Foto: Pressefoto
Fremskrittspartiet vil at bare norske statsborgere skal kunne stemme ved kommune- og fylkestingsvalg. Forslaget møter nå motstand fra Patrycja Firlej, varamedlem til Bergen bystyre for Høyre og medlem av partiets mangfoldsutvalg.
– Når Erlend Wiborg omtaler utenlandske statsborgeres deltakelse i lokaldemokratiet som en mulig sikkerhetsutfordring, gjør han demokratisk deltakelse til et spørsmål om lojalitet og rikssikkerhet. Det mener jeg er en feilslutning, sier Firlej til Utrop.
Viser til utenlandsk påvirkning
I dag kan utenlandske statsborgere som har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de siste tre årene, stemme ved lokalvalg. For statsborgere fra andre nordiske land gjelder egne og mer lempelige botidsregler. Stemmerett ved stortingsvalg krever norsk statsborgerskap.
Ved lokalvalget i 2023 hadde rundt 360.000 utenlandske statsborgere stemmerett. Frp vil endre reglene før kommune- og fylkestingsvalget i 2027, men forslaget har så langt ikke fått støtte fra de andre stortingspartiene.
Wiborg har sagt til VG at bare norske statsborgere bør få påvirke norsk politikk. Han viste også til faren for utenlandsk innblanding og hevdet at enkelte stater forsøker å styre sine diasporaer.
– Dette handler også om sikkerhet. Det er tydelig dokumentert hvordan andre land prøver å påvirke norske valg, uttalte Wiborg.
Han trakk blant annet fram eritreiske myndigheters påvirkning av eritreere i utlandet. Omkring 5.000 eritreiske statsborgere hadde stemmerett ved lokalvalget i 2023. De største gruppene av utenlandske velgere kom imidlertid fra Polen, Litauen og Sverige.
– Lokalpolitikk handler om hverdagen
Firlej mener Wiborg kobler utenlandsk statsborgerskap til manglende lojalitet uten å ha grunnlag for det.
– I et kommunestyre arbeider man med skoler, eldreomsorg, byutvikling, kollektivtransport og andre saker som angår hverdagen til innbyggerne. Å stille til lokalvalg er ikke å være illojal mot et land. Det er et ønske om å ta ansvar for lokalsamfunnet man er en del av, sier hun.
Hun mener politisk deltakelse snarere bør betraktes som et uttrykk for tilhørighet.
– Dersom vi først skal snakke om lojalitet, er det lojalt nettopp å stille til valg. Det viser at man ønsker å ta ansvar og delta aktivt i de lokale debattene.
Firlej har både norsk og polsk statsborgerskap og vil derfor ikke miste stemmeretten dersom Frps forslag blir vedtatt. Hun mener likevel at Wiborgs argumentasjon også rammer mennesker med dobbelt statsborgerskap ved å skape tvil om hvor deres lojalitet ligger.
– Mitt politiske engasjement handler ikke om hvilke pass jeg har, men om byen jeg bor i og ønsker å bidra til. Jeg engasjerer meg både i utfordringene mennesker med innvandrerbakgrunn møter, og i lokalsamfunnet jeg selv tilhører, sier hun.
Bare 3,3 prosent av representantene
Firlej viser til at personer med innvandrerbakgrunn fortsatt er klart underrepresentert i norske kommunestyrer.
Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 301 av de innvalgte kommunestyrerepresentantene i 2023 innvandrerbakgrunn. Det tilsvarte 3,3 prosent, opp fra 3 prosent etter valget i 2019.
Til sammenligning utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 18 prosent av de stemmeberettigede ved lokalvalget. Ni prosent av velgerne var utenlandske statsborgere.
– Dette er ingen dramatisk maktforskyvning. Det er et beskjedent uttrykk for demokratisk deltakelse og representasjon, sier Firlej.
Norge er ikke alene
Stemmerett for utenlandske statsborgere ved lokalvalg er heller ikke en særnorsk ordning. I Sverige kan borgere fra Norge, Island og EU-land stemme ved kommune- og regionvalg når de er folkeregistrert der. Borgere fra andre land og statsløse får stemmerett etter tre års sammenhengende botid.
Firlej mener slike ordninger bygger på at lokaldemokratiet ikke bare handler om statsborgerskap, men også om hvem som faktisk bor i kommunen og påvirkes av beslutningene.
– Det er sunt for integreringen. Når mennesker med innvandrerbakgrunn engasjerer seg politisk, burde det være et tegn på at integreringen virker, ikke en grunn til mistanke.
– Tilhørigheten må stadig bevises
Firlej frykter at Frps retorikk kan svekke lysten til å delta blant mennesker med innvandrerbakgrunn. Ved lokalvalget i 2023 stemte bare 25 prosent av de utenlandske statsborgerne med stemmerett, mot 69 prosent blant norskfødte velgere med to norskfødte foreldre.
– Signalet blir at selv om du lærer språket, kommer i arbeid, engasjerer deg og tar ansvar, er det likevel ikke nok. Tilhørigheten blir noe som stadig må bevises, sier hun.
Hun mener Frp havner i en selvmotsigelse når partiet både etterlyser bedre integrering og vil begrense en av arenaene der innvandrere kan delta.
– Integrering handler ikke bare om krav til språk og arbeid. Det handler også om deltakelse, ansvar og muligheten til å forme lokalsamfunnet man lever i. Frp krever at innvandrere skal integrere seg, men møter dem med mistanke når de faktisk gjør det, sier Firlej.
