Foto: Grapevine
- Ytringsfrihet og sunn debatt blir til heksejakt - 23.04.2022
Mitt opprop til det norske samfunnet i dag er: – Jeg vil gjerne be alle om hjelp til å unngå at koranbrenningsdebatten eskalerer til vold.
Unødvendig og urimelig å brenne religiøse skrifter
Det er lov å brenne hellige bøker i Norge. Og en skal være glad for at det er rom for en slik ytring i et demokrati. Men det jeg lurer på er, har vi noe legitimt behov for å praktisere dette i samfunnet vårt i dag, slik Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) gjentatte ganger gjør eller gir uttrykk for at de vil gjøre?
Det virker som SIAN er mer på en heksejakt enn noe som er en reell sikkerhetstrussel.
Det finnes jødiske skrifter som lover jødene land. Hvis Palestina-sympatisører skullebrenne disse skiftene utenfor synagoger på deres helligdager, for å demonstrere mot okkupasjonen, ville det vært like unødvendig og urimelig. På en dag der helt vanlige mennesker med familier er kommet for å delta i en gudstjeneste. En slik opplevelse ville vært ubehagelig og krenkende for helt vanlige mennesker i det mosaiske samfunnet.
Menneskerettighetsforkjempere står heller ikke utenfor templene til hinduene og brenner bilder av deres guder for å demonstrere mot brudd på menneskerettigheter, for eksempel begått av den sittende regjeringen i India. Hadde noen gjort det, hadde det igjen vært en enormt ubehagelig opplevelse for fredelige hinduer som skal til tempelet for delta i sine ritualer.
SIAN vil strekke strikken
Når SIAN nå har begynt med å oppsøke moskeene rundt i Norge ved fredagsbønnene er det truende for de som er til stede. Ikke bare truende, men også krenkende for både deres frihet og trygghet til å kunne leve som muslimer i hverdagen sin. Norske muslimer opplever det som et angrep på deres frihet til å praktisere deres religion uten å trakasseres fra det som kun kan karakteriseres som en rasistisk gruppering. Og når SIAN dukker opp i små gjenger og brenner koranen utenfor muslimenes hellige hus, vil nok mange si seg enige med meg i at det er snakk om en provokasjon. De har altså ikke til hensikt å fremme ytringsfrihet.
Tidligere har kanskje enkelte kjent på en viss likegyldighet til gruppen fordi man selv kunne velge hvorvidt man ønsket å konfrontere dem der de møttes for å demonstrere, men nå oppsøker de altså muslimenes gudshus – en radikalt vanskeligere situasjon der muslimer blir tvunget til å møte organisasjonens medlemmer ansikt til ansikt.
Hva blir neste, dersom de ikke oppnår konfrontasjoner gjennom provokasjonene vi ser nå? For dette handler selvfølgelig ikke lenger om å brenne en bok, verken for SIAN eller muslimer: Nå handler det for SIAN om å strekke strikken og seg hva som skal til for at muslimer slår tilbake.
Vi skal ikke akseptere denne heksejakten på en minoritet i Norge lenger nå. Rasister skal ikke kunne oppsøke gudshus og krenke menneskers rett til å praktisere sin tro i fred. Folk og myndigheter bør sammen gjøre seg bevisst om en klar skillelinje mellom demonstrasjoner og heksejakt.
Utrops debattredaksjon er kjent med skribentens identitet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
