Befolkningen i Afrika er ung, og åpen for innovasjonen som trengs for å forvandle økonomiske og kulturelle forhold. Her fra et prosjekt med solcellepaneler i Rwanda.
photographer: United Nations, Rwanda
Norge har lang tradisjon for energiproduksjon. I dag kan også Afrikas unge gründere komme til å spille viktige roller innen denne sektoren, skriver Ingeborg Vardøen i dette innlegget.
347Shares

Jeg sto på fortauet og snakket med en ung afrikaner. Etter en lang og mørk vinter hadde solen endelig begynt å varme litt. Min automatiske reaksjon var å stå slik at jeg fikk best utbytte av den, mens afrikaneren, like automatisk,  trakk seg inn i skyggen. Det ble ganske komisk, vi trakk i motsatt retning. Forholdet vårt til solen var tydelig betinget av forskjellig erfaring. 

Revolusjon i matvareproduksjonen

Jeg var nylig i Rjukan, der solen er borte halve året, siden byen ligger i en dyp dal mellom høye fjell som sperrer for sollyset. Jeg var der midt på sommeren og byen var badet i sol, gatene var travle, utekafeer og restauranter var fulle av mennesker, som i andre norske byer i sommerhalvåret når solen skinner. Vanskelig å forestille seg byen om vinteren, uten en eneste solstråle. Så hvorfor har folk slått seg ned her, og fortsetter å bo her?

I det 19. århundre hadde folk fra dalen emigrert til Amerika, men en framsynt og visjonær entreprenør, ingeniøren Sam Eyde, så muligheter her. Han ville bruke den mektige Rjukanfossen til å «gjøre gagn for menneskeheten», og kjøpte fossen i 1903.

Sammen med professor Kristian Birkeland grunnla han Norsk Hydro i 1905. Med nitrogen og kalk produsertes kunstgjødsel som ble, og fremdeles blir, eksportert over hele verden, og revolusjonerte verdens matvareproduksjon.   

Norge ut av fattigdommen

I 1915 sto verdens største kraftverk ferdig i Rjukan. Rjukanbanen hadde allerede vært i gang siden 1909 og sørget for togforbindelse, og i løpet av få år var byen, en nøye planlagt industriby med 10 000 innbyggere, en realitet. Her var kirke, sykehus, bibliotek, og forsamlingslokaler. Byen var den mest moderne i landet på den tiden, Eyde hadde studert og var levende opptatt av arkitektur; husene hadde  innlagt vann og strøm og telefon. 

Allikevel var rangstigen tydelig. De enkleste arbeiderboligene lå nederst i dalen og  ingeniørboligene lenger oppe der solen kom først om våren. Byen er nå på UNESCOs liste over verdensarvsteder. 

Tungtvann, et biprodukt av gjødselproduksjonen, var viktig i kjernekraftforskning, og tyskerne, som okkuperte Norge under 2. verdenskrig, ville gjerne ha tilgang på dette. Sabotasjeaksjonen i Rjukan, som kan ha avverget en atomkrig, ble kjent blant annet i filmen The Heroes of Telemark

Norge gikk fra å være et fattig land til å bli det rikeste på hundre år, takket være utnyttelsen av vannkraft, som vi har masse av. 

Solen og lyset påvirker oss

Sol, derimot, er det mindre av, og i Rjukan manglet den halve året. Dette ville Sam Eyde gjøre noe med, og bygget en taubane som tok befolkningen opp til toppen av fjellet, til gode for både mental og fysisk helse. Han hadde også planer om å lage et speil som skulle reflektere solstrålene og sende dem ned til byen, men det skulle ta hundre år før dette ble en realitet. I 2013 ble tre speil installert  450 meter oppe i fjellsiden over bysentret, og solen reflekteres ned til torvet, nøye kontrollert av datamaskiner  som følger solens gang over horisonten. Dette er det eneste sted i verden som har tatt denne teknologien i bruk, og det er en turistattraksjon, i tillegg til gleden byens nå i overkant av 3000 innbyggere, har av den. 

En spøk man hører er at den eneste ulempen er at isen på skøytebanen smelter! 

Så en stor del av Norges rikdom er bygget på vann, og tilgang på vann tar vi som en selvfølge. Sol, derimot, har vi mindre av, og verdsetter den desto mer. Når meteorologen i Norge spår såkalt pent vær betyr det sol, mens min venninne fra Etiopia gledesstrålende forteller om godt nytt fra hjemlandet; det regner!

Hva gjør solen, eller mangel på sol, med oss? Om vinteren gjør solmangel oss trøtte og slappe i kroppen, påvirker også humøret, og kan føre til depresjon. Mørketidsmedisin er et begrep, lysterapi tas i bruk, samtidig som vi spiser d-vitaminpiller og drikker tran.  

[…] En slik velstandsvekst kan ikke skje uten en massiv vekst i energiforbruket. Og her kommer solen inn. 

I vinterhalvåret drar alle som kan til varmere land for å slikke sol, fjellpåsken skal helst være solfylt, og uteblir solen her en sommer kompenserer vi med solturer da også. En fin sommer er en sommer der nordmenn kan sole seg, bade, og helst «få farge». For de av oss som allerede har mørk hud er det faktisk enda viktigere å få sol på hele kroppen, jo mørkere hud man har, jo mere sol skal til for å produsere nok vitamin D, som kroppen trenger for å holde seg frisk. 

Nordmenn er ikke kjent for å være utadvendte, vi anses for å være vanskelige å bli kjent med for folk utenfra, og ikke av de lystigste, i alle fall i edru tilstand. Mange har bemerket at vi er annerledes om sommeren, mer åpne, glade og blide. Solen og lyset påvirker oss. Noen har for mye, andre for lite. Solen, som har vært dyrket i gresk, romersk, egyptisk og kinesisk, så vel som norrøn mytologi, kan også være ubarmhjertig. Solen gir liv, og kan også ta liv. 

Ikke forfulgt, men likevel drevet på flukt

Når vi ser bilder fra land der solen skinner halve døgnet, ser vi enten masse blide fjes, særlig hos barn, eller det totalt motsatte, utmagrede og sultne mennesker på flukt, i sviende sol.

Hete og tørke truer både menneskeliv og matprouksjon i store deler av verden, rundt 20 millioner mennesker er fordrevet på grunn av naturkatastrofer, og FNs klimapanel anslår at tallet vil stige til hele 200 millioner mot slutten av dette århundret. Foreløpig er 95% av disse internt fordrevne, men flere søker seg til byene, som blir overbefolket, og vil etter hvert også søke lykken i mindre utsatte regioner, som for eksempel Europa. I Flyktningkonvensjonen er en grunnleggende faktor forfølgelse. De såkalte klimaflyktninger er ikke forfulgt, men likevel drevet på flukt. 

Unge i Afrika er klare

I følge FNs såkalte millenniumsmål skal verdens fattigdom reduseres med femti prosent i løpet av ti år. En slik velstandsvekst kan ikke skje uten en massiv vekst i energiforbruket. Og her kommer solen inn. 

Store deler av Afrikas befolkning er uten tilgang på strøm. Solceller kan være en løsning. Er det noe Afrika har nok av, er det sol. Der solceller er i bruk, har det ført til rent vann, utvidet skoletid, TV-titting og flere muligheter for å utføre arbeid på kveldstid. Teknologien er ganske enkel, og dyr infrastruktur er ikke nødvendig. Likevel er det ikke så utbredt som det burde være, både av kulturelle grunner, og av politiske og økonomiske grunner. Gammel vane er vond å vende, vedbrenning  foretrekkes fremdeles av mange, (med avskoging som følge), og myndigheter vil ofte ha kontroll over ressursene. 

Utallige bistandsprosjekter har vært gjennomført med varierende resultater, og europeiske, blant annet norske, selskaper ser muligheter for å utnytte solen i Afrika og Midtøsten, og gjør store investeringer. Det snakkes til og med om muligheten for å importere kraft herfra til Europa, nok en forretningside for å utnytte Afrikas ressurser. 

Europas del av verdens befolkning er halvert siden 1960, fra 22 til 9%. På Afrikas enorme kontinent – Kina, India, Europa, USA og Japans landmasser ville alle ha fått plass her – øker befolkningen dramatisk, og forventes å nå 3 milliarder om femti år, mens det fremdeles vil være romslig plass til alle. Ved slutten av dette århundret vil 40 % av verdens befolkning bo i Afrika. 

For første gang i moderne historie vil mye av verdens økonomiske aktivitet trekkes mot Afrika. Befolkningen er ung, og åpen for innovasjonen som trengs for å forvandle økonomiske og kulturelle forhold. 

Den nødvendige revolusjonen innen jordbruk, industri og teknologi som forutses av økonomer, vil føre til økt investering utenfra, og vil kreve enorm innsats fra den stadig voksende befolkningen. Afrika er full av gründere, Kenya er verdensledende på fintech, og hadde begynt med pengeoverføring på mobil lenge før vi i Norge hadde hørt om Vipps. 

Ny innovasjon gir håp

Den industrielle revolusjonen krever energi, karbon-nøytral solenergi er et opplagt valg, og klimaforandringer gjør at utfordringen med å skaffe mat til Afrikas befolkning vil kreve en ny tilnærming. Det eksperimenteres med kunstgjødselproduksjon, forskjellig fra Norsk Hydros, som gir store utslipp og bruker vannkraft som kunne benyttes i Norge, mens Afrikas egen ressurs, solen, kan være kilden som skaffer næring til matproduksjonen, såvel til all annen aktivitet som utvikler kontinentet. 

Birkeland og Eyde bidro til forbedret jordbruk og økonomisk vekst i store deler av verden, tidene forandrer seg, raskere enn vi kunne ha trodd, og nye gründere og innovatører vil ha nye ideer for å tilpasse seg den nye virkeligheten, og gjøre gagn for menneskeheten.     

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.