Ytringer

Hva skjedde med JustUnity?

Qasim Ali og Sohaib Ahmed mener det er på sviktende grunnlag at mange medier har presentert organisasjonen JustUnity som en solskinnshistorie.
Foto: Facebook
Det gir næring til en falsk trygghetsfølelse i samfunnet når JustUnity hevder å ha avradikalisert et stort antall islamister. 

Denne teksten ble først publisert på Qasim Alis Facebook-side den 3. april 2019

Hva skjedde med JustUnity, spydspissen i kampen mot ekstremisme? 

Dagsavisen bringer den 3. april en sak der varaordfører i Oslo Kamzy Gunaratnam og leder i Oslo Arbeiderparti går ut mot økende islamofobi. Arbeiderparti-politikerne forteller at de har fått med seg prosjektleder Yousef Al-Nahi i Født Fri, en stiftelse som arbeider mot negativ sosial kontroll, og den muslimske profilen Faten Al-Hussaini «på laget». Al-Nahi og Al-Hussaini har sin bakgrunn i organisasjonen JustUnity som, fram til høsten 2018, hadde fått om lag tre millioner i statsstøtte for å utøve sitt virke som, ifølge organisasjonen selv, blant annet besto av å «arbeide med radikalisert ungdom for å tilby dem en vei ut av det radikaliserte miljøet de er, eller holder på å bli en del av.» Hvordan gikk det så med dette arbeidet? Ifølge Dagsavisen og andre medier gikk det riktig så bra 

På hvilket grunnlag vurderes om en person er avradikalisert?

Mediene feirer JustUnity     
Fra Dagsavisen 18. desember 2015: 

«Historien til Yousef Assidiq er en historie om radikalisering. Det er også en gladhistorie. I mai startet han JustUnity, en frivillig organisasjon som jobber for hjelpe ungdom i risikosonen, sammen med Faten Mahdi Al-Hussaini. I samarbeid med politiet har de avradikalisert nesten 30 ungdommer som ønsket å reise til Syria, og deres arbeid har også gjort dem bemerket internasjonalt.»

Den 30. mai samme år, et halvt år førdenne påstanden ble fremmet sa Martin Berntsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), i en NRK-sak følgende om JustUnity sitt virke:

«Organisasjonen kan komme med en bekymringsmelding til oss, slik alle privatpersoner kan. Men oppfølgingen av dette, og kontakt med sterkt radikaliserte personer, er det vi som driver med, ikke denne typen organisasjoner. Det er ingen planer om samarbeid med denne eller andre private organisasjoner, sier Berntsen

Altså skriver Dagsavisen, i desember 2015 at JustUnity har avradikalisert nesten 30 ungdommer som ønsket å reise til Syria, mens politiet, et halvt år tidligere, sier til NRK at de ikke har planer om samarbeid med verken denne eller lignende organisasjoner. 

Når er du avradikalisert?
Har Al-Nahi og Al Hussaini avradikalisert 30 islamister i samarbeid med politiet og PST? Kan politiet bekrefte et slikt samarbeide? I ettertid har tall så høyt som 50 avradikaliserte individer blitt nevnt av Al-Nahi og Al Hussaini. Hvorfor er det ingen som sjekker om alt dette stemmer?  Hvilke metoder bruker disse to, som PST og diverse fagfolk ikke vet om? Hvordan definerer de hvem som er radikal og på hvilket grunnlag vurderer de vedkommende som avradikalisert? Hvordan er oppfølgingen? Og kanskje enda viktigere, hvorfor har den viktige avradikaliseringsjobben stoppet opp?  

Når JustUnity først har funnet formelen med stor F, hvorfor har de gitt seg? Ja, hvorfor har avradikaliseringsarbeidet til JustUnity stoppet opp? Det kan virke som om Yousef Al-Nahi baserer sin kredibilitet i anti-radikaliseringsarbeidet på nærhet og kjennskap til et det islamistiske miljøet, som PST oppfordret han til å nærme seg. Men miljøet nekter selv for at han var en del av miljøet. Al-Nahi på sin side bekrefter selv i flere intervjuer sitt forhold til PST. 

Kollektiv falsk trygghet
Debatten er viktig fordi man er med på å gi en falsk trygghetsfølelse til samfunnet ved å hevde at man har lyktes med å avradikalisere et svært stort antall islamister, noe etteretningstjenester og sivil-samfunn i hele Europa sliter med. Journalister som har vært med på å heie frem historier med sviktende fakta-grunnlag har et spesielt ansvar når det kommer fram opplysninger som kan tyde på at «den gode historien» ikke stemmer. Politikere som velger å sole seg i glansen av «gode resultater», selv når disse resultatene er høyst utroverdige, må stilles til rette. En offentlighet preget av manglende kritisk sans og refleksjon gir individer med usikre resultatoppnåelser og «sterke personlige historier» direkte adgang til en lukrativ og stadig voksende tilskuddsindustri finansiert av skattebetalerne. I styret til JustUnity har det vært tungvektere fra politikk og samfunnsliv så som Ap-politiker Geir Lippestad, tidligere byrådsleder Erling Lae og Lars Gule.

Yousef Al-Nahi & Co. er en del av en voksende skare med samfunnsdebattanter med «sterke historier» som forer norsk offentlighet med svada og norske journalister går på limpinnen gang på gang. I en tid der norske mediehus er opptatt av fake news-fenomenet på sosiale medier, bør man i det minste forvente at etablerte nyhetskanaler er troverdige. Hva har journalistene som ukritisk har videreformidlet opplysninger gjort for å verifisere disse? 

Utrop har kontaktet Al-Nahi og Al-Hussaini for eventuelle kommentarer til denne teksten, men har ikke fått svar.