Shaista Ayub, prosjektleder i Diabetesforbundet, ser at stadig flere innvandrergrupper trenger informasjon om sykdommen.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Leo Ajkic får utmerkelse fra Nobels Fredssenter - 06.10.2024
- Lillestrøm Torv fylt opp under asiatisk matfestival - 05.10.2024
- Eigersund komme nominert til pris for bosetting av flyktninger - 04.10.2024
Ifølge Ayub er særlig personer med ikke-vestlige bakgrunn utsatt for sykdommen, og at behovet for materiale og møter er stort for å nå denne gruppen.
– I fjor jobbet vi veldig mye med å få penger for de ulike bevisstgjøringstiltakene og for at forbundet skulle få en klarere handlingsstrategi når det gjaldt denne gruppen. Nå er vi i gang med ulike prosjekter.
Blant målgruppene i holdningskampanjen er helsepersonell, tillitsvalgte, brukere og ansatte i forbundet, opplyser hun.
Språklinje fortsetter
For to år siden kom forbundet i gang med diabeteslinje på urdu. Nå er to nye språk, somali og tyrkisk, tatt opp som en del av telefontilbudet.
– I år startet man med kun ekstra midler til dette prosjektet for 2011, ikke overskuddspenger.
Til Utrops utsendte medarbeider vedgår Ayub at hun skulle gjerne sett at flere kroner rullet inn for å markedsføre linjen.
– Vi ser ofte at når materiale er sendt inn til ulike legekontorer så ringer mange i første omgang, før det flater ut.
Hva gjør dere selv for å få mere blest i de ulike ikke-vestlige innvandrermiljøer?
– Teamet har vært i kontakt med blant annet ulike moskémenigheter og holdt stands. I sommer har det også vært viktig å være ute i ulike lokale bydelsarrangementer. Vi har også målt blodsukkeret på stand, noe som mange liker og legger merke til. Folk må vite hvilken mat som er sunn og og hva de ellers kan gjøre for å forebygge diabetes, særlig type 2-diabetes. Å møte og snakke med mennesker er viktigst, påpeker hun.
Står på kravene
Som en del av evalueringsplanene og for å få økt tilgang til offentlige midler så vil Ayub og ledelsen i Diabetesforbundet komme i kontakt med politikerne med klare krav.
– Vi har fått noe penger fra Helsedirektoratet (som gir på vegne av Helsedepartmentet til ulike prosjekter). Helse- og omsorgsdepartementet har ikke gitt noe direkte, og det vil vi ønske å rette på gjennom målrettet innsats også denne gangen. For oss kan det samtidig være noe demotiverende å måtte søke fra år til år for så bare å få avslag, og se at det nettverket man har skapt plutselig rives opp igjen fordi kronene ikke kommer inn. Og derfor er det dessto viktigere for oss å påpeke samfunnsviktigheten av dette i søknaden.
Fikk dere noe beskjed fra Helsedepartementet på hvorfor det kun ble innvilget direktoratmidler i år?
– Vi ble henvist til Helsedirektoratet der vi fikk noen penger til prosjekter for 2011. Siden starten av ulike prosjekter knyttet til minoritetsmedisin har vi alltid pleid å sende inn søknader og presset på for at dette skal være et moment som inkluderes innenfor statsbudsjettspostene. Så er det slik at dette er en prosess som ofte tar lang tid, og ikke alltid med utfallet man ønsket seg. Vi ønsker jo å jobbe for å få midler til å videreføre og videreutvikle de ulike prosjekter som viser gode resultater, avrunder hun.
FAKTA:
– Ifølge den siste STORK-undersøkelsen er det påvist opptil elleve ganger så mye mer svangerskapsdiabetes blant kvinner fra det subindiske kontinent enn hva som er gjennomsnittet blant etnisk norske kvinner.
– Funn fra Ullevål sykehus viser mer enn dobbelt så stor forekomst av type I-diabetes hos somaliske barn sammenlignet med etnisk norske barn. Ikke-vestlige barn med overvekt kan også senere i livet ha stor risiko for å utvikle type II-diabetes.
– Kartleggingsarbeid blant ikke-vestlige innvandrergrupper: foregår ved anonyme målinger av blodsukkerprosent, hvor kun kjønn og etnisitet registreres.
Type 1-diabetes:
En sykdom som varer hele livet. Personen har forhøyet blodsukker fordi personen mangel hormonet insulin. Sykdommen kan komme i alle aldre, men som regel før 40 år. Pasientene er tørste, produserer uvanlig store mengder urin og mister vekt.
Type 2-diabetes:
Type 2-diabetes kalles også for ikke-insulinkrevende diabetes eller aldersdiabetes. Type 2 forekommer oftest hos overvektige voksne og behandlingen kan ofte bestå av endret kost, mosjon, vektreduksjon og eventuelt tabletter eller insulin.
(kilder: NHI, nettdoktor.no)