Foto: Another World Entertainment
Filmen følger en norsk-rumensk familie som mister omsorgen for fem barn etter mistanke om vold. Flere barnevernsansatte og kommentatorer har stilt spørsmål ved om filmen gir et realistisk bilde av hvordan norsk barnevern arbeider.
Professor Hilde A. Aamodt og førstelektor Alicja Olkowska ved OsloMet mener likevel at flere av problemstillingene i filmen er gjenkjennelige fra forskning, praksis og tilsyn. De har blant annet forsket på omsorgsovertakelser, akuttplasseringer og hvordan foreldre opplever møtet med barnevernet.
Advarer mot å handle for raskt
Forskerne peker på at barnevernet står overfor vanskelige vurderinger når det kommer mistanke om at et barn utsettes for vold eller annen alvorlig omsorgssvikt. Barn må beskyttes, men Aamodt og Olkowska mener inngrep i familien også kan få store konsekvenser dersom vurderingene blir feil.
De er særlig opptatt av bruken av faste prosedyrer og standardiserte verktøy. Slike rutiner kan hjelpe ansatte med å håndtere alvorlige bekymringer, men forskerne mener de i enkelte saker kan gi for lite plass til vurderingen av den konkrete familien og situasjonen.
Olkowska peker på at frykten for å overse et barn som trenger hjelp kan føre til at konsekvensene av å gripe inn får mindre oppmerksomhet.
– Det kan føre til at man handler for fort.
Forskerne mener derfor at det ikke er nok å spørre hva som kan skje dersom barnevernet lar være å gripe inn. Tjenesten må også vurdere hva et omfattende inngrep kan gjøre med barnet og familien.
Barnas stemme kan få store konsekvenser
Å lytte til barn står sentralt i norsk barnevern, men Aamodt mener også barn kan bli satt i en vanskelig situasjon når det de forteller får store følger for familien. Forskerne viser til at barn etter en omsorgsovertakelse kan oppleve både sorg og skyldfølelse.
De peker også på at en omsorgsovertakelse kan påvirke forholdet mellom barn og foreldre lenge etterpå. Det kan også gjelde i familier der barna senere flytter hjem igjen.
Foreldrenes reaksjoner kan bli tolket negativt
Aamodt og Olkowska mener barnevernet også må være oppmerksom på hvordan foreldre reagerer når de mister omsorgen for et barn. Sorg og fortvilelse kan komme til uttrykk som sinne, konflikt eller sterke følelsesutbrudd.
Forskerne advarer mot at slike reaksjoner automatisk blir tolket som en bekreftelse på bekymringen som allerede finnes rundt foreldrene. Samtidig kan en omsorgsovertakelse føre til tap av nettverk, sosial tilhørighet og foreldrerolle, noe forskerne også har undersøkt i tidligere studier.
Nytt innspill etter debatten om «Fjord»
Utrop skrev 9. september om debatten rundt «Fjord». Da stilte Bufdir spørsmål ved hvor realistiske enkelte deler av filmen er sammenlignet med hvordan norske barnevernssaker faktisk blir behandlet.
Filmen har også aktualisert en eldre konflikt rundt norsk barnevern, særlig i enkelte innvandrermiljøer og i andre europeiske land. «Fjord» handler om en norsk-rumensk familie, og forholdet mellom familie, kultur, oppdragelse og offentlige myndigheter står sentralt i historien.
Aamodt og Olkowska avviser ikke at filmen er fiksjon eller at barnevernet må beskytte barn som lever under alvorlige forhold. Poenget deres er at kritikk ikke bør avvises bare fordi ansatte ikke kjenner seg igjen i framstillingen.
Vil bruke kritikken til å lære
Forskerne mener diskusjonen bør handle mer om de konkrete situasjonene der systemet ikke fungerer som ønsket. Hvis kritikken blir for generell, kan den ifølge Aamodt være vanskelig å bruke til reelle forbedringer.
Hun mener derfor at barnevernet må undersøke sakene der noe har gått galt, også når det utfordrer forestillingen om at inngrep alltid ender til barnets beste.
– Tviholder vi på forestillingen om at alt vi gjør er til barnets beste, blir det veldig vanskelig å lære av feilene.
