Foto: Wikimedia Commons
Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst hver måned, der jusstudenter bidrar med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
Når norske myndigheter mener det foreligger tvil rundt en utlendings identitet, kan denne tvilen «smitte» over på barna deres. Barn som har oppholdstillatelse på sterke menneskelige hensyn men er født i Norge, på norske sykehus, kan arve foreldrenes identitetstvil. Tvilen blir altså opprettet til tross for at utlendingsmyndighetene er klar over barnets alder, fødselstidspunkt, og hvilket sykehus barnet er født på.
Stille spørsmål ved barns identitet – på grunn av foreldrenes identitetstvil
At man arver identitetstvil fra foreldre kalles avledet identitetstvil. Følgene av dette er at flere barn som vokser opp i Norge aldri får ta tilstrekkelig del av samfunnet.
Verken utlendingsloven eller utlendingsforskriften definerer identitetsbegrepet. I lovens forarbeider står det at en utlending bør kunne forklare seg om sin bakgrunn, geografiske hjemmetilhørighet, familietilknytning og skolegang.
For barn født i Norge vil ingen av disse opplysningene være usikre. Det er derfor svært problematisk å skulle stille spørsmål ved disse barnas identitet basert på foreldrenes identitetstvil.
Barn født i Norge har ikke identitetstvil
Jussbuss erfarer at utlendingsmyndighetene problematiserer barns identitet i tilfeller der det foreligger tvil om foreldrenes familierelasjoner, oppvekst og klantilhøringhet. Denne mistenkeliggjøringen er ekstra belastende siden mange av barna ikke har noen tilknytning til foreldrenes hjemland.
Vi mener at utlendingsmyndighetene må foreta en selvstendig vurdering av barnets identitet. Det følger blant annet av barnekonvensjonen, som Norge er bundet av, at barn er selvstendige rettssubjekter, og må behandles deretter. Barn født i Norge har ikke identitetstvil, og deres foreldres identitetstvil bør ikke kunne gå i arv. Disse barnas rettigheter må ivaretas på lik linje med andre barn født i Norge.
Reduserer motivasjon til integrering og bidrar til fremmedgjøring
Lovgiver har tidligere anerkjent at denne praksisen er problematisk. I 2012 ble det foretatt en lovendring som medførte at foreldres identitetstvil ikke skal ha påvirkning for barnets søknad om statsborgerskap.
Dette er barn som er født og oppvokst i Norge, men som likevel ikke får delta i det norske samfunn på lik linje med etnisk norske barn.
Loven sier nå at for den som søker statsborgerskap er identiteten klarlagt dersom søker er født i Norge og registrert i folkeregisteret. Det foreligger ingen grunner til at lovverket skal skille mellom avledet identitetstvil i statsborgerskapssaker, og andre saker i utlendingsretten, slik som ved søknad om permanent oppholdstillatelse.
Sammenheng i lovverket taler for at avledet identitetstvil ikke kan gjøre seg gjeldende for noen saker som gjelder barn født i Norge.
Å arve identitetstvil medfører en unødvendig mistenkeliggjøring av barn. Ved å ikke kunne få permanent oppholdstillatelse, må den midlertidige tillatelsen fornyes hvert år. Dette er med på å redusere motivasjon til integrering og bidrar til fremmedgjøring, i tillegg til å skape en stor usikkerhet for de det gjelder.
Barn av foreldre med identitetstvil faller utenfor samfunnet
Begrensningen kan også medføre andre negative konsekvenser, herunder mangel på reisebevis. Dette innebærer at barna ikke kan dra ut av Norge uten å risikere å miste oppholdstillatelsen sin, noe som videre gjør at de ikke kan være med på klasseturer eller fotballcup i utlandet.
Videre kan mangelen på reisebevis innebære at barnet ikke har noen måter å legitimere seg på. Dette kan få konsekvenser i møte med blant annet NAV, helsevesenet og lånekassen. I tillegg får man ikke mulighet til å ta lappen, man kan ikke få stipend til å studere, og man kan ikke hente pakker på Posten.
At man kan arve identitetstvil medfører at barn av foreldre som har identitetstvil faller utenfor samfunnet på svært mange viktige områder. Dette er barn som er født og oppvokst i Norge, men som likevel ikke får delta i det norske samfunn på lik linje med etnisk norske barn.
Ved fødsel er man klar over de samme identitetsopplysningene for disse barna, som ved andre barn født i Norge. Det er dermed urimelig at disse barna skal arve identitetstvil, og denne praksisen må endres.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
