Unge minoritetsnorske menn opplever begrensinger

Forskning viser at unge minoritetsmenn ofte er fanget av stereotypiske oppfatninger.
Foto: Unsplash
Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen.
48Shares

I rapporten Invadert og forlatt har forskere sett på hvilke begrensninger av livet unge minoritetsnorske menn opplever, og hvordan det påvirker deres psykiske helse.

Rapporten viser at minoritetsnorske gutter får ikke den støtten de trenger, verken hjemme eller på skolen, ifølge Utdanningsnytt.

Studien bygger på intervjuer med ti unge minoritets­norske menn og fokusgruppeintervjuer med fagarbeidere.

Sliter på skolen

Ifølge en av fagarbeiderne som uttaler seg i rapporten sliter guttene veldig med troen på seg selv.

– Og det kommer dessverre mye ifra skolen, fordi verdien til en elev blir satt på karakterer. Og dette her er gutter som gjerne ikke får mye hjelp hjemmefra med skolearbeidet. Det er ikke status i miljøet de er i å være god på skolen.

En ung minoritetsnorsk mann beskriver sine erfaringer:

Når jeg gikk på ungdomsskolen støttet aldri lærerne meg. Det har alltid vært sånn at «du har ikke framtid», det har jeg hørt siden jeg var barn, «du har ikke framtid, du er dum, du er dritt, du er tulling, du er kriminell». De har alltid sagt «du ender i fengsel før du er 18.

Fanget i stereotyper

Flere av informantene sier minoritetsidentitet er ikke noe de kan forlate, og de må derfor forholde seg til stereotypien hele tiden.

For én informant var kroppsøving det eneste faget han ble motivert til og gjorde det bra i. En annen forteller at han til tider ufrivillig deltok i vold, og at det bidro til en ytterligere stereotypisering:

Også virka det som om grunn av utseendet mitt, på grunn av jeg er en høy utenlandsk gutt og har litt mørk stemme, og … kan se litt macho ut, så var lærerne sånn … at jeg ikke har framtid omtrent.

En helsefagarbeider beskriver hvordan minoritetsguttene opplever at det fins veldig få alternativer for hva de kan være:

For majoritetsgutten er det utallige måter å være gutt på. Men for den synlige etniske minoritetsgutten så vet jeg om 2-3 grove kategorier. Det er den undertrykkende, potensielt kriminelle gutten, så har du den skoleflinke gutten, og så har du den religiøse. Det er få kategorier å falle inn i. […] og det er få måter å være den gutten du er og finne den identiteten på.