Ytringer

Innvandrere klarer seg bra – til tross for forventninger om annet

«Det er viktig å behandle innvandrere på en måte der de føler seg akseptert og anerkjent – anerkjent for å bringe med seg noe som er nytt som samtidig er nyttig for storsamfunnet», skriver Najmuddin Uzbek.
Foto : entrepreneur.com
Både indre og ytre konflikter står i kø for nye mennesker i Norge. Det blir lettere for alle parter hvis vi ser alt det positive de får til, og godtar mangfoldet.
0Shares

Innvandrere klarer seg på tross av at mange tror noe annet. Å informere storsamfunnet om innvandrere som klarer seg godt og å identifisere suksessfaktorer, kan ha bedre effekt på utvikling av integreringstiltak enn kunnskap og informasjon om negative forhold i integreringen.

De som klarer seg godt får lite oppmerksomhet
I samfunnsdebatten, og spesielt i reportasjer fra psykologisk forskning, er det lite fokus på innvandrere som klarer seg godt, håndterer stress, og viser stor motstandskraft mot å utvikle psykiske problemer. Innvandrere som klarer seg godt kan sammenliknes med en gummiball som blir klemt hardt sammen og alltid får tilbake sin opprinnelige form etter at grepet om den løsner. Og det er mange av dem!

Når du er alene – og alt er nytt
Prøv å sette deg inn i denne situasjonen:
Du er en totalt fremmed og uten kjente på et asylmottak i en kommune i Norge. Familien din er spredt over hele landet; søsteren din er blitt plassert i en kommune som du ikke aner hvor er, broren din er plassert på et annet mottak, og moren din har vonde drømmer hver natt som hun ikke snakker med noen om. Språket er nytt og menneskene oppfører seg annerledes. Holdningene til menneskene du møter, er helt nye for deg. De har ikke sett det du har sett, og du vil ikke fortelle om det til noen, men når du tenker på fortiden, vet du at familien din på seks bodde på et lite rom, og at Gud som er alene, bodde i et stort slott.

Et større fokus på innvandrere som klarer seg godt, vil redusere fordommer

Men til tross for utfordringene, vanskelighetene og problemene, evner du å håndtere stress og har motstandskraft nok til å overkomme psykiske problemer. Du kan mange språk fra før, men lærer deg enda et. Du fullfører grunnskole og videregående skole, og kommer inn på universitetsstudier i Norge.

Den viktige anerkjennelsen
Men du blir likevel ikke anerkjent av menneskene du møter, og i aviser, på sosiale medier og i forskningen blir du plassert i ulike bokser.

I forskningen og samfunnsdebatten handler innvandrernes psykiske helse og integrering i storsamfunnet mye om måten de blir behandlet på. Utgangspunktet for integrering er å behandle innvandrere på en måte som gjør at de føler seg akseptert og anerkjent. For at innvandrere skal integreres må de interagere med vertssamfunnet og anerkjennes av storsamfunnet. En anerkjennelse av at innvandrere bringer med seg noe som er nytt, men som likevel er nyttig for storsamfunnet.

Strategier når forskjellene virker uforenelige
Alle kulturer har en viss kontinuitet og stabilitet, men endres over tid i takt med at de fysiske, sosiale og politiske omgivelsene endrer seg. En viktig kilde til slike endringer er nettopp vandring over landegrenser. De fleste innvandrere synes interessert i å inkorporere både sin egen kultur og vertskulturen i sitt nye samfunn, men får ofte en følelse av uforenlighet mellom kulturene. Samtidig har innvandrere og vertssamfunnet forventninger om hvordan alle må leve sammen i storsamfunnet. Slike forventninger fører til at innvandrere bruker ulike strategier for å relatere seg til vertskulturen.

En strategi kan være å forsøke å opprettholde deler av egen kultur samtidig med integrering i den nye kulturen. En annen strategi kan være å helt forlate sin opprinnelige kultur og bare ha kontakt med og la seg assimilere med vertskulturen. En tredje strategi kalles marginalisering – der man verken identifiserer seg med opprinnelig kultur eller vertssamfunnet. En fjerde strategi kan være å holde seg helt unna vertskulturen og bare leve i grupper der egen kultur praktiseres.

Skiftende forventninger
Ifølge psykologisk forskning er valget av strategi ikke fritt, innvandrernes holdninger har betydning for forholdet til storsamfunnet og omvendt. Forventningene til vertssamfunnet avhenger av hvem som innvandrer fra hvor og under hvilke omstendigheter. Generasjonsforskjeller (første- og andregenerasjonsinnvandrere) påvirker også innvandrernes og vertssamfunnets forventninger til hverandre. Vertssamfunnet har faktisk spesifikke forventninger til hvilken strategi man mener passer best til hvilken innvandrergenerasjon.

Løsningen: Anerkjenn mangfoldet
Hundrevis av europeiske, skandinaviske og amerikanske studier i psykologi viser at et samfunn som anerkjenner mangfold, gir innvandrere mulighet for å utrykke fellesskapsfølelse eller tilhørighetsfølelse til landet de er kommet til. Man kan oppnå en positiv form for integrering uten at de må oppgi egen kultur eller religiøs overbevisning.

Forskningsartikler, aviser, nyhetskanaler og sosiale medier som Facebook spiller en stor og viktig rolle og er med på å påvirke oss hver dag. Et større fokus på innvandrere som klarer seg godt, vil redusere fordommer, endre forventninger og bidra til integreringsarbeidet.