Mange ville prate med Thomas Huddleston fra Migration Policy Group etter at han hadde lagt fram sine tall og fakta om integreringspolitikken i Norge.
Foto: Are Vogt Moum

– Lær av Danmark om dobbelt statsborgerskap

Norge ligger godt an på mange indikatorer for integrering, viser ny internasjonal rapport. Når det gjelder statsborgerskap, er vi imidlertid strengest av alle skandinaviske land. 

– I Norge bør man virkelig vurdere å lese det Folketinget i Danmark skrev da de utredet spørsmålet om dobbelt statsborgerskap. De gjorde et grundig arbeid før de bestemte seg. Åpningen for dobbelt statsborgerskap har ikke ført til de negative konsekvensene mange av motstanderne i Danmark fryktet, sier Thomas Huddleston ved Migration Policy Group (MPG), som er en organisasjon basert i Brussel. 

Huddleston hadde tatt turen til Oslo for å presentere tall om integreringspolitikken i Norge. Han ga ros til Norge på mange områder, som arbeidsliv, utdanning og politisk deltakelse, men uttrykte bekymring for at mange lar være å søke norsk statsborgerskap. 

– Forskning viser at kravet om å frasi seg det opprinnelige statsborgerskapet er den viktigste grunnen til at folk ikke vil søke om nytt statsborgerskap. I Danmark gikk andelen som søkte kraftig opp etter at reglene ble endret, påpekte han. 

Huddelstons arbeidsgiver, MGP, er en av hovedpartnerne bak den internasjonale rapporten Migrant Integration Policy Index (MIPEX), som gir en omfattende oversikt over integreringspolitikken, lovverket og tiltak for integrering i 38 land, blant dem alle EU-landene, Norge, Sveits, USA og Japan. MIPEX-undersøkelsen ble første gang gjort i 2004, og har siden kommet i 2007, 2011 og nå i 2015. 

Omfattende forskning

Slik ser oversikten over Norge på hjemmesiden til MIPEX. Adgang til statsborgerskap er ett av punktene som trekker Norges skår ned.
Foto: Faksimile
Norge kommer godt ut i årets rapport, men har også mye å hente på en rekke områder. Huddleston trakk fram Introduksjonsprogrammet som et positivt tiltak for å inkludere innvandrere på arbeidsmarkedet, men påpekte at Norge har svært mange overkvalifiserte innvandrere samtidig som veien til godkjenning av utenlandsk utdanning og kvalifisering i Norge ofte er lang, kronglete og uforutsigbar. Han anbefalte at Norge forenkler regelverket for godkjenning og innfører flere korte tilleggskurs for spesfikke utdannelser slik at man slipper å ta hele utdannelsen om igjen når man kommer til Norge. 

MIPEX tar for seg hele 167 ulike politikkområder, men Huddleston fokuserte på de overordnete kategoriene i sin innledning, nærmere bestemt mobilitet på arbeidsmarkedet, helse, utdanning, diskriminering, tilgang til statsborgerskap og permanent opphold, politisk deltakelse og familiegjenforening. 

– Må leses med forsiktighet
Innhentet for å kommentere rapporten var forsker Arnfinn Midtbøen (Institutt for samfunnforskning) og Shoaib Sultan (Antirasistisk Senter). 

Midtbøen roste Huddleston og hans kolleger for deres arbeid, men advarte mot å lese MIPEX-rapporten som en endelig fasit for hvordan det går med integreringen i Norge. 

– Min overordnede kritikk er at rapporten synes å være laget ut fra et underliggende premiss om at et liberalt regime fører til vellykket integrering. Dette premisset er det imidlertid grunnleggende uenighet om blant forskere. Det er verdt å spørre seg om poengskårene i MIPEX er gitt ut fra en antakelse om at liberale ordninger på integreringsfeltet automatisk gir gode resultater. Det finnes mye forskning som viser det motsatte. Ruud Koopmans hevder for eksempel liberal politikk på makronivå gir dårligere integrering, ikke minst i land med godt utbygde velferdsordninger som de skandinaviske. Ut fra det vi vet i dag, er det i alle tilfeller ikke mulig å konkludere med en entydig og enkel sammenheng mellom liberal politikk og vellykket integrering, hevdet han. 

Midtbøen sammenlignet Sverige, Norge og Danmark for å illustrere det han mener er svakheter ved MIPEX. 

– Sverige har flere ganger blitt trukket frem i MIPEX' rapporter som et land med gode tiltak for integrering blant annet fordi tilgangen til statsborgerskap er forholdsvis enkel og fordi lovverket mot diskriminering er godt utbygd. Danmark har på sin side fått dårligere skår fordi de har fått et stadig strengere lovverk for innvandring og familiegjenforening utover på 2000-tallet. Norge har plassert seg et sted mellom de to nabolandene. Det har imidlertid aldri blitt sannsynliggjort at den faktiske integreringen av innvandrere i de tre landene følger det mønsteret som rankingen i MIPEX skulle tilsi, sa han. 

Svarte på kritikk
Også fra salen kom det flere spørsmål om MIPEX metodebruk fra blant annet SSB-forsker Lars Østby, en norsk nestor innen statistikk om innvandring.  

– Først og fremst vil jeg oppfordre folk til å lese rapporten, svarte Huddleston på kritikken. – Videre vil jeg si at vi i denne rapporten har gjort et grundig arbeid med å koble de ulike indikatorene opp mot hva som blir resultatet av en gitt endring i politikken. Det er med andre ord slik at denne rapporten i større grad enn tidligere rapporter også gir svar på om tiltak gir den effekten lovgiverne håper på. Vi antar ikke sammenhenger på forhånd, men går nokså dypt inn på hvert enkelt felt for å sannsynliggjøre sammenhenger, sa han.