Innvandringen er en investering, ikke en hindring

Når innvandringen uttrykkes som en trussel mot samfunnets etablerte strukturer, særlig når det gjelder kultur, verdier og økonomi, er det en realitetsavspørring.

I tillegg når det debatteres om innvandring, ser vi ofte argumenter om belastning på samfunnet, at asylsøkere og innvandrere bringer parallellsamfunn, ungkriminalitet, og utfordrer med velferdsstaten. I motsetning til dette, har inngangen til 2025 utgjort 965 000 innvandrere og 230 000 norskfødte med innvandrerbakgrunn. Det er 21,4 % innvandrerforeldre av befolkningen som er en viktig ressurs som styrker Norge med mangfold og kompetanse.

Men dette må ikke være debattinnlegget som omtaler innvandring og innvandrere fanger oss inn i en negativ fortelling. Innvandrere representerer en mulighet for økonomisk, sosial og kulturell utvikling dersom vi har viljen og evnen til å gjøre integrering riktig og målbart.

Innvandringen fyller kritisk hull i arbeidsmarkedet

Innvandringen fyller kritisk hull i arbeidsmarkedet, nemlig helsevesenet, byggebransjen og andre kritiske samfunnsarbeid. Når det gjelder  kriminalitet, er det et tema som er mer knyttet til sosioøkonomiske forhold og det kan ikke generaliseres, kun innvandring.

I tillegg er kriminalitetsbilder vi ser nå i Norge ikke har opphav i norsk og det viser et felles utfordringer i lik linje med andre utfordringer som preger oss nå.  Imidlertid er politisk retorikk og  negative omtaler om innvandring, ikke en god løsning, men  mangelfull politisk vilje og fremheving av en eksklusiv politikk som koster oss mer. 

Det som er nytt i den tiden er at både de tradisjonelle borgerlige partier og partier på venstre side, særlig Ap, vender mot innvandring og prøver å danne en ny politisk popularitet blant velgere. Tradisjonelt sett er ytre borgerlige partier kjent for den type populisme som skaper innvandrerer som et negativ ladet bilde i samfunnet for både verdimessig og økonomisk belastning. Dessuten er dette tilfellet ikke bare Norge, men også en rekke andre land, blant dem Storbritannia hvor AP i Storbritannia  truer med 20 års botid for å få permanent opphold og USA som tvangsreturnerer innvandrere med Trump bak i styringsrattet.

Samtidig er de største byene i Storbritannia og USA innvalgt og styrt av politikere med innvandrerbakgrunn. Utfordringen er at denne innvandringsfiendtlige retrorikken og handlekraften har også påvirket oss i Norge og mange andre land i den vestlige verden. Men det som gjør det mer spennende er at politikere fra partiet Venstre utvikler seg til et FrP sentrumsparti. 

Jeg mener at dette er en mislykket plassering for et parti med liberale røtter. Dersom vi tar i perspektiv hvordan vestlig verden, inkludert USA, skulle se ut uten innvandring fra 16-tallet til dagen i dag.

Hvorfor har USA sitt eget lotteri for å innhente verdens beste hoder i sitt land? Er det land som har merkbare fremgang uten å innhente multikompetanse fra verden over? Historien bak oss viser at imperiet og tidligere sivilisasjoner med flerkulturelle har eksistert mer enn de med bare etnisk eller religiøs tilhørighet og USA som dagens ledende land når det gjelde, demokrati, menneskerettigheter, velstand, økonomisk vekst er bygget opp av innvandrere fra hele verden. Derfor bør innvandring ikke omtales som en negativ trend, men som en mulighet til lykke som land og samfunn. 

Innvandring bør ikke omtales som en negativ trend, men som en mulighet til lykke som land og samfunn

Dersom vi ser forskjellene mellom utviklingsland og de utviklede land ser frem til at de fleste u-land trenger arbeidskraft med mangfold og nyskapning. Europa generelt har vært heldig til å ha muligheten til sitt imperialisme, kolonialisme og flyktningstrømninger og asylsøkere med både kompetente og unge mennesker. Dette gir kontinentet evnen til å være verdens ledende kontinent ved å få ikke bare verdens rikdom, men også verdens menneskelige ressurser. Og nåtidens verdensbilder gir innvandringen oss tilgang på unge mennesker som tilegner seg kunnskap og nye holdninger som gjør at de kan raskt bli en del av det øvrige  samfunnet som er i kontinuerlig endring. 

Dette står sterkt konstrast til flere andre land for eksempel Kina og Russland som må oppfordre egne borgere til øke fødselstallene for å møte med fremtidens demografisk utfordringer. Slike tiltak vil uansett ta 21 år før de gir effekt. Samtidig er både Kina og Russland økonomiske og militære motpoler til vesten som når er del av, noe som gjør Europa og Norge behov for en stabil, bærekraftig og arbeidsfør befolkning. 

Innvanddring er fordelaktig

Innvandring kan dermed sees som en strategisk fordel, ikke belastning. Til tross for kampen for og mot innvandring og mangfold er det en tradisjonell kamp mellom de liberale og den tradisjonelle nasjonalistiske politiske krefter.

Nasjonalisme har røtter i kolonialisme, imperialisme og rasemessige ytringer. Disse to kreftene har kjempet for hver sin vei siden 2. verdenskrig. Men det vi ser nå er et annet bilde som viser oss at det er en knallhard kamp mellom disse kreftene om velgere. Det som er åpenbart er at  kampen ikke bare utfordrer etablerte partier, men også former en helt ny retning i noen partier. Imidlertidig å gå rundt grøten i integrering og sette merkelapp på innvandrere er en åpenbar avsporring, selektiv fokus sammenliknet med andre samfunnsutfordringer blant dem klima, krisen, forsvarspolitikken og handel og internasjonal politikk. 

Jeg mener innvandring er en prosess som vi er med i andre deler av verden og dette har vært ifølge menneskers historie og skal fortsette. I en slik utfordring bør Norge ta sitt menneskelige ansvar for å både hjelpe mennesker på flukt og i tillegg integrere strategisk deres kompetanse i samfunnet.

Når det gjelder innvandrere i Norge er de allerede en viss grad del av samfunnet og det er et felles ansvar å både integrere og inkludere dem i samfunnet gjennom forutsigbare tiltak som er treffsikker og sikter mot en helhetlig og inkluderingspolitikk som har tidlige tiltak og målbare effekter hvert år.

Når det referes til at dagens innvandring har feilet, så er det vårt felles ansvar, men ikke åpenbart å skylde andre eller dem som har ikke fått velstyrt og tilpasset integrering.

Innvandring er ikke forskjell fra normalen, det er en del av menneskehetens historie og globale utfordringer. Norge er en del av verden og jeg mener at det vi har både kapasitet og ansvar, bør vi ta imot mennesker på flukt og samtidig integrere deres kompetanse i samfunnet. De som er allerede her, er en del av vårt felles ansvar og jeg mener at fellesskapet bør  sørge for en integreringsspolitikk som er forutsigbar, treffsikker og målbar, ikke en integreringspolitikk som skaper frykt, mistenkeliggjøring samtidig skaper frykt og grupperinger.

Om integreringen ikke fungerer godt nok, så er det et systemisk og politisk ansvar, ikke en karakterbrist hos de som kom hit. Tilslutt Innvandring er ikke en trussel, det er en verdi investering i samfunnets fremtid. Norge blir sterkere når vi velger inkludering fremfor ekskludering.