Feminismen er for alle, men noen få definerer innholdet!

Foto: Arkiv
Nordens største kvinnepolitiske konferanse Nordisk Forum 2014 i Malmø er over, og etterlater mange viktige refleksjoner. 
0Shares

Jeg kunne konstatere flere spennende temaer på dagsorden. Den eldre generasjonen av feminister hadde stor representasjon og engasjerte seg i diskusjoner om feminismens fremtid i Norden. De unge kvinnene og kvinner med minoritetsbakgrunn var relativt få, og forsøkte å finne noe som omhandlet deres virkelighet.

Konferansen ble avsluttet med overlevering av et sluttdokument til likestillingsministrene i de nordiske landene. Dokumentet var utarbeidet av konferansens styringsgruppe og inneholder mange viktige anbefalinger og krav. Blant annet kreves selvstendig juridisk status for kvinner som kommer til Norden gjennom familiegjenforening, og at kjønnsforfølgelse må danne grunnlag for asyl. Norges likestillingsminister, Solveig Horne, understreket behovet for å styrke forbyggende arbeid mot vold mot kvinner på Nordisk Forum og fremhevet også lønnet arbeid og utdanning, særlig for kvinner med minoritetsbakgrunn, som viktige satsningsområder for å fremme likestilling.

Fortidens feminisme
Sammensetningen av Nordisk Forums innhold og sluttdokument var preget av en snever definisjon av feminisme og handlet hovedsakelig temaer som angår den etnisk nordiske majoriteten. Norden er blitt mangfoldig og flerkulturelt i løpet av de siste femti årene, med mange forskjellige folkegrupper, språk, religioner og levemåter. Det er da forventet at dette også skulle påvirke og gjenspeile kvinnekampens karakter, og at feminismen anno 2014 skulle være mer inkluderende for minoritetskvinner. Med det nye mangfoldet mener vi at det tradisjonelle perspektivet på likestilling som kun følger aksen mann-kvinne, tilhører fortiden. I dag er det mer relevant og aktuelt å bruke et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv, som inkluderer alle nordiske kvinner og deres livserfaringer. Når feministene skulle utforme forslag til ny likestillingspolitikk og arrangere store kvinnepolitiske konferanser som Nordisk Forum, bør minoritetskvinners deltagelse på alle nivåer av arrangementet være selvfølge.

Forumet viste dessverre at mange nordiske feminister fortsatt lever i fortiden og vegrer seg for å gi plass til minoritetskvinners røst i mainstream feministisk plattform. Mange av dem holder fast ved at et flerdimensjonalt perspektiv vil svekke fokus på kvinneundertrykking, og ønsker derfor å opprettholde kjønn som hovedmarkør for likestillingspolitikk.Vi mener at patriarkalske maktstrukturer er bygget på flerdimensjonal undertrykking. Eksempelvis opprettholder økonomisk undertrykking klasseskiller, rasistisk diskriminering ekskluderer etniske og andre minoriteter fra beslutningsprosesser og holder dem nederst på samfunnsrangstigen, og kjønnsdiskriminering forskjellsbehandler kvinner og menn. Å velge kun kjønn i kampen mot kvinneundertrykking ekskluderer flertallet av kvinner som tilhører arbeiderklassen, rasifiserte kvinner og kvinner fra minoritetsgrupper som samer, Roma og andre. Det er behov for å utvikle en ny nordisk feminisme, som ser på flerdimensjonalitet som en styrke og viktig for å utvikle en inkluderende og helhetliglikestillingspolitikk.

Flerdimensjonal diskriminering
Kjønnsdiskriminering på arbeidsmarkedet var et viktig tema på Nordisk Forum. Konklusjonen var at til tross for mange tiltak for å inkludere kvinner i alle yrker, er arbeidsmarkedet i Norden fortsatt kjønnsdelt. Kvinner er overrepresentert i lavtlønnede omsorgsyrker. For å forebygge diskriminering på arbeidsmarkedet og få kvinner inn i ledende stillinger og i alle typer yrker, har mange nordiske land innførte kjønnskvotering. Likestillingslovene har styrket kvinners tilgang til maktposisjoner, og det har økt bevisstheten om likestilling i samfunnet. Men ser vi på kvinnenes adgang til arbeidsmarkedet generelt, spiller klasse-, rase og etnisitet en viktig rolle. Rasifiserte minoritetskvinner er overrepresentert blant arbeidsledige, deltidsarbeidene, lavtlønnede kvinner. De utgjør reservearbeidskraft som brukes ved behov og kastes ut av arbeidsmarkedet når behovet er mettet. Det reproduktive, ulønnede arbeidet kvinner utfører, faller også utenfor velferdsmodellen og verdsettes ikke på linje med lønnet arbeid.

Nordisk Forum var en viktig arena for å sette fokus på faktorer som holder mange kvinner innenfor lavlønnede yrker. Når det gjelder kvinner med minoritetsbakgrunn trenger vi mer forskning og statistikk som kan vise deres bidrag til arbeidsmarkedet. Det var lite fokus på flerdimensjonal diskriminering på arbeidsmarkedet og hvordan rase, etnisitet, religion med mmer spiller inn og utestenger grupper av kvinner fra viktige posisjoner i de nordiske samfunnene. Vi mener at det på 70-tallet var viktig for nordiske kvinner å fokusere kun på kjønnsdiskriminering men i det 21. århundre er det viktig å fokusere på flerdimensjonal kjønnsdiskriminering for å styrke like muligheter for alle kvinner. I tillegg til kjønn, deles kvinner inn i klasse, rase, etnisitet og mye annet. En vedvarende feministisk bevegelse som tar vare på alle kvinners interesser, kan kun utvikle seg når disse ulikhetene blir adressert og det tas nødvendige skritt for å skape en felles plattform for flerdimensjonal likestillingskamp.

Likestillingspolitikk er rettighetspolitikk
Feminisme handler om å endre patriarkalske strukturer som tillater kvinneundertrykking. Nordisk Forum utfordret religioner, kulturer og tradisjoner som er bygget på normer og verdier skapt av menn og som holder menn ved makten alene. Det var sterke kvinnerøster som krevde representasjon av kvinner fra alle deler av den nordiske befolkningen i viktige beslutningsorganer. Patriarkalske strukturer kan ikke endres bare med holdningsskapende arbeid, det trengs strukturelle endringer for å skape et likestilt samfunn. Likestillingsarbeid er rettighetsarbeid, og likestillingspolitikk bør gjelde for alle undertrykte grupper i samfunnet. Forumet klarte å formidle at vi må endre diskriminerende strukturer for å endre undertrykkende holdninger og kjønnsdiskriminerende kulturelle uttrykk.

Dessverre var minoritetskvinner fraværende fra de fleste fora på Nordisk Forum. Vi mener at det er på tide å drøfte minoritetskvinners manglende rettigheter i Norden, slik at deres situasjon blir en integrert del av nordisk likestillingspolitikk. Selv om feminismen er for alle, er det fremdelens noen få i maktposisjoner som bestemmer hvilke saker som er sentrale, hvem som skal sitte i beslutningsorganer og hvem som skal representere bevegelsen. Vi mener det er på tide at vi identifiserer strukturelle mekanismer som ekskluderer minoritetskvinner fra viktige samfunnsarenaer. Etnisk nordiske kvinners tilgang til maktposisjoner ville ikke ha vært mulig uten den aktive rekrutteringspolitikken der kvotering ble gjennomført med ekstraordinær politisk kraft. I dag trenger minoritetskvinner samme type engasjement og tiltak.

Likestilling anno 2014 i Norden handler om mye mer enn maktrelasjonen mellom kjønnene. Den er flerdimensjonal og angår maktforhold mellom majoritet og minoritet, mellom nasjonale borgere og bosettere, forhold til ulike religioner, livsstiler, funksjonsevner, seksuell orientering og kjønnsidentitet. I likhet med diskriminering, går likestilling langs flere akser – den er flerdimensjonal! For å sikre alle kvinners rettigheter, må likestillingspolitikken utformes med sikte på flerdimensjonalitet og mangfold.

Etnisk nordiske kvinner som arrangerte Nordisk Forum krevde en fortgang i likestillingsarbeidet og ønsket å definere innholdet av fremtidig likestillingspolitikk. Vi hadde håpet at rasifiserte kvinner fikk en sentral plass sammen med andre minoriteter i å definere innholdet av handlingsplanen. Nordisk Forum kunne ha skapt rom og gitt plass til flere stemmer, slik at likestillingsplattformen ble bredere. Inkludering av flere stemmer svekker ikke likestillingskampen, tvert imot styrker vi fellesskapet og legger grunnlaget for en inkluderende fremtidig likestillingspolitikk i Norden. Kvinnebevegelser i Norden trenger bredere allianser med alle kvinnegrupper for å vokse frem og sammen kjempe for å styrke kvinners rettigheter. Da er det viktig at alle kvinnegrupper er representert og er med på å bestemme premisser for en felles likestillingspolitikk.

Fakhra Salimi er leder i MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner. Innlegget, som hun skrev i forbindelse med årets feminstkonferanse Nordisk Forum i Sverige, har blitt gjengitt i sin helhet på utrop.no med hennes tillatelse.