Vil åpne for bruk av sensitive asylopplysninger når KI-systemer testes

Regjeringen vil endre reglene for hvordan utlendingsmyndighetene kan bruke personopplysninger når nye digitale systemer utvikles. Forslaget kan omfatte noen av de mest private opplysningene myndighetene sitter på.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt et forslag til endringer i utlendingsforskriften på høring. Målet er blant annet å gi utlendingsmyndighetene tydeligere adgang til å bruke allerede innsamlede personopplysninger når IT-systemer utvikles og testes. Dette gjelder også systemer basert på kunstig intelligens (KI).

Forslaget gjelder blant annet Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og politiet. UDI anslår at direktoratet vil motta rundt 194.000 saker i løpet av 2026. Regjeringen ønsker mer digital behandling av disse sakene og mener nye tekniske løsninger på sikt kan spare ressurser.

Kan omfatte religion, helse og seksuell orientering

Utlendingsmyndighetene sitter på store mengder opplysninger om personer som søker opphold eller beskyttelse i Norge. Det kan blant annet dreie seg om biometriske opplysninger, helse, religion og seksuell orientering.

Departementet mener at systemer som skal behandle slike opplysninger, i enkelte tilfeller også må kunne utvikles og testes med samme type data.

– De deler av IT-systemet som skal behandle slike opplysninger, må testes og utvikles med samme typer opplysninger, skriver departementet i høringsnotatet.

Hovedregelen skal likevel være at myndighetene bruker anonyme, avidentifiserte eller konstruerte opplysninger. Reelle personopplysninger skal bare kunne brukes dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet på andre måter.

Opplysninger fra asylintervjuer kan brukes

Forslaget omfatter også opplysninger som kommer fra asylintervjuer. Dette er samtaler der en asylsøker kan fortelle myndighetene om svært personlige forhold for å forklare hvorfor vedkommende trenger beskyttelse.

Departementet erkjenner selv at slik bruk kan få konsekvenser for hva asylsøkere tør å fortelle. I høringsnotatet skriver departementet at det finnes en risiko for en «nedkjølende effekt» dersom søkere frykter at opplysningene blir tilgjengelige for flere personer.

Likevel ønsker departementet ikke å utelukke opplysninger fra asylintervjuer. Begrunnelsen er at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig å bruke slike data for å utvikle og teste systemer som skal brukes i forbindelse med intervjuene.

Vurderte krav om samtykke

Departementet har også vurdert om myndighetene burde innhente samtykke før opplysninger fra asylintervjuer brukes til utvikling og testing etter at saken er ferdigbehandlet.

Et slikt krav foreslås ikke. Departementet mener det kan være svært vanskelig å skille opplysninger som kommer direkte fra intervjuet, fra informasjon som senere er samlet inn som følge av det søkeren fortalte.

Forslaget inneholder samtidig begrensninger. Personopplysningene skal ikke brukes lenger enn nødvendig, og tilgang skal bare gis til personer som er særskilt godkjent av den behandlingsansvarlige virksomheten.

KI skal ikke nødvendigvis avgjøre sakene

Departementet presiserer at den foreslåtte bestemmelsen gjelder utvikling og testing av IT-systemer, inkludert KI-systemer. Hvordan et ferdig system senere kan brukes i selve saksbehandlingen, reguleres ikke av denne bestemmelsen.

Departementet peker samtidig på risikoen for diskriminering dersom KI eller andre digitale systemer brukes som beslutningsstøtte. Systemer som får betydning for enkeltpersoners rettigheter, må ikke føre til usaklig forskjellsbehandling. I noen tilfeller kan sensitive personopplysninger, ifølge departementet, være nødvendige nettopp for å undersøke om et system har slike skjevheter.