SSB ga ut i går sin rapport om kriminalitet blant innvandrere.
Foto: Thomas Bjørn Skau

– Listhaug tar feil om kriminalitet

I desember ga Statistisk sentralbyrå (SSB) ut sin rapport om kriminalitet blant innvandrere. Innvandringsminister Sylvi Listhaug ser kriminaliteten som kulturbetinget problem, mens Antirasistisk Senter er uenige i den analysen.

Studier har flere ganger vist en høyere andel registrert kriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant den øvrige befolkningen.

Hele 11,3 prosent av norskfødte borgere med innvandrerforeldre ble siktet for minst ett lovbrudd mellom 2010 og 2013. I alt 6,7 prosent av innvandrerne i Norge var siktet for minst ett lovbrudd mellom 2010 og 2013. For den øvrige befolkningen var andelen 4,5 prosent, viser SSBs nyeste rapport.

– Respektmangel
Rapporten om kriminalitet blant innvandrere, som er bestilt av Listhaug selv, finner at overhyppigheten i kriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn består, men har gått ned siden forrige rapport ble laget.

Statsråden mener det er bra at det går i riktig retning, men er fremdeles krass i tonen: 

– De får alle muligheter til å lykkes i det norske samfunnet. Dette viser mangel på respekt for våre lover og regler, og det synes jeg er veldig synd, sier Listhaug til NRK.

Foto: Claudio Castello

Nedadgående trend
Rapporten beskriver en utvikling fra begynnelsen av 1990-tallet der graden av overrepresentasjon økte over tid, men fra årtusenskiftet har vi sett en tydelig nedadgående trend, skriver forskerne bak rapporten.

– Vi har funnet at samlet sett er andelen gjerningspersoner høyere både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med den øvrige befolkning, sier forsker i SSB, Synøve Andersen som er en av tre forskere bak rapporten.

Hun sier også til NRK at det blant annet er vinningskriminalitet som viser overrepresentasjon blant innvandrere.

– De landene som i denne rapporten har høyest andel gjerningspersoner, er Kosovo, Somalia, Afghanistan og Irak, sier forskeren til NRK.

– Kun enkel retorikk
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, sier til utrop.no at han har gjennomgått alle uttalelser fra Lishaug som har klart å finne fra dagen rapporten ble lansert. Ingen av uttalelsen inneholdt et eneste ord om praktisk politikk.

– Statsråden bestilte en rapport om kriminalitet blant innvandrere. Likevel er alt det jeg har sett  enkle, retoriske formularer.

Steen savner reelle løsninger fra statsrådens side.

– I stedet for et løfte om at det eksempelvis skal bygges flere fritidsklubber, får man formuleringer som dette: "Dette viser mangel på respekt for våre lover og regler", noe som er et subtilt retorisk virkemiddel.

– På hvilken måte?

– Reaksjonene hun vekker hos mottakeren kommer til å være tydelige nok. Hun omtaler ungdommene som noen andre enn "oss". Selv om de er født og oppvokst her, er de ikke å betrakte som våre.

Foto: Arkiv.
Foto: Youtube screenshot

– Nokså elementært
Han mener at tallene må tolkes med utgangspunkt i sosioøkonomiske fremfor etniske eller kulturelle forhold.

– Normalen er at kriminaliteten statistisk sett er høyere i grupper som kommer dårligere ut sosioøkonomisk sett. Det avgjørende er hvilken politikk man fører for å redusere de sosioøkonomiske utfordringene. De fleste vil forstå dette, fordi det er rett og slett nokså elementært. Den kognitive utfordringen oppstår tydeligvis når de som kommer dårligere ut sosioøkonomisk, også har en annen hudfarge eller en annen kulturell bakgrunn. Da vil debatten forrykende fort handle om dette i stedet.

– Vi må sette inn tiltak
Bijan Gharahkhani, leder Buskerud Innvandrerråd, sier til utrop.no seg trist over at noen få ødelegger for veldig mange når han får lese om SSB-tallene.

– Flesteparten av innvandrere og etterkommere jobber hardt for det gode sammfunnet vi har. Samtidig må vi ikke la denne gruppen kriminelle få fortsette. Det må slås hardt ned på.

Foto: Arkiv.

Også Gharahkhani er opptatt av disse årsaksforklaringene:

– Det kan være at de ikke engasjerer seg i det norske samfunnet, ikke lærer seg norsk og ikke kommer seg i arbeid.

Gharahkhani mener disse forholdene må kartlegges og at tiltak rettet mot språk- og samfunnsopplæring må settes inn:

– Jeg synes det burde være obligatorisk med norskopplæring og samfunnskunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer, inkludert lover og regler. Samtidig mener jeg at arbeid er den viktigste enkeltfaktoren for å ikke falle utenfor. Vi må kartlegge hvorfor de det gjelder ikke er i jobb og hvorfor de ikke kommer seg i jobb.

www.AutoDeler.co.no