Det er ikke snakk om at jøder skal ha mer fri enn andre. Det er snakk om at man skal ha en rett til å innarbeide fridager, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Mister Snacks
Vi kan med fordel åpne for muligheten til å innarbeide flere fridager enn i dag, og slik sikre friheten til egen religiøs praksis, skriver Ervin Kohn i dette innlegget. 

I den norske kalenderen har vi 12 offentlige fridager. Vi har 10 religiøse (kristne) helligdager og 2 nasjonale høytidsdager (1. mai og 17. mai). Både Sverige og Danmark har 13 offentlige fridager. At Sverige ikke har stengt Skjærtorsdag blir ofte trukket fram. Til gjengjeld har Sverige både Midtsommer 25.6. og Allehelgens dag 5.11. som offentlige fridager. 

Fellesskap rundt offentlige fridager

Selv et så sekulært land som Frankrike, som har et så angstbitersk forhold til sitt skille mellom kirke og stat at de har et eget navn på det; Laïseté, har sin kalender knyttet til de kristne helligdagene. Frankrike har ikke bare Kristi himmelfartsdag som offentlig fridag, men også Maria himmelfartsdag 15. august.

Unge Venstre har foreslått å omgjøre 5 av de religiøse helligdagene våre til personlige fridager. Fridager som den enkelte disponerer selv. STLs generalsekretær har støttet forslaget og kan godt tenke seg å putte de 5 dagene i en personlig helligdagspott til fri benyttelse. 

Selv om jeg har sympati for begges argumenter, er jeg skeptisk til å endre den norske hellig- og høytidsdagskalenderen. For det første har vi ikke for mange fridager, som mange tror. Vi har faktisk færre enn både Sverige og Danmark. For det andre er det viktig at vi som samfunn er felles om offentlige fridager. Tenk bare på elever og lærere i skolen. Lærere er svært bundet av felles fridager og arbeidsdager.

Brudd på religionsfrihet

Unge Venstres forslag vil imidlertid løse et problem som staten har med jødiske religionsutøvere. Jødisk lov forbyr arbeid (kjøring, sykling, buss, trikk, skriving, tegning, bruk av strøm, etc.) på sabbaten og 13 andre helligdager. På noen helligdager, som hanukka og purim er det tillatt å jobbe. Jeg husker godt da vi fikk lørdagsfri i skolen i 1973. Jeg gikk i 2. gym. (2. videregående) Hele skoleløpet frem til da var ganske problematisk for meg, med tanke på lørdagene. Det ble lettere å være jøde i Norge i 1973, men fortsatt ikke helt problemfritt. 

Det finnes ulike måter å løse problemet på. Uten å endre den norske hellig- og høytidsdagskalenderen.

De 13 helligdagene med arbeidsforbud faller ikke alle på arbeidsdager. Ca. halvparten faller på dager som allerede er offentlige fridager, som lørdager og søndager. Dermed står vi i gjen med et eller annet sted mellom 6-7 jødiske helligdager som faller på vanlige arbeidsdager. Dette er for de fleste ikke noe problem. Dvs. jødiske arbeidstagere i privat sektor. I deler av offentlig sektor derimot er det ikke alltid like lett for arbeidsgiver å være fleksibel. 

Hvilket problem er dette for staten? Problemet er de internasjonale menneskerettighetene, De europeiske menneskerettighetene og Grunnlovens §16 som sikrer alle mennesker i Norge fri religionsutøvelse. Den nye Lov om Tros- og Livssynssamfunn (Trossamfunnsloven) gir ikke-kristne rett til å innarbeide 2 dager til ikke-kristne høytider. Det gir arbeidsgivere hjemmel til å tvinge jødiske medarbeidere til å bryte jødiske helligdagsregler. Dersom en jødisk lærer i Osloskolen har tatt fri de to dagene man feirer Rosh Hashana (jødisk nyttår) så kan hennes arbeidsgiver nekte henne fri til Yom Kippur ti dager senere. Å nekte en jødisk medarbeider fri på Yom Kippur (https://www.jødedommen.no/hva-er-jom-kippur/) er det samme som å tvinge henne å bryte jødiske helligdagsregler. Dette er i mine øyne åpenbart et brudd på religionsfriheten.

Fridager kan innarbeides

Religionsfriheten er sentral blant menneskerettighetene. Like sentral som ytringsfriheten. Retten til fri religionsutøvelse dekker mer enn at man kan tro på hva man vil, la være å tro eller skifte tro. Det er også retten til å utøve sin religion. Vi lever i et samfunn med luthersk-kristne referanserammer. Derfor snakker mange oftere om tro og trosfrihet og sjeldnere om religion og religionsfrihet. Mange tenker på religion først og fremst som noe spirituelt og personlig. For jøder og muslimer (og til en viss grad katolikker) er religion i større grad snakk om praksiser. 

Om Trossamfunnsloven er i brudd med Grunnloven er for domstolene å vurdere. Men våre lovgivere står naturligvis fri til å endre loven dersom de selv ser at loven er problematisk på dette punktet. 

Det finnes ulike måter å løse problemet på. Uten å endre den norske hellig- og høytidsdagskalenderen. Østerrike har løst utfordringen på sin måte. Der er samtlige 13 jødiske helligdager der jøder har rett på fri fra jobb, skole og forsvaret, spesifisert i selve loven. I norsk lov kan det gjøres enkelt ved å øke antallet dager man har rett til å innarbeide fra 2 til f.eks. 6. Det er med andre ord ikke snakk om at jøder skal ha mer fri enn andre. Det er snakk om at man skal ha en rett til å innarbeide fridager (som i dag) slik at man ikke bryter helligdagsregler, eller tvinger noen til å gjøre det.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.