Foto: Unsplash
UNHCR omtaler utviklingen som et mulig vendepunkt i den syriske krisen, men understreker at forholdene i landet fortsatt er så alvorlige at mange risikerer å bli drevet på flukt igjen dersom støtten fra verdenssamfunnet ikke øker.
«Vi vender hjem til ruiner»
Mange av familiene som returnerer, beskriver en virkelighet preget av ødelagte nabolag og sviktende infrastruktur.
– Vi vender hjem, men vi vender hjem til ruiner, sier en syrisk mor, sitert i en UNHCR-rapport.
Over én million returnerte fra naboland
Siden desember 2024 har over 1,2 millioner syriske flyktninger frivillig returnert fra naboland som Tyrkia, Jordan og Egypt. I tillegg har 1,9 millioner internt fordrevne reist tilbake til sine lokalsamfunn. Ifølge UNHCR kommer 560 000 av returene fra Tyrkia, rundt 170 000 fra Jordan og nær 28 000 fra Egypt.
I Libanon er 379 000 flyktningsaker avsluttet etter at familier har reist tilbake. UNHCR har bistått med økonomisk støtte, transport og hjelp til nødvendige reisedokumenter.
Et land med ødelagt infrastruktur
Syria er fortsatt sterkt preget etter 14 år med krig. Store deler av befolkningen mangler stabil tilgang til vann, strøm og helsehjelp. Klimaendringer og ekstremvær forverrer situasjonen ytterligere. Ifølge lokale og internasjonale hjelpeorganisasjoner har 577 mennesker mistet livet i år som følge av ekstremvær og manglende beredskap.
Selv om mange vender hjem, er sikkerhetssituasjonen fortsatt ustabil i flere områder, og sivile står overfor risiko knyttet til vold, landminer og begrenset tilgang til grunnleggende tjenester.
Hvorfor øker returene?
Flere faktorer ser ut til å bidra til økningen i frivillige returer. Økt økonomisk press i vertsland, endringer i flyktningpolitikk og usikre framtidsutsikter har fått mange familier til å vurdere hjemreise, selv om forholdene i Syria fortsatt er svært krevende. UNHCR beskriver utviklingen som et «vendepunkt» – ikke fordi situasjonen i Syria er betydelig forbedret, men fordi et stort antall mennesker opplever at retur er det eneste realistiske alternativet.
Norge: Tradisjonelt en stor bidragsyter – men presset øker
Norge har i en årrekke vært blant de største humanitære bidragsyterne per innbygger til Syria-krisen, både gjennom støtte til FN, norske hjelpeorganisasjoner og regionale programmer i nabolandene. Norsk bistand har særlig vært rettet mot utdanning, nødhjelp og beskyttelse av flyktninger.
Samtidig peker flere organisasjoner på at behovene øker raskere enn bidragene. Med et større antall returnerte familier og et Syria med kollapset infrastruktur er det behov for mer langsiktig støtte til gjenoppbygging og styrking av lokalsamfunn. Norge står derfor overfor et valg: om bistandsnivået skal videreføres, økes eller omprioriteres for å møte en situasjon som nå beskrives som mer kritisk enn på lenge.
FN: Kun én tredjedel av midlene på plass
UNHCR ber nå verdenssamfunnet om 1,5 milliarder dollar for å støtte gjenoppbygging og hjelpe returnerte familier. Bare 33 prosent av midlene for 2025 er foreløpig finansiert. Norge har tradisjonelt bidratt betydelig til Syria-responsen, men FN advarer om at behovene nå er større enn på mange år.
– Uten økt støtte risikerer vi at familier som nettopp har vendt hjem, ikke klarer å bli værende, heter det i rapporten.
