Tydelig beveget: Innvandrings- og integeringsminister Sylvi Listhaug møtte før jul flere personer med flerkulturell bakgrunn som har brutt ut grunnet ekstrem sosial kontroll. Her avbildet sammen med samfunnsdebattant Shurika A. Hansen.
Foto: Claudio Castello

Fikk integreringsministeren til å ta til tårene

Flere personer med innvandrerbakgrunn snakket ut under et miniseminar på Stortinget om hvordan det var å bryte ut av sitt eget nettverk. Historiene fikk flere av de fremmøtte politikerne til å få våte øyne.

Utrop nr. 02/2018 (11.01.2018)

– For meg er dette sterke historier å høre, og noe som motiverer meg politisktil handling, sa en tydelig beveget integreringsminister i etterkant av seminaret.

Under miniseminaret fortalte fire ulike mennesker med flerkulturell bakgrunn sin historie om egne erfaringer rundt homofili, sosial kontroll, tvangsekteskap og æreskultur. En av disse, en anonym mann med familiebakgrunn fra et majoritetsmuslimsk land sa han frykter for vold, utfrysning og baksnakking hvis sannheten om hans legning kommer frem. 

– Selv om jeg har en annen kulturbagasje har jeg alltid følt meg norsk og at Norge er mitt hjem. Samtidig har jeg alltid følt meg annerledes fordi den jeg er, fordi jeg ser ut som jeg gjør, og fordi jeg ikke kan fortelle familien min hva jeg egentlig er.

Homofili straffbart
Landet som "Anonym" har sin kulturbakgrunn fra har harde lovstraffer for seksuelt samkvem mellom folk av samme kjønn.

– Jeg prøvde i mange år å fornekte hvem jeg er og undertrykke mine følelser. Glede mine foreldre og se frem til den dagen jeg kan stå som brudgom sammen med en jente som har samme kulturbakgrunn som meg. I hele livet har jeg vokst opp med at homofile og homofili blir sett på som noe som vekker avsky. 

"Anonym" sa at han etterhvert har kommet ut til veldig betrodde venner, som kjenner hans situasjon.

– Jeg har akseptert meg selv, og håper en dag at familien min vil gjøre det samme. Men dette har vært vanskelig. Jeg har hatt angst og depresjoner, fordi jeg vet at prisen jeg må betale for å være den jeg virkelig er, er høy. 

Når sosial kontroll rammer
Samfunnsdebattant og Resett-kommentator Shurika A. Hansen fortalte om oppveksten på Skien, i det hun nevnte som "et norsk-somalisk parallellsamfunn".

– Når jeg kom til Norge på familiegjenforening i 1996 innså jeg at meg skulle tilpasse meg et helt nytt liv. Faren min sa til meg at jeg skulle bli en sterk kvinne, og utdanne meg. Så begynte Skien å ta imot veldig mange med somalisk bakgrunn. Vi ble såpass mange at vi etterhvert ble en stor gruppe. Så kom koranskolene, moralpolitet og den sosiale kontrollen. Alt det gjorde og hvem jeg møtte ble rapportert. Jeg følte at min egen frihet ble innskrenket mer og mer, og så intet annet valg enn å flytte ut til Oslo, og ut av et sted hvor jeg følte nesten overvåket. Skien er et godt eksempel på at konsentrert bosetning, å ha så mange fra samme gruppe på et sted, er ikke integreringsfremmende.

Shurika gjorde opprør, og sluntret unna koranskolen.

– Jeg stilte for mange spørsmål, om læren og Koranen og troen. Jeg ville heller sitte hjemme og lese Kant, Nietsche og Marx.

Å være sterk, å være den hun er har for Shurika vært det eneste alternativet.

– Jeg har hatt kjærester og samboere som en helt annen vanlig norsk jente. Det har ført til at mange andre med somalisk bakgrunn tar avstand fra meg. Sosialkontrollen er så sterk at selv min egen far har gjort dette "offentlig", mens han privat møter meg. Også menn som min far er ofre for denne ukulturen. Selv ville jeg ikke gjort noe annerledes. Å bryte ut har vært den beste gaven jeg kunne gitt meg selv.

"Selvassimiliert"
Som ung skulle norsk-pakistanske Abida Akhtar giftes bort, ganske ufrivillig.

– Ekteskapet jeg gikk inn i bar preg av mye tvang. Jeg innså at jeg måtte ta det vanskelige valget og bryte ut.

Akhtar sa hun følte at hun sto på bar bakke etter å ha forlatt ekteskapet. Erfaringene brukte hun for å gå aktivt inn i politikken, og for å starte selvhjelpsgruppe for utstøtte voksne muslimer.

– Jeg måtte finne et helt nytt nettverk og nærmest "selvassimilere" meg inn i storsamfunnet, og det har også mange andre måttet gjøre. Som "utstøtt" står man helt alene, ofte uten formelle hjelpetilbud. Jeg er derfor positiv til at vi er i ferd med å få en mentorordning for unge med flerkulturell bakgrunn som har "brutt ut" med miljøet sitt.

Ut mot ukultur
Akhtar har i årevis vært aktiv lokalpolitiker for Frp, blant annet på grunn av egne livserfaringer.

– Jeg føler at det er de som virkelig tar opp kampen mot ukultur i innvandrermiljøene, mens andre partier ikke helt tør ennå. For det er dette det handler om. Jeg mener det finnes mye godt i innvandrerkulturene, så vi må presisere at det er ukulturen som skal bekjempes. Æreskultur og ekstrem sosial kontroll passer ikke inn et liberalt demokrati som det norske.

– Sett alle krefter til
Til Utrop sa innvandrings- og integreringsminister Listhaug seg enig Akhtars argumentasjon.

– Tilknytning til Norge handler ikke bare om økonomisk, men også kulturell integrering. Om respekt for likestilling og for seksuelle minoriteters rettigheter. I Norge i dag kan vi ikke ha det slikt som de fremmøtte har fortalt. At enkelte ikke får leve det livet de vil på grunn av innblanding og kontroll fra andre, fordi de har en annen bakgrunn.

Listhaug sa at hun nå kommer til å være mer bevisst på problemstillingen.

– Vi må sette alle krefter til for å løse dette. Barnevern, politi og andre myndigheter. Vi har nå snart klar en handlingsplan for folk som har brutt ut grunnet ekstrem sosial kontroll, og andre konkrete tiltak gjennom integreringspolitikken som utformes via oss som sitter i regjering. Men vi må også ha handling innad i innvandrermiljøene og fra samfunnet generelt. Vi må kvitte oss med berøringsangsten, og ta tak i denne situasjonen. Vi kan ikke ha et samfunn hvor enkelte må leve i frykt og i skjul.

www.AutoDeler.co.no