«Trygghet» for hvem, kjære statsminister?

Det er valgkamp igjen, og ordet «trygghet» smiler mot oss fra plakater, brosjyrer og politiske taler. Jeg så det selv nylig – på en bussreklame, med bilde av statsminister Jonas Gahr Støre: “Trygghet for folk flest”. Men som jeg sto der, på vei til et møte med skeive muslimske flyktninger i Oslo, ble jeg slått av et spørsmål jeg nå stiller offentlig:

Føler skeive muslimske flyktninger trygghet i Norge, kjære statsminister?

Svaret jeg fikk samme dag – i blikkene, historiene og livene til dem jeg møtte – var klart: Nei.

Disse menneskene er ikke kriminelle. De er ikke soldater. De er flyktet fra vold, trusler og forfølgelse – kun på grunn av sin seksuelle legning og religiøse bakgrunn. Norge har hentet dem hit i trygghetens navn. Men hva slags trygghet har vi egentlig gitt dem?

La oss være ærlige. Skeive muslimske flyktninger er blant de mest usynlige og utsatte i dette landet. Mange lever i skjul – også her. Mange tør ikke delta i norskopplæring fordi de mobbes. De tør ikke ferdes fritt i visse bydeler i Oslo fordi de trakasseres. De kan ikke gå i moskeen – og de føler seg heller ikke hjemme i de etablerte LHBT+ miljøene. De står midt i et ingenmannsland, uten tilhørighet. Uten trygghet. Uten stemme.

For noen uker siden skrev jeg et annet innlegg: Skeive muslimske flyktninger ivaretas ikke i Norge. Skeive muslimske flyktninger ivaretas ikke i Norge! Der appellerte jeg til myndighetene om å gripe inn. Hva har skjedd siden da? Ingenting. Det beste vi kan håpe på, er en «kartlegging» eller en «behovsanalyse» som tar måneder – mens livene deres brytes ned dag for dag.

Dette handler ikke om tall, systemer eller rutiner. Dette handler om mennesker i fare. Nå.

Kjære Jonas – når du bruker ordet «trygghet» i valgkampen, hvem snakker du til? Gjelder tryggheten også de som hverken blir sett, hørt eller inkludert? Har du, som statsminister, noen gang møtt en skeiv muslimsk flyktning i Norge og hørt deres historie?

Hvis ikke: De er lett å finne. Ta en tur til Grønland, Oslo. Du vil ikke se dem på plakater eller høringsutkast, men du vil møte mennesker som trenger – og fortjener – svar.

Her er mine konkrete spørsmål til deg, Jonas Gahr Støre:

1. Har regjeringen noen målrettede tiltak for å sikre trygghet for skeive muslimske flyktninger i Norge?
2. Finnes det planer for egne møteplasser, støtteapparat eller nettverk for denne gruppen – som ofte faller utenfor både LHBT+ miljøer og religiøse fellesskap?
3. Hva vil du som statsminister gjøre for at «trygghet» skal bety noe også for dem?

Det handler ikke om store summer. Det handler om politisk vilje. Og det haster.

Å bli tvunget til å flykte fordi du er skeiv er forferdelig. Å flykte til trygghet – og fortsatt leve i frykt – er uverdig.

Norge kan bedre. Du kan bedre, statsminister.