Kurdiske kvinner i Iran blir mødt med fordommer, både fordi de er kvinner og fordi de er kurdere, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Brand Kurdistan
I Norge drukner nyhetene i hijab og iransk kvinnekamp. Kampene i Iran er også kurdernes kamp , skriver Hawri H. Yousef i dette innlegget.

Akkurat nå føler jeg at det er vanskelig å skrive, for sjelen min brenner, og det jeg aller helst vil gjøre er å skrike og gråte. Jeg vil likevel gjøre et forsøk. Kjenn på mitt sinne!

Skal vi få frihet, må regimet gå

Den 16. september 2022 ble verden vitne til en barbarisk hendelse, en hendelse som satt dype spor i oss alle. Med alt som allerede skjer i verden nå, var dette det siste vi trengte. Kurdiske Jina Amini ble brutalt slått i hjel i Irans hovedstad Teheran. Familien hennes måtte begrave en vakker 22-åring fordi hijaben hennes, ifølge moralpolitiet, ikke ble båret etter forskriftene.

Som kurdisk og troende, muslimsk kvinne er jeg redd, frustrert og sint. Jeg sitter og skriver dette med tungt hjerte. Det gjør vondt å tenke på den brutale handlingen Amini ble utsatt for. Drapet på Amini var ikke et uhell, slik noen drap er. Og den type drap Amini ble offer for blir det snakket for lite om i Iran – de fordufter og blir glemt.

I tiden etter drapet har vi tatt til gatene. Og i gatene er hundrevis av mennesker nå drept. Og enda en gang er vi frustrert over Vestens stillhet. For det noe så avgjørende som frihet vi kjemper for. Friheten til å velge. Dette er en kamp om å gi kvinner helt grunnleggende rettigheter. Derfor er det også en kamp for å fjerne regimet i Iran. 

De som tillater seg å bestemme over kvinners kropp

La oss få et par ting på det rene: Dette handler ikke om religion eller islam. Dette handler kun om å fjerne det islamske regimet. Det handler ikke om hijab, men om frihet til å velge å ta den på – eller av. Det handler om å slutte å gi menn makt over kroppen til kvinner.

Denne kampen er ikke en åpen invitasjon til å undertrykke en religion, eller fortelle kvinner at nå er det på tide å ta av seg hijaben. Noen muslimske land tvinger kvinner til å bære hijab, mens eget valg av klær, i vestlig kultur, er et symbol på frihet. Problemet er ikke hijaben, men den fundamentalistiske tankegangen som ofte praktiseres av menn som har tillatt seg selv å bestemme over kvinner og deres kropp.

Kurdere glemmes i ligningen om Iran

Amini var kurder. Det kan for enkelte lyde som en uviktig detalj – og det gjør meg sint, for det har alt å si. Siden ingen stiller spørsmålet, skal jeg gjøre det: Var Amini blitt drept om hun var iraner?

Dessverre er det slik at kurdere i dag fortsatt blir trakassert, diskriminert og undertrykket. Og land som Iran og Tyrkia driver fortsatt med assimileringspolitikk mot oss, de nekter å erkjenne oss, de tar fra oss vår identitet, akkurat som de gjorde med Jina, før de også tok fra henne livet. De vil utrydde oss.

Det er fantastisk at verden har våknet og bidrar til å kjempe kampen for kvinner, kampen mot regimet i Iran, sammen. Men igjen er det mitt folk som blir drept, undertrykt og ignorert. Igjen blir kurdere glemt i denne ligningen.

Kurdisk kvinnekamp

Så kjære aktivist, kjære frihetskjemper, kjære reporter, kjære politiker, kjære alle sammen. Neste gang dere snakker eller poster noe om Amini, ber jeg deg bruke det navnet moren og faren ga sitt nyfødte barn. Jeg ber deg bruke det navnet hun bar med stolthet. Jina Amini fikk ikke lov til å være Jina, fordi å være kurder i Iran er å være kriminell. Så la oss ikke ta fra henne identiteten hennes ved å bruke det iranske navnet hennes, slik enkelte gjør. La oss ære henne for den hun var, med hele sin identitet. 

Denne kampen er ikke en åpen invitasjon til å undertrykke en religion

Det kurdiske oppropet «Jin, Jiyan, Azadi» (‘Kvinner, liv, frihet’) blir nå ropt høyt i gatene i Iran. Der også kurderen Zahra Mohammadi ble arrestert og dømt til fem års fengsel for å undervise i kurdisk. 

Det er mange som oversetter «kvinner, liv, frihet» uten å nevne at dette er slagord hentet fra den feministiske, kurdiske bevegelsen. Dette må nevnes, fordi kurdiske kvinner fortjener den anerkjennelsen. Så husk når du neste gang roper slagordet «Jin, Jiyan, Azadî», at da snakker du faktisk kurdisk. 

Interseksjonalitet i diskriminering

Det er ikke lenger greit å være ignorant. Norske medier, politikere og aktivister må erkjenne at Jina var kurder og at saken rundt henne ikke bare er en kamp om kvinners rettigheter, men like mye en kamp for kurderes frihet.   

For mange i Norge og for iranere, så er Jina ikke Jina men «Mahsa». Og Mahsa er iraner og ble drept fordi hijaben ikke satt riktig på. For oss kurdere heter hun Jina Amini og hun ble drept fordi hun var kurder og derfor ikke var viktig. 

Hvis vi skal bli forbannet over Jinas død, må vi erkjenne alle faktorene som brakte henne i døden. Du kan ikke selv velge grunnen til diskrimineringen hun ble utsatt for så lenge kjønn, sosial tilhørighet, historie og politikk tydelig opererer sammen. Jina Amini var kvinne og kurder. 

Hvor er norske myndigheter nå?

Den 28. september bombet Iran flere steder i Kurdistan, og ett av stedene var en skole. Iran holder ikke tilbake på noe, alle som er imot det islamske regimet skal bankes ned. Hvor er dere? Hvor er norske myndigheter når norske kurderes slekt og familie plages til døde i Kurdistan? Hvorfor er dere ikke like aktive og like sinte som da Putin invaderte Ukraina? Hvorfor åpner dere ikke hjemmene deres for kurdere, slik dere har gjort for Ukrainere? 

Hvem har gitt dere retten til å plukke ut enkelte sjeler som viktigere enn andre? Ingen er fri før alle er fri.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.