatning som kvinnene.

Men hvor er de samme kvinnesakskvinnene når det er snakk om kvinneundertrykkende praksiser i kulturer fra Afrika og Midtøsten? Det holder de seg vekke fra. Fordi disse kvinnene er ikke truende i sin seksualitet, fordi disse kvinnene holdes i sjakk av sine fedre, mannlige søsken og ektemenn og konkurrerer ikke om norske menn. 

Likhet og likeverd er sagt å være bærende ideer i det norske samfunn. Men den mistenksomheten asiatiske, og kanskje også russiske kvinner møter, avdekker at det også finnes en inegalitær undertekst som det ikke snakkes høyt om.  

Den oppsummeres best i Alf Prøysens vise, «Griskokktrøsta»: «For vi skal villig glømme du er grishusknøl, men det på en betingels’: Du ska kåmmå hau det sjøl!»

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.