Foto: IHRNGO
Femten iranske opposisjonspartier og organisasjoner har sluttet seg til et felles sett med menneskerettighetsprinsipper. Tolv av organisasjonene møttes i Oslo 26. september for å signere dokumentet etter flere måneder med samtaler i regi av Iran Human Rights (IHRNGO).
Blant deltakerne finnes både landsdekkende opposisjonsmiljøer og organisasjoner som representerer blant annet kurdere, balutsjer, aserbajdsjansk-tyrkere, arabere og turkmenere. Ifølge Iran Human Rights kommer organisasjonene fra ulike politiske og ideologiske retninger.
Enige om rettigheter – ikke om styreform
Dokumentet slår fast en rekke krav som organisasjonene mener bør gjelde uavhengig av hvem som styrer Iran. Blant dem er avskaffelse av dødsstraff og tortur, frie valg, rettferdig rettergang og ytrings- og organisasjonsfrihet.
Erklæringen tar også til orde for vern av både individuelle og kollektive rettigheter. Det siste kan blant annet være viktig for grupper som kjemper for språk, kultur og politisk innflytelse i ulike deler av Iran.
Samtidig understreker initiativtakerne at dokumentet ikke er en felles politisk plattform. Organisasjonene har altså ikke nødvendigvis samme syn på spørsmål som republikk eller monarki, graden av regionalt selvstyre eller hvordan en mulig politisk overgang i Iran bør se ut.
– Grunnleggende menneskerettigheter kan være et felles grunnlag for samarbeid, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights.
Han mener signeringen viser at organisasjoner med ulike politiske og ideologiske syn kan bli enige om enkelte grunnleggende prinsipper, selv om de er uenige på andre områder.
Flere minoritetsmiljøer deltok
Sammensetningen skiller møtet fra mange tidligere diskusjoner om den iranske opposisjonen. Flere organisasjoner som representerer folkegrupper og regioner utenfor det persiske flertallet, står bak dokumentet.
Spørsmålet om minoritetenes plass i Iran er allerede en tydelig konfliktlinje i diskusjonen om landets framtid. Statsviter og aktivist Dler Khurshidi sa nylig til Utrop at kurdere bør få en sentral politisk, kulturell og økonomisk plass dersom Iran gjennomgår en større politisk endring.
Han argumenterte blant annet for en føderal løsning, der makt fordeles mellom sentrale myndigheter og regionene. Samtidig beskrev han det kurdiske politiske miljøet som sammensatt, med flere partier og forskjellige politiske syn.
Den nye erklæringen går ikke så langt som å ta stilling til føderalisme eller andre konkrete styringsmodeller. Den forsøker i stedet å etablere et sett med rettigheter som signaturorganisasjonene sier de kan stå sammen om.
Vil gjøre menneskerettigheter til felles minstegrunnlag
Iran Human Rights opplyser at dokumentet kom etter flere måneder med dialog. Målet har vært å finne prinsipper som organisasjoner med ulike politiske mål kan forplikte seg til uten først å måtte løse de største stridsspørsmålene i opposisjonen.
Det betyr at signeringen ikke gjør uenighetene om Irans framtid mindre. Spørsmål om monarki, republikk, maktfordeling og selvstyre vil fortsatt skille flere av miljøene fra hverandre.
Likevel gir erklæringen et bilde av hvilke krav de femten organisasjonene mener bør ligge fast dersom landet en dag gjennomgår en politisk overgang: vern mot tortur og dødsstraff, frie valg og grunnleggende politiske og sivile rettigheter.
