Foto: Glenn Francis/www.pacificprodigital.com

En «playboy» som fremmet borgerrettigheter

Hugh Hefner var frem til sin bortgang kontroversiell. Noen mente han objektiviserte kvinner på det groveste. Men han brøt også mange tabuer i USA, dobbeltmoralens høyborg i den vestlige verden.

Hefner (1926-2017) skaper fortsatt bølger og spalteplass, selv etter å ha plassert seks for under bakken. For hem var egentlig mannen som grunnla verdens største voksenblad- og voksenfilmimperium? Helgen eller demon? Meningene er mange og motstridige.

Hefners bakgrunn skulle aldri tilsi at han skulle bli hovedmannen bak massekommersialiseringen av  vestlig kvinnelig seksualitet i et av verdens mest dobbeltmoralske land. Som sønn av to strengt praktiserende metodistforeldre var Hefners tidlige liv preget av kustus og bønn. Som ung mann under andre verdenskrig meldte han seg inn i hæren, hvor han fant sitt publiseringstalent, og skrev og laget tegninger for et militært blad. Etter krigen ble han skribent for Esquire, men Hefner gikk alltid med en idè om å lage sitt eget magasin. I 1953 fikk han sjansen, med 8000 dollar i oppsparte midler startet Hefner det han så på som historiens første "herremagasin". Og resten har jo vært historie.

Seksualkonservatismens høyborg
Hefners rolle som både pornograf og normbryter må sees i sammenheng med at USA var, og til en viss grad fortsatt er, Vestens dobbeltmoralske høyborg. 

USA har i sterk grad beholdt en form seksuell og moralsk puritanisme som del av nasjonsbyggingen. Fokus på avholdenhet, bluferdighet og ikke minst doble standarder har vært regelen. Både Bush og Trump-administrasjoner har kuttet skattedollarer til FN-programmer som fremmer familieplanlegging og prevensjon. Landet knuser Vest-Europa på antall tenåringsgravide.

Likevel, som man sier, ingen regel uten unntak. Unntakene gjelder hvis 1) man er mektig og rik nok 2) man klarer å holde ting innenfor hjemmets fire vegger, 3) man har et tredje bein. I de vonde gamle dagene fikk plantasjeeiere blandingsbarn med kvinnene de pisket og så som "underlegne mennesker". I nyere tid har også en president gjort Oval Office til "Oral Office".

Kjernen i kontroversene rundt Hefners rolle og person ligger i at han fremmet progressive verdier i et seksualkonservativt USA, samtidig som han bygget et forretningsimperium basert på seksuell forbruk av kvinnekroppen.

Fra kvinnefrigjøring til "playmates"
Kritikken av Hefner bygger en stor del på at han kapitaliserte på et genuint behov for mer åpenhet og frigjøring rundt sex. Men istendenfor mer åpenhet og frigjøring fikk man mer kommersialisme i kjølvannet av 60-tallets seksuelle revolusjon i USA og resten av Vesten.

Radikalfeminismen, som håpet på virkelig seksuell kvinnefrigjøring fikk istedet servert velpolerte, skjønnhetsopererte og slanke "playmates" med kaninører, som spradet rundt Hefners store Hollywood-villa, Playboy Mansion, og hadde sex med ham og foran kamera, for å tilfredsstille mannen på den andre siden av skjermen. For tredjebølgens meningsytrere var ikke Playboy-grunnleggeren noe annet enn kynisk, kalkulerende og kapitalistisk.

Ofte kunne Playboy-grunnleggeren sees avbildet med et helt kobbel langt yngre kvinner, som en slags moderne amerikansk versjon av et ottomansk sultan med sitt harem. Et fotnote er jo at Hefners datter, Christine Hefner, overtok driften av Playboy i 1988, og var blant USAs lengstvarende kvinnelige bedriftsledere, før hun ga stafettpinnen videre til nåværende Playboy-sjef, Ben Kohn, i 2009.

Støttet svarte, transkjønnede og religionsfriheten
Hefner vil i ettertid huskes som en tvetydig karakter. For Playboy har ikke bare vært et blad for billedlig tilfredstillelse. Samfunnsfigurer og politikere har blitt intervjuet, og fiksjon og poesi blitt trykket. Særlig tidligere tiders Playboy-utgaver ga inntrykk av å være mer av et subversivt og samfunnskritisk blad enn ren pornoblekke.

60-tallets Playboy ga også en vidgående plattform til USAs etniske minoriteter. Frihetshelten Martin Luther King ble omfattende portrettert, og en purung Alex Haley fikk sine første saker på trykk i herrebladet, lenge før sin forfattersuksess. Jennifer Jackson ble også i 1965 den første afro-amerikanske playmate, noe hun ikke ser på med udelt glede i dag. 30 år senere ble nakenmodellen Caroline “Tula” Cossey tidenes første transkjønnede og kjønnsopererte til å komme på Playboys forside, knapt 14 etter å ha blitt outet av en britisk tabloidavis. Cossey var en av de første til å hylle Hefner etter at hans bortgang ble kjent.

Foto: Fakisimile

Selv definerte han seg som politisk "uavhengig", men støttet åpent Obamas gjenvalg i 2012. Hefner First Amendment Award gis også årlig til de som står opp for å bedre ytrings- religions- og forsamlingsfriheten. Hans støtte til likekjønnet ekteskap i USA var også velkjent. "Hvis folk av samme kjønn ikke fikk gifte seg så ville det være et tilbakeslag for den seksuelle revolusjonen", mente han.

Hefners kulturelle image som uapologetisk alfahann er svært kontroversiell, særlig nå i en tid hvor mannlig makt utfordres og stilles spørsmål til. I en slik setting blir det lille av gode og progressive signaler og handlinger hvitvasket vekk, og vi står igjen med en kjip mannssjåvinist. Her lå mye av "dualismen" i Hefner. Han ville på en side endre og reformere, samtidig som har selv var et produkt av det gammeldagse og mannsjåvinistisk pregede USA.

Først og fremst står vi igjen med en fritenker og en tabubryter. En som, på godt og vondt kommer til å gå i historien som den siste "playboy".