Tall fra SSB viser at norsksomaliere er over gjennomsnittet tilfredse med livene sine, og en av årsakene kan være stødige sosiale nettverk og derfor få utfordringer med ensomhet.
Foto: Statistics Canada
Til tross for de store kontrastene mellom Norge og Somalia, «går det seg til» for somaliere i Norge, forteller Ingeborg Vardøen i dette innlegget. 
1K+Shares

Norge har mer enn 43 000 innbyggere med somalisk opprinnelse, og av disse er cirka halvdelen født i Somalia. Av de som er født i Somalia er de aller fleste kommet hit som asylsøkere eller flyktninger, eller som gjenforente med disse – siden slutten av 1980-tallet. Bortsett fra en håndfull som kom hit som studenter og sjømenn, var det ingen somaliere i Norge før dette, og Somalia var et land de fleste visste lite om. 

Italiensk koloni og britisk protektorat ble Somalia – før ny deling

Som et resultat av borgerkrig og uro, tørke og naturkatastrofer, flyktet mange ut av landet, og noen kom så langt som til Norge. I tiden fram til regjeringens kollaps i 1991, og årene etter, utgjorde somaliere en stor andel av mennesker som har søkt beskyttelse i Norge.

Somalia besto av den tidligere italienske kolonien i sør, og det britiske protektoratet Somaliland i nord. Det er ikke noen etnisk, religiøs eller vesentlig språklig forskjell mellom innbyggerne i de to områdene, men historien er forskjellig. Etter frigjøringen i 1960, da italienerne og britene trakk seg ut, ble de to områdene forent som republikken Somalia. 

Mange i Somaliland i nord var etterhvert misfornøyde med sammenslåingen, og da regjeringen i Mogadishu falt i 1991, erklærte Somaliland seg som selvstendig republikk, etter mange år med motstandskamp. Selv om Somaliland ikke er internasjonalt anerkjent, har de holdt fast på dette fram til i dag. Det tidligere Somalia er altså delt i to. 

Halvdelen av nordmenn med somalisk bakgrunn født i Norge

De første somaliere som kom til Norge som flyktninger og asylsøkere kom av samme årsak, de flyktet fra Siad Barres diktatoriske regime, enten de kom fra nord eller sør. Av historiske og politiske grunner var de likevel en delt gruppe, og forskjellige forhold innen Somalia ble også lagt til grunn i behandling av asylsøknader og innvilging av opphold. 

Ettersom forholdene i Somalia og Somaliland har utviklet seg forskjellig, har det også vekslet med hensyn til hvem som har fått oppholdstillatelse, mens antall som har fått familiegjenforening er nokså stabilt.

Halvparten av etniske somaliere i Norge er født her, og hele 92 prosent når vi ser på gruppen som er 19 år eller yngre (SSB, 2021). 

Stadig flere fullfører videregående

Prosenten av somaliere som har fullført høyere utdannelse er liten, hovedsakelig fordi somaliere i Norge er unge, slik at de ikke har nådd en alder der det er naturlig å ta høyere utdannelse enda. De fleste somaliere under 19 år er enten i barnehage, går på grunnskole, ungdomsskole eller videregående skole, og har heller ikke nådd sysselsettingsstatistikken. 

Samlet har de fleste norsk-somaliere relativt kort fartstid i Norge – sammenlignet med andre innvandrergrupper, men av de som er her er, som nevnt, mange unge og født i Norge. Derfor forventes store forandringer i kommende år, både på utdannings- og arbeidsfronten, etter hvert som de unge norsk-somalierne kommer ut i høyere utdannelse og på dertil hørende arbeidsmarked.

Til tross for en storstilt alfabetiseringskampanje på 1970-tallet har antall analfabeter i Somalia sjelden vært mindre enn 60 prosent. Statlige skoler har i stor grad vært fraværende, og nivået i private skoler, som bare de med best økonomi har hatt råd til, er høyst varierende. Med det utgangspunktet sier det seg selv at utfordringene for mange på det norske arbeidsmarkedet er enorme.

Her er det dog interessant å merke seg at unge med somalisk bakgrunn raser oppover på statistikken over minoriteter som fullfører videregående skole. Noe har selvfølgelig med den tidligere nevnte unge befolkningen i dette segmentet, som ikke hadde nådd alderen for videregående utdannelse, men tallene er likevel oppløftende: I 2004 lå norsksomaliere på fjerdeplass blant minoriteter som fullfører videregående utdannelse, og i 2018, 14 år senere, lå de på førsteplass. 

Somaliere i Norge er mer politisk aktive enn andre

Somalierne er ansett for å være dyktige handelsmenn, men arbeidserfaringen de har fra hjemlandet er ikke nødvendigvis lett å tilpasse her, og både kvinner og menn som har vært aktive i den uformelle sektoren i Somalia og Somaliland opplever møtet med det norske byråkratiet som vanskelig. 

Likevel åpnes det stadig nye småbutikker, syverksteder og lignende, særlig av kvinner, som ikke gir opp, og somaliere er etterhvert representert i de fleste yrker, som lærere, sykepleiere og andre helsearbeidere, farmasøyter, sosionomer og forskere, og en vanlig kombinasjon er tolk og drosjesjåfør. 

Selv om færre kvinner enn menn er yrkesaktive, er det likevel somaliske kvinner som gjør seg mest bemerket i media, flere kvinner er journalister, utgir diktsamlinger og bøker, og deltar i offentlig debatt. Som den første etniske somalier sitter nå Marian Hussein på Stortinget, og somaliere er representert i lokalpolitikken over hele landet, over halvparten er kvinner. 

Både kvinner og menn som har vært aktive i den uformelle sektoren i Somalia og Somaliland opplever møtet med det norske byråkratiet som vanskelig

Somaliere er en av de mest politisk aktive minoritetsgruppene i Norge, og den med størst valgdeltagelse, også blant kvinner, som overgikk menn med 7 prosent ved valget i 2017. 

Usedvanlig fornøyde 

En undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2018 viste at 66 prosent av somaliere var meget fornøyd med å bo i Norge, mest av alle innvandrergrupper, og mer enn nasjonalt gjennomsnitt, som var 42 prosent.

Dette er overraskende, tatt i betraktning gjennomsnittsinntekt, vanskelige boforhold og et anstrengt forhold til barnevernet – men det er altså andre faktorer som spiller inn.

I ovennevnte undersøkelse, kan kan man lese at somaliere «oppga å ha færre psykiske og fysiske plager og å være mindre ensomme enn andre minoritetsgrupper, og fremkom ellers også som lykkeligere enn det norske gjennomsnittet overhodet. Forsker Kjersti Stabell Wiggen i SSB mente at den større tilfredsheten blant annet kunne tilskrives en høyere uttelling på ‘myke verdier’ – de hadde et tilfredsstillende sosialt nettverk, var lite plaget av ensomhet og følte stor tilhørighet til det norske samfunnet. En annen mulig årsak ble antatt å være lavere materielle forventninger grunnet krigs- og fattigdomsbakgrunn.

Ødeleggende mediefokus

I forhold til prosentandelen somaliere i befolkningen, har de fått mye omtale i media, mye negativt og problemfokusert. Negative holdninger mot innvandrere som uttrykkes i media er ingen sjeldenhet, men somaliere har fått mer enn de fleste. 

Når en suksesshistorie kommer fram, er det ansett som utypisk og ikke representativt, noe som gjør at mange kvier seg for å uttrykke seg offentlig. De få som gjør det, som Sumaya Jirde Ali og andre, blir ikke behandlet som selvstendige individer med rett til egne meninger, men trakassert og hetset og holdt til ansvar for alt som betraktes som galt innen deres kultur og religion. 

En rapport fra IMDI  i 2009 viser at «somaliere fikk mer oppmerksomhet med negativ vinkling enn andre, noe som skygger for det normale og dagligdagse.» 

De yngre føler større tilhørighet til Norge

Somaliske familier kan skille seg fra norske ved at de ofte har flere barn og mindre plass. Av dette følger ikke at de føler mindre omsorg eller har færre ambisjoner for sine barn. Statistikken viser jo at nye generasjoner er bedre tilpasset og tar igjen andre grupper som har vært her lengre. 

Omtrent hver tredje somalier bor i Oslo og Akershus, de andre er spredd utover i landet, noe som har en positiv virkning på integreringsprosessen. 

Somaliere er den største gruppen som søker og får innvilget norsk statsborgerskap i de senere år. Båndene til det opprinnelige hjemlandet er likevel sterke, og flere og flere vurderer og forsøker å reise tilbake, for kortere eller lengre perioder. 

Så usikre som forholdene fremdeles er, er det ikke, for de fleste, forsvarlig å ta med barn og unge, ei heller for ferieopphold, men noen våger, og særlig blant den eldste generasjonen, som nå er pensjonister, har noen helt eller delvis returnert. Selv om mye er forandret i løpet av mer enn tretti år er det likevel «hjemme» for noen.

Yngre generasjoner føler større tilhørighet til Norge, og verdsetter og utnytter mulighetene de har her til utdannelse og i arbeidslivet . 

«Det går seg til», som det har gjort for andre grupper med lengre botid i Norge, og somaliske stemmer blir snart å høre i alle fora. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.