Foto: College of the Mainland
Mye tyder på at nordmenn er opptatt av god språkopplæring og god integrering generelt. Ifølge Integreringsbarometeret 2022 mener nordmenn at tilbud om gratis språkopplæring kan være et av de viktigste tiltakene myndighetene kan gjøre for å bedre integreringen.
Vi tror på stødig språkopplæring
Å stille økte krav til deltakelse i arbeidsmarkedet sto likevel aller øverst på lista over ting nordmenn mente kunne bedre integreringen. Samtidig avhenger nok også deltakelse i arbeidsmarkedet ofte av gode språkferdigheter. Siste versjon av rapporten (2022) ble utarbeidet av Institutt for Samfunnsforskning og baserer seg på en undersøkelse av rundt 3000 respondenter. Den gir dermed et nokså godt bilde av integreringssituasjonen i landet.
Også i sammenheng med koronapandemien trekkes språkkunnskaper frem som særs viktig. Om lag en tredel svarte at manglende språkferdigheter kan ha vært en årsak til høye smittetall i enkelte innvandrergrupper. Dette betyr selvsagt ikke at dette faktisk stemmer, men det er likefullt et tegn på at språkkunnskap er noe som betyr mye for oss og som vi mener er viktig.
Mange bytter til engelsk
Gode språkkunnskaper blir dessuten trukket fram som et tegn på vellykket integrering. Integreringsbarometeret 2020 viser at over 90 % av nordmenn synes at å ‘ha gode norskkunnskaper’ passer helt eller veldig godt når de blir spurt om hva som skal til for å være godt integrert. Språkferdigheter ble altså trukket fram som viktigere enn blant annet å ha norske venner og å dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
Statistikken tyder altså på at nordmenn er opptatt av god integrering og særlig gode språkkunnskaper. Likevel er det mange nordmenn som vrir seg unna å snakke norsk med folk som lærer seg språket.
Selv i min nokså korte fartstid som norsklærer for fremmedspråklige har jeg flere ganger fått høre at det er umulig å få nordmenn til å snakke norsk. En rekke elever har fortalt at dette er et problem til tross for deres uttrykte ønske om å bli bedre i norsk, til tross for at de ofte minner kolleger og venner på å snakke norsk til dem, til tross for at de går på norskkurs, og til tross for at de stadig spør og graver for å finne ut av ord og uttrykk. Mange nordmenn bytter til engelsk så fort de enser snev av kommunikativ friksjon.
Gi tid, lytt og inkluder – så utvides språkkunnskapene
Ifølge en undersøkelse fra 2019 utført av Opinion på oppdrag fra Språkrådet, bytter unge nordmenn ofte til engelsk også i møte med dansker. Dette kan tyde på at ettersom engelskferdighetene til oss unge blir bedre, blir vi mindre og mindre villige til å tåle det som kan føles som motstand i kommunikasjonen, både med dansker og med folk som lærer norsk. I stedet for å ta ned tempoet og lytte tålmodig til hverandre, velger vi altså ofte minste motstands vei og bytter til engelsk.
Dette skjer nok oftere i noen kontekster enn i andre. De fleste som lærer seg norsk i Norge er nok blitt veldig komfortable med å svare på om de vil ha pose eller om de er medlem i en eller annen kundeklubb på butikken. Det tar heller ikke så lang tid før man blir komfortabel med å ta den lille daglige småpraten. Det er selvsagt viktig og bra at man tar den kjappe småpraten på norsk, men for å bli bedre på å snakke om mer varierte og kompliserte temaer, må man øve på nettopp det.
Mange nordmenn bytter til engelsk så fort de enser snev av kommunikativ friksjon
For å bli bedre i jobbprat, må man inkluderes og få muligheten til å prøve seg på jobbprat, selv om det til å begynne med kan oppleves som ubehagelig og lite grasiøst. De fleste tilbringer mye av dagen sin på jobb med kolleger, og her er mulighetene store for å bli skikkelig god i norsk. Hvis man får muligheten.
Språkkunnskaper letter på fremtidens inkludering
Nordmenn er ikke kjent for å være spesielt høflige. Dette er nok spesielt fordi norsk høflighet skiller seg fra for eksempel amerikansk og typisk europeisk høflighet. I stedet for å bruke kjærlige kallenavn og å være veldig varme i kommunikasjonen, går norsk høflighet i grove trekk ut på å ikke ta mer plass enn nødvendig, å ikke forstyrre, å være minst mulig påtrengende, og å be om minst mulig fra andre. Hvis vi opplever at den vi snakker med ikke er helt flytende i norsk, vil det kanskje dermed framstå som mer høflig å bytte til engelsk i stedet for å dra vedkommende med seg når de åpenbart sliter.
Men hvis vi ikke takler at man ikke forstår alt og ikke alltid klarer å gjøre seg helt forstått uten at man bytter til engelsk, vil vi aldri bli bedre til å kommunisere. Hvis det mine elever forteller meg om at nordmenn bytter til engelsk stemmer, kan det oppstå problemer med den språklige integreringen frem i tid. Det er jo nettopp vi unge som i størst grad vil være der når nye generasjoner skal inkluderes i samfunnet.
Kommunikasjonen trenger ikke gå som smurt hver gang
Når min forlovede besøker Norge, blir hun positivt overrasket over at de i kassen på butikken, de bak disken på kafe og de ansatte på biblioteket snakker norsk til henne til tross for at hun ikke har et typisk etnisk norsk utseende. Foreløpig snakker hun nokså lite norsk, og hun tenker ikke på seg selv som en som ‘ser norsk ut’. Likevel snakker de aller fleste til henne på norsk fra begynnelsen av. Vi er altså ikke fordomsfulle som antar at når folk ikke ‘ser norske ut’, kan de ikke snakkes til på norsk. Vi er godt vant til at nordmenn ser forskjellige ut, og vi snakker i utgangspunktet til alle på norsk. Til tross for språkbarrieren, oppleves nok dette som inkluderende.
Også ifølge Integreringsbarometeret 2022 er nordmenn mer og mer positive til innvandring. Dette kan igjen tyde på at det er mangel på tålmodighet og metodikk, ikke fordommer, som ligger bak uviljen mot å snakke norsk til de som lærer seg språket.
Problemet oppstår når vi blir kjent med noen, vet at de snakker bedre engelsk enn norsk, og så støter på motstand i kommunikasjonen. Da går det fort i retning engelsk. Hvis man derimot føler seg lite komfortabel på engelsk, kan det også hende at man lar være å ta kontakt i det hele tatt. Dét er ikke veien til god språklig integrering. Budskapet er altså at vi bør snakke norsk til dem som ber om det, og tåle at kommunikasjonen ikke alltid går som smurt.
Hjelp andre til å bli bedre
Selv om man er enig i at man bør snakke norsk for å hjelpe de som holder på å lære seg språket, trenger vi selvsagt ikke å snakke norsk og kjøre over folk som ikke er komfortable helt enda. Dette kan i verste fall oppfattes som skremmende og lite motiverende. Men når folk utviser stort engasjement, innsats og vilje til å lære norsk, da kan vi godt gjøre dem en tjeneste ved å snakke norsk og hjelpe dem til å bli bedre.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
