29 strakstiltak som skal få ned smitten blant innvandrere

35 prosent av de som er meldt smittet siden pandemien startet og frem til midten av november, er født i land utenfor Norge. Prosenttallet kan være høyere, melder Regjeringen i en pressemelding.

Mest smitte kommer fra personer med fødeland Somalia, Pakistan, Irak, Afghanistan, Tyrkia og Eritrea. Smitten blant dem fra Eritrea, Somalia og Tyrkia har gått veldig ned den siste uken.

Regjeringen ba 16.november eksperter om råd om hvordan de kan minske smitten blant utenlandsfødte og innvandrerne.

Nei til sosiale aktiviteter

Libe Rieber Mohn, direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), er leder for ekspertgruppen. Hun sier at det i mange miljøer er et stort press om å delta på større sosiale aktiviteter. Ekspertgruppen foreslår derfor en si nei-kampanje. Kampanjen skal gjøre folk klar over de juridiske og helsemessige følgene av å bryte smittevernreglene.

Frykter å miste inntekt

Ekspertgruppa melder at også økonomiske forhold kan føre til at folk ikke følger smitteverntiltakene. De forteller at personer uten rett på sykepenger eller som ikke har fast arbeid kan være redde for å teste seg. De er redde for å miste inntekten sin dersom de må gå i karantene eller isolasjon. Sosiale forventninger, lav tillit til offisiell informasjon eller religiøse overbevisninger kan også stå i veien for et effektivt smittevern.

– Ekspertgruppens råd er å minske flere av disse hindringene, sier Libe Rieber Mohn.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby sier de skal starte med en gang med flere av forslagene. Alle forslagene vil bli vurdert.

Forslagene fra ekspertgruppa til Regjeringen:

• Informasjonspakker på relevante språk til arbeidsgivere.
• Meldetjeneste til Arbeidstilsynet om manglende etterlevelse av smittevern.
• Faste møteplasser mellom helsemyndighetene, frivillige organisasjoner, innvandrerorganisasjoner og trossamfunn.
• Sikre at personer uten lovlig opphold får mulighet til testing, karantene og behandling.
• Intensivere arbeidet med tilpassede informasjonskampanjer.
• Flere drop-in teststasjoner og ambulerende testing i områder med høy innvandrerandel.
• Informasjon på teststasjonene må være oversatt.
• Formidling av testresultat på flere språk.
• Målrettet bruk av hurtigtesting.
• Forsøk med frivillig massetesting i områder med høy konsentrasjon av smitte.
• Informasjonskampanjer om testing på flere språk.
• Sikre bruk av kvalifisert tolk.
• Flerspråklig nasjonalt smittesporingsteam.
• Bedre synlige teststasjoner ved større flyplasser.
• Vurdere økonomiske kompensasjonsordninger for personer som ikke har opparbeidet rett til sykepenger.
• Sikre tilgang til karantenelokaler for personer som ikke har mulighet til å følge avstandskravene i egen bolig.
• Sikre at regler for karantene og isolasjon blir forstått av alle.
• Oversetting av informasjon fra myndighetene, slik som pressekonferanser, må skje raskt. Dette må koordineres sentralt.
• Enkle og tilpassede informasjonspakker som gjøres tilgjengelig for kommunene og frivillige organisasjoner.
• Direkte kommunikasjonskanal med innvandrerbefolkningen.
• Nasjonal nettside for informasjon på ulike språk.
• Flerspråklig koronatelefon.
• Vaksineplan som inkluderer innvandrerbefolkningen.
• Kontakt med lokale ressurspersoner.
• Videokampanjer med kjente personer med ulik landbakgrunn.
• Samarbeid med frivillige- og innvandrerorganisasjoner og tros- og livssynssamfunn.
• Samarbeid med berørte miljøer for å motarbeide skam og stigma.
• Kampanjer for å forebygge negative holdninger.
• Systematisk kunnskapsinnhenting.

Koronatelefonen