- Slik forsvinner Gazas 22.000 drepte kvinner og barn - 10.03.2024
- Rasisme, woke og fantasi - 02.01.2024
- Det du ikke fikk vite om Ali Farah (1970–2023) - 04.09.2023
Fredag ble det klart at statsadvokat Ingelin Hauge henlegger politianmeldelsen som lyriker, dramatiker og tidsskriftredaktør Sumaya Jirde Ali leverte mot tv-personlighet Atle Antonsen. Dette i kontrast til Oslo politidistrikt, som innstilte på tiltale for hatefulle ytringer og hensynsløs adferd.
Etter å ha lest Hauges begrunnelse, må si jeg er forbauset over det mangelfulle henleggelsesvedtaket. Omtalen av hendelsen 23. oktober på Bar Boca, på Grünerløkka i Oslo, fyller kun halvannen side.
Hauge presenterer ingen drøfting av konteksten for Antonsens utbrudd «du er for mørk til å være her» overfor Jirde Ali. Isteden kommer brått Hauges konklusjon: «Min vurdering er derfor at ytringen ikke er kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremmet.»
Men det er nettopp den større «sammenhengen» som i mer enn én forstand mangler fra statsadvokatens tekst. Når man leser dokumentet, virker det for meg som om Hauge ønsket å bli ferdig med saken før det ble helg. Statsadvokaten signerte da også dokumentet (digitalt) først klokken 16.40 fredag ettermiddag.
Onsdag ble det opplyst fra Oslo statsadvokatembeter til TV 2 at en avgjørelse ville ta 1–2 uker til, noe som da også er noe mer normal saksbehandlingstid hos statsadvokatene. Istedenfor to uker skulle det altså ta kun to dager.
Mangelfullt om Høyesterett
Saken ble først offentlig kjent på formiddagen tirsdag 15. november, da forfatter Jirde Ali skrev en Facebook-post om hendelsen og politianmeldelsen. Antonsens Facebook-status, med en unnskyldning, kom samme kveld.
Jeg har forståelse for at Antirasistisk Senter, ved jurist og daglig leder Hatem Ben Mansour, mandag uttaler at de på selvstendig grunnlag skal sende inn en klage på henleggelsen. Og jeg mener VG-kommentator Astrid Meland har et godt poeng når hun lørdag skriver at dette er en sak for Riksadvokaten. For oslopolitiet, og hatkrimgruppen som har etterforsket saken, har jo vært tydelige på at de ville ta ut tiltale mot Antonsen. Både etter straffelovens paragraf 185 («den som forsettlig eller grovt uaktsomt» «setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring») og etter paragraf 266 («skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd»).
Underlig nok viser statsadvokat Hauges kortfattede henleggelsesvedtak kun til én høyesterettsdom, nemlig den fra september angående hatprat mot en 16-åring på Jessheim togstasjon.
Men det er snarere høyesterettsdommen fra november 2020 (HR-2020-2133-A), med utskjelling på et gatekjøkken, som «gir veiledning om grensene for hvilke ytringer som rammes av straffeloven § 185». Og denne enstemmige, veiledende dommen fra Høyesterett siterer statsadvokaten ikke fra. Selv om det der i veiledningen står:
«Sjikanøse eller rasistiske ytringer, i form av rene personangrep på utsatte enkeltpersoner eller grupper, nyter et helt beskjedent grunnlovsvern – om noe vern overhodet – i avveiningen mot diskrimineringsvernet, som også er en viktig menneskerettighet.»
Og Norges øverste domstol påpeker der at «terskelen for straffansvar i § 185 ikke må settes for høyt». Hatprat er nemlig ikke omfattet av ytringsfriheten.
Jirde Ali-konteksten nevnes ikke
Det er også underlig at statsadvokat Hauge ikke viser til den dom Høyesterett avsa i januar 2020 («Hatefulle ytringer på Facebook 1»). For det var nettopp forfatter Jirde Ali sin politianmeldelse av et kvinnelig Frp-medlem på Vestlandet som medførte denne skjellsettende dommen for rasistiske ytringer (lenke her til de seks nyere høyesterettsdommene angående hatefulle ytringer).
Når Høyesterett og domstolene vurderer straffesaker, er de ofte svært opptatt av konteksten og sammenhengen, samt hvem de involverte er. Men statsadvokat Hauge virker her ikke vite om lyriker Sumaya Jirde Ali og hennes sentrale samfunnsrolle.
I det minste nevnes ikke hele denne bakgrunnen, ei heller hennes muslimske bakgrunn. Samtidig synes Hauge å ta det for gitt at en beruset Antonsen gjenkjente Jirde Ali før han begynte sin engelske tirade mot henne.
Norges mest truede og hetsede
Det gis fra statsadvokaten ingen informasjon om at vi her snakker om norgeshistoriens mest drapstruede og hetsede forfatter. Hun som allerede for fire og et halvt år siden måtte avlyse sitt 8. mars-arrangement i Bergen på grunn av rasistisk hets hos blant andre Resett. Hun som senest torsdag måtte avlyse sin egen samtale i Bergen i forbindelse med sin debut som dramatiker på Den Nationale Scene, der hennes teaterstykke «Havet tar det det ikke gir» hadde premiere torsdag.
Årsaken til avlysningen er igjen den flom av rasisme som nå spys ut fra kommentarfeltene til Resett, HRS og Document (lederen der fikk underlig nok bli medlem av Norsk Redaktørforening i juni 2018).
Statsadvokat Hauge burde ha fått med seg at Jirde Ali er den eneste i Norge som har vunnet både Ytringsfrihetsprisen fra Den norske Forfatterforeningen (2018) og Zola-prisen for sivilt mot (2018). Isteden blir forklaringen til den prisbelønte lyrikeren, vinneren av Amalie Skram-prisen (2021), nærmest borte i henleggelsesteksten. Det er som om Jirde Ali skrives ut av hendelsen. Hun usynliggjøres. Isteden henvises det til alle andre, inkludert bartenderen. Og det gis heller ingen kontekst med informasjon om at Antonsen tidligere i år ble anmeldt (sak senere henlagt) for vold, mot en tidligere ansatt, i beruset tilstand på et utested han er medeier i. Og at denne saken ble omtalt i mediene kort tid før han gikk bort til Jirde Ali og hennes venninne Cathrine Linn Kristiansen på Bar Boca.
Forskjell fra Bern Hulsker-saken?
Statsadvokaten påpeker at utsagnet «Du er for mørkhudet til å være her» «synes det ikke være tvil om» ble sagt fra Antonsen til den norske lyrikeren fra Bodø. Og Jirde Ali skriver da også i sin redegjørelse: «Antonsen ser meg rett i øynene og sier med foraktfullt mine «du er for mørkhudet til å være her.»
Det med forakten er typisk nok utelatt i statsadvokatens referat. Men hvorfor vil så Hauge henlegge denne saken, kort tid etter at underholdningsmann Bernt Hulsker (45) ble dømt til 18 dagers betinget fengsel og 15 000 kroner i bot for lignende forhold på et Oslo-utested? For også Hulsker var jo i beruset tilstand, også han forsvarte seg med «humor». Også han ville Oslo-politiet ta ut tiltale mot, grunnet hatefulle eller diskriminerende utsagn fremsatt «grovt uaktsomt».
Jo, svaret synes å være at statsadvokaten viser til en støttemelding Antonsen sendte til Jirde Ali i 2018, i forbindelse med Resett-hetsen, noe hun skrev om i sin Facebook-post nå tirsdag. Hauge betoner «partenes kjennskap til hverandres ståsted fra tidligere».
Men legg merke til at Hauge skriver «hverandres ståsted», ikke «partenes kjennskap til hverandre». For problemet er at det ikke kan ses noen tegn til at en beruset Antonsen visste at det var selveste Sumaya Jirde Ali han gikk bort og pratet til 23. oktober. De har tross aldri tidligere møttes privat, ei heller i en slik setting der de ikke var klar over at den andre kunne være der. Og dermed blir en Messenger-melding for fire og et halvt år siden av liten relevans.
Hauge «skylder på» Jirde Ali
Det finnes verken hos statsadvokaten eller i andre gjengivelser noen tegn på at berusede og engelskpratende Antonsen gjenkjente Jirde Ali. Eller som hun selv skriver:
«Antonsen satte seg overfor meg. Det var et lite bord mellom oss. Jeg husker gliset, jeg husker glimtet i øyene hans. Jeg er ikke fremmed for berusede menn. Jeg er ikke fremmed for berusede menn som snakker engelsk til meg. «What are you… how are you», sier Antonsen. Jeg humrer og svarer «æ kan norsk assa.»
Statsadvokat Hauge unnlater helt å informere om denne konteksten. Snarere skriver Hauge: «Fornærmede har vist til at hun var i godt humør og stemningen ved bordet var god inntil siktede reagerte på at hun sa at hun «snakker norsk, asså».
Legg merke til forskjellen i de to fremstillingene. Selv når Hauge her skal forsøke å gjengi Jirde Alis versjon, skriver statsadvokaten at stemningen ved bordet var god «inntil siktede reagerte på at hun sa at hun» snakket norsk. Her fremstilles det altså nærmest som om det er Jirde Alis utsagn som er den utløsende faktoren for tildragelsen. At det er hun som provoserer ham, ved ut av det blå si at hun kan norsk.
Hos statsadvokaten nevnes det altså ikke med ett ord at det er Antonsen som uoppfordret kommer bort til Jirde Alis bord og snøvler på engelsk til henne. Her nevnes ikke at stemningen mellom kvinnene på bordet var god «inntil Antonsen kom bort til dem», som vel virker som en riktigere gjengivelse enn statsadvokatens.
Konteksten statsadvokaten «glemte»
Følgende kommer heller ikke kommer frem i Hauges fremstilling, selv om Jirde Ali skrev dette offentlige over tre dager før henleggelsen:
«På sekunder skifter Antonsen ansikt. Han går fra å være en smilende mann til en som skriker ‘SHUT THE FUCK UP’ til meg slik at jeg får spytteklysene hans i ansiktet. Jeg glemmer aldri kraften i stemmen, jeg glemmer aldri aggresjonen som kom ut av intet. Jeg forsøkte å rygge bakover, men vi satt mot veggen. ‘Jeg vet hva du driver med, jeg vet hva du prøver på’, gjentok Antonsen. Når jeg forsøkte å spørre hva det er han mener, skriker han igjen og igjen, på engelsk, at jeg må holde kjeft.»
Intet av denne informasjonen er å gjenfinne i Hauges gjengivelse. Slik mangler statsadvokaten den nødvendige konteksten for at man kan avgjøre om utsagnene fra Antonsen var «kvalifisert krenkende».
For hvis Antonsen hele tiden hadde visst at han pratet til den prisbelønte lyrikeren Sumaya Jirde Ali, ville han da uttalt seg slik på engelsk, selv i ruset tilstand? Hauge tar det tydeligvis for gitt at han gjenkjente henne, noe som da fortolkes formildende. Men i dokumentene til hatkrimgruppen kommer det frem at det ble rapportert at Antonsen ikke kjente henne igjen før han begynte sitt verbale angrep.
Antonsens to «selskapsdamer»
Når man leser Hauges gjengivelse av hendelsen 23. oktober, er det som om å gå inn i en annen verden. For både Antonsen selv, hans venn Magnus Devold, Jirde Ali og Kristiansen har opplyst en annen versjon offentlig. I statsadvokatens henleggelse står det nemlig at det «synes være enighet om at Ali, Kristiansen og Antonsen satt ved et bord og samtalte da Devold kom og satte seg ved siden av Antonsen.»
Akkurat. Antonsen og de to kvinnene bare «samtalte», altså. Dette til tross for at det også kommer frem at på «grunn av alkoholrus har han ikke konkrete minner om den faktiske ordlyden» i det han har sagt.
Hauge skriver at da komiker Devold kom, så delte han oppmerksomheten mellom tre menn i baren og «selskapet til Antonsen». Slik blir de to kvinnene Jirde Ali og Kristiansen altså redusert til Antonsens «selskap». Kanskje kan vi kalle dem for hans selskapsdamer?
Statsadvokaten skriver at Devold «oppfattet at det var hyggelig stemning», men hun er påfallende uklar med hensyn til akkurat hvor det var hyggelig stemning – ved baren eller ved bordet til «Antonsens selskap»?
Devold motsier Hauges gjengivelse
I skrikende kontrast til Hauges gjengivelse skrev Devold selv følgende på Instagram onsdag:
«– Jeg kom til bordet en stund etter de hadde satt seg og fikk derfor ikke med meg noe av tonen eller innholdet i samtalen før Atle, for meg ut av det blå, sa ‘Du er for mørk til å være her’.»
Devold skriver altså noe helt annet enn det Hauge påstår om ham: Devold opplyser at han ikke fikk med seg noe av samtalen eller tonen i forkant, mens statsadvokaten snarere påstår at han «oppfattet at det var hyggelig stemning».
Og mens Devold av statsadvokaten nærmest brukes for å «frikjenne» Antonsen, er Devold tydelig i sin støtte til Jirde Ali på Instagram. Han mener hun bør politianmelde hans egen komikervenn, Antonsen:
«Jeg ble vitne til en veldig fæl situasjon for noen uker siden. Sumaya har min fulle støtte når hun anmelder. Og jeg har forferdelig vondt av henne. Absolutt ingen fortjener å oppleve dette.»
Men i statsadvokatens verden er altså situasjonen en helt annen. Hauge påstår nemlig at Devold har sagt at «Antonsen hadde en god tone med kvinnene». Og at han oppfattet uttalelsene om for mørk hudfarge, «som et feilslått forsøk fra Antonsen på å være morsom». Men en slik påstått «humorunnskyldning» er altså noe helt annet enn det Devold selv har skrevet offentlig, i god tid før henleggelsen ble signert. Selv Antonsen konkluderte jo tirsdag slik:
«Jeg har aldri tenkt at det kan være mulig for meg å være rasistisk. Men etter denne kvelden og disse idiotiske kommentarene skjønner jeg at jeg må gå noen runder med meg selv.»
Uklart språk, uklar spøk
Når Antonsens forklaring gjengis, formulerer Hauge det slik at «stemningen ved bordet var god inntil han slang ut en dårlig spøk». Legg igjen merke til det uklare språket fra statsadvokaten. For jo, stemningen var nok svært god mellom venninnene Jirde Ali og Kristiansen da de satt alene ved bordet. Men Hauge unnlater å opplyse om at stemningen vel snarere var god inntil Antonsen snøvlet på engelsk.
Og: Er det da de engelske glosene, og «shut the fuck up», som er den «dårlige spøken»? Eller er fleipen at han uttalte at den drapstruede lyrikeren var for mørk til å være på Bar Boca? Nei, si dét, heller ikke svaret på dette kommer frem i Hauges uklare henleggelsestekst.
Det blir verre. For faktisk er den kvinnelige lyrikeren den eneste som blir anklaget for å være «voldelig» i Hauges fremstilling. Jirde Ali skrev tirsdag: «Så griper han tak i armen min. Jeg river meg løs.»
Men hva skriver statsadvokaten? Jo, Jirde Alis beskrivelse av situasjonen er for det første helt utelatt, slik at hun er helt utskrevet, hennes versjon står uskrevet hos statsadvokaten. Isteden skriver Hauge at Antonsen forklarer at hans uttalelse, som han ikke husker, skal forstås som en «fleip». Etter dette «mottok han kjeft fra kvinnene og fikk ikke kommet med en forklaring». Akkurat. Det var altså kun Antonsen som fikk «kjeft». Og kun hans ytringsfrihet ble altså kneblet.
Mens den utskjellingen som Jirde Ali ble utsatt for, og ytringsfrihetskneblingen av henne, der hun blir bedt om å holde kjeft gjentatte ganger, dette som alle andre parter enn Hauge synes enige om fant sted, verdiges ikke å bli nevnt med ett ord.
Jirde Ali anklages for å «slå hånd»
Men det blir enda verre. For i henleggelsesteksten står det ikke noe om at det er den prisbelønte lyrikeren som må rive seg løs fra en beruset mann. Nei, her blir det snarere forfatteren som er den voldelige (sic!).
Og til tross for at det var komiker Maria Stavang, Devolds samboer, som hjalp Jirde Ali etter Antonsens utbrudd, så gjengir Hauge henne slik at det brukes mot lyrikeren. For statsadvokaten skriver først at hun Stavang ble informert fra Devold om at «det var litt opprørt stemning», etter at han to ganger hadde hørt Antonsen si at hun var for mørk til å være på baren. Det at Jirde Ali og Kristiansen ville komme seg vekk fra Antonsen, står omtalt slik hos statsadvokaten:
«Antonsen strakte ut hånden og ba dem bli, men Ali slo bort hånden hans og sa hun ikke hadde lyst til det.»
Akkurat. Hvis man kun leser Hauges gjengivelse, vil man nok få mest sympati for Antonsen. Ikke bare «strakte han ut en hånd» etter å ha blitt «kjeftet på» av kvinner som ikke lot ham komme til orde. Han opplevde til og med at en sint kvinne «slo bort hånden hans».
Den store, berusede mannen griper altså ikke tak i en edru kvinnens arm når hun prøver komme seg vekk fra ham, etter å ha uttalt noe selv Antonsen tirsdag innrømmet er rasistisk. Det er hun som slår, ikke han som grafser. Det er vanlig at verden beskrives og oppfattes ulikt, men vi burde ha statsadvokater som klarer å gjengi hendelsene på en noe mer balansert måte enn kun å vektlegge en beruset manns synsvinkel.
Tre menn i baren
Noe annet som er underlig, er at statsadvokaten ikke ber politiet få tak i de tre mennene som satt i baren. For de er disse tre som Antonsen skal ha spurt om de også syntes Jirde Ali var «for mørk» til å være der.
Det er vanlig at verden beskrives og oppfattes ulikt, men vi burde ha statsadvokater som klarer å gjengi hendelsene på en noe mer balansert måte enn kun å vektlegge en beruset manns synsvinkel.
Hauge skriver: «Det er ikke videoovervåking i lokalet.» Og så? Hva ville et videobilde hjelpe, dersom ikke politiet aktivt går ut og etterlyser de tre mennene?
I 2022 sporer norsk politi lettest folk på digitalt vis. Og minst én av disse tre mennene har vel betalt med bankkort, gitt at utestedet driver seriøst, slik at det burde være en smal sak å finne dem. I det minste før man henlegger saken. For Hauge skriver: «Verken Devold eller Stavang har fått med seg at Antonsen skal ha bedt andre ta stilling til utsagnet.»
Problemet er bare at Stavang ikke var til stede da Antonsen reiser seg opp og snur seg rundt til de tre hvite mennene på nabobordet. Ifølge Jirde Alis beskrivelse sa han da:
«Er dere ikke enige i at hun er for mørkhudet til å være her?», mens han peker mot forfatteren.
Kristiansen konfronterer etterpå en av mennene. Hun spør hvorfor de ikke reagerte mot Antonsen. Han skal da ha svart at Antonsens uttalelser «ikke er greit». Men han vil ikke «blande seg inn».
Mens Stavang ikke var til stede da de tre mennene ble trukket inn, hadde Devold på sin side jo sin oppmerksomhet delt litt forskjellige steder, skal vi tro de skriftlige rapportene. Så statsadvokatens neglisjering av kommunikasjonen med de tre mennene, i baren, virker dypt problematisk. Her burde statsadvokaten ha bedt Oslo politidistrikt om å få tak i barmennene.
Behov for Riksadvokaten
Noe annet som er underlig, er at Hauge skriver at det synes «være uenighet om hvorvidt en krangel fant sted forut for utsagnet eller ikke». Hva dette skal bety, og hva relevansen er, synes noe uklart. Hva menes med «krangel»? Innbefattes «shut the fuck up!» i statsadvokatens krangeldefinisjon? Er det riktig å omtale det som «krangel» hvis en beruset mann kommer bort til et bord og uprovosert skjeller ut en melaninrik kvinne – og sier hun er for mørk til å være der? Er det riktig å si at kvinnene «kjefter» på ham, eller er det riktigere å si at de forsøker å forsvare seg med ord? Og er det dekkende å skrive at en kvinne slår bort hånden til en mann når hun forsøker å slippe unna ham? Så mange spørsmål, så få svar.
Undertegnede tar her ikke stilling til om Antonsen burde straffes eller ikke. Dette skrives som en oppfordring om at det bør tas en mer seriøs gjennomgang av saken. Og i en så prinsipiell sak trengs det en skikkelig avgjørelsestekst. Oslo statsadvokatembeter, og det norske rettssystemet, bør ikke være bekjent av et hastverksarbeid som skaper flere spørsmål enn det besvarer.
Det er å håpe at Riksadvokaten, under ledelse av riksadvokat Jørn Sigurd Manum, får tatt en grundig juridiskfaglig vurdering av denne saken. Både for Jirde Alis, Antonsens og den norske rettsstatens skyld.
****
PS: Sumaya Jirde Ali (f. des. 1997) omtales av mediene i disse dager, igjen, mest som «samfunnsdebattant». Men dette er misvisende. Jirde Ali har jo siden sin forfatterdebut høsten 2017 ikke kunnet eller villet skrive debattinnlegg, grunnet slikt som hets og drapstrusler. Ingen norske medier har så langt i 2022 omtalt Jirde Ali som lyriker, tross at det er dette (poet) hun først og fremst har vært de siste fem årene (Dagsavisen omtalte henne som lyriker sommeren 2018). Hun vant i 2021 Amalie Skram-prisen, som «går til en norsk, kvinnelig, skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd».
Allerede i en alder av 23 år hadde Jirde Ali utgitt tre diktsamlinger: Kvinner som hater menn (Frekk Forlag/Minotenk, 2017) Melanin – hvitere enn blekemiddel (Aschehoug, 2018) og Når jeg ser havet, slokner lyset (Aschehoug, 2021). I tillegg har hun utgitt én sakprosabok på nynorsk, Ikkje ver redd sånne som meg (Samlaget). Høsten 2022 debuterte hun som dramatiker for Den Nationale Scene.
Så vidt undertegnede kan se, må vi tilbake til Henrik Wergeland (1808–1845) for å finne en ung norsk forfatter som har publisert så mye så tidlig (Wergeland hadde ved 23 års alder dog publisert enda mer enn Jirde Ali). Til sammenligning debuterte lyrikeren Jan Erik Vold “først” da han var 26 år gammel, i 1965. Jirde Ali har siden sommeren 2021 også vært redaktør for det feministiske tidsskriftet Fett.
Utrop har kontaktet statsadvokat Ingelin Hague og hun tilføyer:
«Oslo statsadvokatembeter har henlagt saken mot Atle Antonsen som gjelder hatefulle ytringer framsatt mot Sumaya Jirde Ali 23. oktober i år. Beslutningen om henleggelsen og innholdet i den er meddelt både fornærmede og mistenkte. Saken har fått svært stor oppmerksomhet og i lys av dette har vi funnet det riktig å tilgjengeliggjøre innholdet i beslutningen. [Red.anm. Utrop har mottatt henleggelsesdokumentet] Vitner omtalt i beslutningen er anonymisert. Oslo statsadvokatembeter har ikke ytterligere opplysninger til pressen.»
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
