Den store tilstrømningen av arbeidsinnvandrere gjør situasjonen på arbeidsmarkedet vanskelig, mener Sigrid Westeng Odden, som er daglig leder for Caritas' informasjonssenter.
Foto: Trine Lejon/Caritas Norge.

Ser tendenser til ny underklasse i Norge

Caritas er bekymret for at arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, ender i fattigdom. 

De siste årene har arbeidsinnvandringen økt og kommer ifølge SSB til å øke frem til 2060. Flertallet av dem Caritas møter daglig ved Informasjonssenteret for arbeidsinnvandrere har mange utfordringer, og behovet for hjelp er stort.

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon med utspring i den katolske kirken i Norge.

– Siden oppstarten av Infosenteret i 2011 har vi hatt godt over 15 000 henvendelser, og ca 60 personer er innom daglig. Det er lange køer utenfor de dagene vi har åpent, og det er et stort behov for informasjon. Vi skulle gjerne hatt åpent hver dag, men har allerede sprengt kapasitet, sier Sigrid Westeng Odden, som er daglig leder for Caritas' informasjonssenter. 

Den store tilstrømningen av arbeidsinnvandrere gjør situasjonen på arbeidsmarkedet vanskelig, mener Sigrid Westeng Odden, som er daglig leder for Caritas' informasjonssenter.
Foto: Trine Lejon/Caritas Norge.
Tall fra Caritas viser at det er en sterk strøm av arbeidsinnvandrere fra vesteuropeiske land som Spania, Portugal og Italia og østeuropeiske land som Romania og Polen. Over 70 prosent av de som oppsøker senteret, er menn, flertallet mellom 30-60 år. En stor andel er født utenfor EU. Hele 28 prosent av de som kommer, er født i Afrika og 17 prosent er født i Sør- og Mellom-Amerika. Over halvparten har fullført videregående skole og 17 prosent har universitets- eller høyskoleutdannelse. 

De fleste spørsmål infosenteret mottar, dreier seg om arbeid og norskkurs. Elleve prosent ber om juridisk hjelp.

Mer sosial dumping
Jurist Olav Dalberg jobber som frivillig for senteret. Han mener å se en økning i saker som omhandler sosial dumping og utnyttelse. 

– Det kan gjelde lav lønn, manglende utbetaling av feriepenger eller andre grove overtramp fra arbeidsgivers side. De fleste tvister løses i forliksråd, men noen havner i retten, sier han.  

Westeng Odden forteller at bransjene som peker seg ut når det gjelder sosial dumping, er renhold, bilvaskerier og restaurant- og hotellnæringen. 

Mange arbeidsinnvandrere kjenner verken til det norske samfunnet eller lovverket og kan være lette å utnytte. Enkelte av dem som kommer til Infosenteret for å få hjelp, forteller om timesatser på rundt 30 kr.

Sårbare grupper
"Thomas" forlot tre barn i Italia i håp om tjene penger og hjelpe familien hjemme. Han kom til Norge for en måned siden og kan verken norsk eller engelsk. For en person som ham er faren stor for å bli utnyttet.

Men på sett og vis er "Thomas heldig". Han er EU-borger. Arbeidsinnvandrere som ikke har det, er enda mer sårbare. Ofte har de bodd mange år i Europa, og en del av dem har lovlig opphold i et EU-land, men ikke statsborgerskap. Da har de ikke lov til å jobbe Norge. En del av dem som kommer til Caritas, tilhører denne kategorien. De kan ha mistet jobben og er på utkikk etter nye muligheter i Norge. I tillegg forteller rundt 1,6 prosent av de besøkende at de ikke har lovlig opphold i Europa overhodet. Dermed står uten noen form for rettigheter. Det finnes ingen reell hjelp for disse, og mange innser at de ikke har andre muligheter enn å reise tilbake. Men noen søker om asyl i håp om å få bli. I perioden 2008 til 2012 økte antallet som økte asyl i Europa fra 232 000 til 332 000 personer, ifølge tall fra Eurostat.

Sliter med etablering
I en FAFO-rapport kommer det frem at mange arbeidsinnvandrere sliter med å etablere seg fordi de mangler jobb eller nettverk i Norge. Uten språkkunnskaper blir de stående utenfor arbeidslivet og høye kostander leder mange inn i sosial nød. For dem som har bodd i Norge noen år, kan konkurranse om jobber, språkmangel etter mangeårig arbeid segregert fra nordmenn og et ønske om bedre jobbvilkår føre til at man går ut i arbeidsledighet. 

– Den største utfordringen er språk og nettverk, sier en ung mann fra Romania. Han jobber i byggebransjen, som ofte er sesongbasert, derfor er han uten jobb nå. Han har imidlertidig ingen planer om å dra tilbake og har et ønske om å utdanne seg til å bli tog- eller trikkefører.

Behov for norskkurs

Knut Arild Hareide (KrF) kan ikke love nye tiltak eller økte bevilgninger til organisasjoner som jobber for arbeidsinnvandrere.
Foto: Sibel Thorsen Kocabas
KrF-leder Knut Arild Hareide besøkte nylig Caritas for å høre mer om deres utfordringer og behov. Generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg påpekte at det er et stort behov for mer støtte til gratis norskkurs.

Per i dag er det kun innvandrere som kommer som flyktninger eller på familiegjenforening som har rett til gratis norskkurs. Arbeidsinnvanderernes største utfordring er derfor tilgang til norskopplæring. De færreste har råd til private kurs, og uten språk står de dårlig stilt og har liten sjanse for å komme inn på arbeidsmarkedet. 

Caritas' observasjoner får støtte av forskningsstiftelsen FAFO. De rapporterer om to utviklingstrekk som har bidratt til dagens situasjon: Løs tilknytning til arbeidslivet og dårlige språkferdigheter gir økende grad av utstøting fra arbeidslivet. Samtidig har den økonomiske krisen i Europa ført til at det har blitt flere arbeidsinnvandrere. Norge har få velferdstiltak for denne gruppen ettersom arbeidsinnvandrerne fra EØS blir ansett som «innvandrere som skal klare seg selv», i tråd med EUs og EØS' prinsipp om fri flyt av arbeidskraft.

At arbeidsinnvandrere i praksis blir utestengt fra samfunnet, fører også med seg andre problemer. Caritas kan blant annet fortelle at kvinner har blitt forsøkt rekruttert til prostitusjon og man har sett tilfeller av menneskehandel. Noen arbeidsinnvandrere melder også om at de blir utsatt for vold og trusler. Caritas er også bekymret for helserelatert problematikk knyttet til fattigdom.  

Ingen klare løfter

Caritas fører statistikk over hva arbeidsinnvandrere ønsker informasjon om fra dem.
 
– Mange kommer til Caritas fordi de kjenner til organisasjonen fra eget hjemland, men arbeidsinnvandrere med ulike livssyn oppsøker oss, forteller Skretteberg. Hun påpeker at terskelen for å ta kontakt med sivilsamfunnet er lavere, og nettopp derfor er det viktig å få støtte til grasrotbevegelser og frivillige organisajonser.

Knut Arild Hareide roser arbeidet til Caritas og sier seg også enig i at det behøves flere informasjonssentre rundt om i landet, ettersom arbeidsinnvandrere ikke bare oppsøker Oslo. Han vil imidlertid ikke gi noen løfter om økte bevilgninger eller endrede rettigheter, men understreker at det er viktig å støtte frivillige organisasjoner som Caritas i deres arbeid.  

– Vi drukner i saker

– Vi har fått en helt ny tjenerklasse i Norge. Folk som får beskjed om at de ikke har rett til noen ting. De skal takke og bukke og være glad for at de i det hele tatt er her, sier Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF) til Dagbladet.

Mens SEIF i 2013 hadde 272 henvendelser som gjaldt arbeidskriminalitet, viser foreløpige tall at SEIF hadde over 400 henvendelser om dette i 2014. Og økningen fortsetter: I januar har Oslo-kontoret til SEIF så langt hatt 22 saker, mer enn én ny sak for hver arbeidsdag. Det skrev Dagbladet nylig.

– Vi drukner i arbeidskrimsaker, sier de León, som i løpet av de femten åra hun har jobbet i SEIF aldri har opplevd at det har vært så ille som det er nå.
 
– Vi ser uverdige arbeidsforhold, trusler mot ansatte som forsøker å si fra og luselønn helt ned til 30, 50 kroner i timen, sier de León.

De León sier mange europeiske arbeidsinnvandrere blir sjokkert når de opplever forholdene i Norge.
 
– Flere velger å reise tilbake. De sier at det er bedre å tjene et par hundre euro i måneden i Spania enn å bli behandlet som slave i Norge, sier de León. Men ikke alle kan velge å reise hjem.
 
– Flere av dem som kommer hit, har brukt sine siste penger på å etablere seg i Norge og er fullstendig avhengig av den lille inntekten de har. Med kort botid i Norge har man ofte ikke krav på dagpenger eller andre ytelser. Da blir det enda lettere å presse dem til å tåle uverdige forhold. De har for mye å tape hvis de sier nei, sier de León.

FAKTA

Sysselsettingen blant innvandrere fra Europa er generelt høyere enn gjennomsnittet i befolkningen. Men langt flere har midlertidige stillinger, lav lønn og usikre arbeidsforhold. Flere Fafo-rapporter har gransket lønnsnivå og blant annet funnet at:

- Polakkers lønnsnivå i byggebransjen ligger betydelig lavere enn det som er vanlig i bransjen.

- Østeuropeiske arbeidere på petroleumsanlegg fikk minstelønn for ufaglærte, uavhengig av utdanning og erfaring 

www.AutoDeler.co.no