– Staten misforstår i Etiopia-saken

Bilde: Sinte norsketiopiere protesterte under statsminister Meles Zenawis offisielle Norgesbesøk. Nå saksøker 400 hundre etiopiere den norske stat, etter avslag og en ny returavtale mellom Norge og Etiopia fra mars.
Foto: Andres Vargas
På vegne av 400 etiopiere har advokatene Bent Endresen og Kjell M. Brygfjeld saksøkt den norske staten. Staten tar feil når det kaller dette et gruppesøksmål og derfor vil avvise det, mener etiopiernes advokater. 

De flere hundre saksøkerne opptrer som individuelle saksøkere, men de ønsker en felles behandling av saken ved Oslo tingrett. Saksøkerne er bosatt over hele landet.

– Det er altså ikke korrekt at staten kaller dette for et “gruppesøksmål”. Denne misforståelsen har dannet grunnlag at staten ønsker søksmålet avvist. Etter saksøkernes oppfatning finnes det ikke noe grunnlag for å avvise saken, skriver Girum Zeleke i en mail til Utrop.

Han er leder for aksjonen som er startet i gang av Foreningen for etiopiske asylsøkere i Norge. Ifølge advokatene gikk Zeleke til forskjellige mottak og fikk skriftlig deltakelse av disse flere hundre saksøkerne. 

– Staten har som nevnt krevd at Oslo tingrett avviser saken. Så raskt retten tar en stilling til dette, forventer saksøkerne at spørsmålet om en midlertidig forføyning vil bli tatt opp ganske raskt. De fleste her har sin hver sin genuine sak som er blitt feilaktig behandlet av UNE, men på grunn av returavtalen, som gjelder alle, ønsker de en felles behandling av saken, sier Girum Zeleke.

Begjæring for en stans

Advokatene har fremmet en begjæring om midlertidig forføyning til Oslo tingrett, for å forhindre at etiopiere blir sendt ut av landet ved bruk av returavtalen som trådte i kraft 15. mars i år.

– Grunnlaget for begjæringen om midlertidig forføyning er i korthet at “returavtalen” ikke garanterer at etiopiernes sikkerhet. Alle saksøkerne står i fare for å bli utsatt for forfølgelse, tortur, fare for liv og helse eller annen nedverdigende behandling dersom de blir returnert. Denne faren er dokumentert gjennom rapporter fra blant annet Amnesty International og Human Rights Watch, forteller Zeleke. 

Et brev fra Spesialrapportøren for menneskerettighetene til flyktninger ved FNs høykommisjonær for menneskerettigheter i Geneve, François Crépeau, redegjør alvoret i denne saken til de norske myndigheter. I denne henvendelsen blir Norge bedt om å redegjøre for manglende garantier i returavtalen til Etiopia, Norges etterlevelse av torturkonvensjonen, flyktningkonvensjonen og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. 

– Den norske Bistandsministeren var i Etiopia og sa at han ønsket er forbedring av menneskerettighetene. Dette ønsket av den samme regjeringen som har styrt der i 21 år. FN, Torturkomiteen og akademikere har alle bevist at tortur er det vanligste avhørsmetoden i Etiopia idag. Professor Gudina fra hovedstaden i Etiopia sa at de returnerte vil mest sannsynlig bli forfulgt og avhørt, sier Zeleke

Barnas sikkerhet

Blant saksøkerne er det et stort antall barn. Advokatene setter spørsmål til tvangsutsendelsen av barn, og til returavtalen, som er i strid med Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen, ifølge advokatene Endresen og Brygfjeld. 

– Det var på bakgrunn av returavtalen som skulle tvangsreturnere barn og voksne, at Girum Zeleke tok kontakt med oss. Vi har basert vår sak om Etiopias forhold etter kunnskap fra etiopiere, rapporter fra Human Rights Watch og en del redegjørelser fra akademiske institusjoner, forteller Brygfjeld.

Advokaten forteller Utrop at det er mange barn som saksøker. Det vil bli satt spørsmål til den norske forståelsen av Barnekonvensjonen og forpliktelsene til Norge.

Ifølge Zeleke er det snakk om sånn cirka 40 barn, som er alt fra nydøfte til ungdommer.