Fakhra Salimi er leder i MiRA-senteret.
Foto: Utrop
Hva er "korrekt norsk" måte å oppdra barna sine på, spør MIRA-leder Fakhra Salimi seg i innlegget.

Integrerings- og likestillingsminister Inga Marthe Thorkildsen ønsker at innvandrere som søker om statsborgerskap i Norge skal bestå prøve i samfunnskunnskap. Hun sier til VG at ”vitsen er at man skal skjønne hvordan samfunnet fungerer før man får et offisielt bevis på at man er norsk”.

Spennende tanke! Det betyr i praksis at alle etniske nordmenn har kunnskap om barneoppdragelse, har et felles syn på barnet og vet alt om demokrati. Innvandrere må belæres om disse viktige levesett, verdier og normer.

Hva har skjedd med mangfoldstanken i prosessen med å stille krav til de menneskene som ønsker å få norsk statsborgerskap? Når det gjelder spørsmål om barneoppdragelse vet vi at synet på barneoppdragelse varierer i ulike familier og ikke minst i ulike kulturer. Alle foreldre ønsker en best mulig oppdragelse for barna sine. Selv om Norge har en likhetspolitikk har ikke alle norske borgere samme kunnskapsnivå. De fleste fagpersoner og foreldre er enige i at barn utvikler seg best i trygge omgivelser og sammen med voksne som de har tillit til. Skal det være annerledes for minoriteter?

Spørsmål som ”hvordan oppdrar vi barn”, hvilket syn har vi på barn i Norge, hvilke forventninger har vi til innbyggerne i samfunnet og hva slags forventninger har vi til deltakelse i arbeidslivet er kontrollspørsmål som skal vise at innvandrere følger ”våre” (norske) normer. Spørsmålet synes ikke å referere til hva som er tillatt etter norsk lov eller ikke, men heller de stadig skiftende normer for politisk korrekthet.

Det er mange i det norske samfunnet som forbinder autoritær barneoppdragelse med minoriteter. Det er for eksempel en generell oppfatning at minoritetsbarn læres opp, gjennom oppdragelsen, til å ofre individualiteten sin for kollektivet, det vil si familien og slekten. Ofte settes det opp mot norsk oppdragelsesmåte hvor det blir hevdet at man dyrker individualitet hos barnet.

Med slike spørsmål gir norske myndigheter klar beskjed til minoriteter at mangfold er bra men så lenge dere bor i vårt land, må dere oppføre dere som oss. MiRA senteret mener at de som søker om statsborgerskap er voksne mennesker med lang botid i Norge, og må behandles deretter. De må ikke stilles til prøve for å bevise at de er kvalifiserte nok til å være norske statsborgere.

Det blir interessant å se om noen lager en håndbok for minoriteter med ”korrekte svar” på alle spørsmål som stilles i prøven for statsborgerskap. Det kan hende at norsk statsborgerskap blir et eget fag på introduksjonsprogrammet med 10 vekttall.