Foto: Firuz Kutal
Norge har åpnet dørene for flyktninger fra Ukraina. Det har vært rekordmottak av antall flyktninger, uten protester av særlig grad. Først nå, snart to år etter krigsutbruddet, begynner enkelte kommuner å si nei til å ta imot flere flyktninger.
Samtidig har det vært en forventning i samfunnet til de nye flyktningene. At øst-europeerne skulle være lettere å få integrert inn i det norske samfunnet, at de raskere skulle komme seg ut i jobb enn andre flyktninger og ikke minst at de raskere skulle lære seg norsk.
To nye rapporter gir noen foreløpige svar på hvordan det egentlig har gått. Én ny rapport ser blant annet på hvordan ukrainerne klarer seg på utdanningsfeltet og arbeidsmarkedet, mens en annen går gjennom norskopplæringen.
Generelt går integreringen bra.
I en ny rapport fra OsloMet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som Utrop også har omtalt kort tidligere går det fram at mange trives og tilpasser seg det norske samfunnet godt. Generelt går integreringen bra.
Stor forventing
Men det er også noen problemer. Et åpent spørsmål er om de store forventningene også kan være en byrde. Det norske samfunnet ser ut til å ha lagt til grunn at ukrainerne på en annen måte enn andre flyktninger vil kunne bli en del av det norske samfunn. Det kan være at det er å legge en stor byrde på mennesker som har flyktet fra krigsområder,
Blant ukrainske flyktninger i Norge rapporterer 11% om nære venner, 53% om bekjentskaper, og 37% har ingen norske venner eller bekjente.
«Vi bor i en liten kommune, og det er mange av oss [ukrainere], og folk er veldig nær hverandre , så integreringen er ikke veldig vellykket», sier en av flyktningene som er intervjuet.
Jeg bakte en pai og tok den med til naboen før jul. Hun tok imot den og sa farvel til meg.
«Jeg ønsket å ha kontakt med nordmenn. Jeg ønsket å være venn med dem, å kommunisere. Naboen min her er en eldre kvinne. Jeg bakte en pai og tok den med til henne før jul. Hun tok imot den og sa farvel til meg. De ønsker ikke å ha kontakt», sier en annen.
Andre er langt mer positive.
«Vi har naboer, nesten alle er nordmenn. Og de er veldig vennlige. Jeg pleide til og med å stå opp om morgenen når det snødde, og de ryddet stien for oss fra snøen. Det er så hyggelig.»
Integrering med lokale nordmenn er utfordrende, med begrensede muligheter for interaksjon. Noen har positive erfaringer med naboer og språkkaféer, mens andre strever med å etablere kontakt.
Høyt utdannet
Ukrainske flyktninger har generelt høyt utdanningsnivå. 75 prosent har høyere utdannelse, går det fram av rapporten.
Rundt en tredjedel har klart å benytte sin utdanning og erfaring i stor grad, mens en lignende andel ikke har kunnet bruke den i det hele tatt. De med yrkesfaglig utdanning rapporterte oftest om å kunne anvende sin utdanning og erfaring. Engelsk- og norskkunnskaper, samt tidlig ankomst til Norge, bidrar positivt. Mange er villige til å ta jobber utenfor deres tidligere felt. Utfordringer inkluderer vanskeligheter med å finne passende arbeid og bekymringer knyttet til midlertidig beskyttelse og fremtidige jobbmuligheter i Norge.
En flyktning uttrykker åpenhet for ulike jobbmuligheter:
«Det handler ikke om hva du vil gjøre, men hva som er tilgjengelig.»
En annen med fokus på kvalifisert arbeid sier:
«Jeg er ikke enig i å ta en hvilken som helst jobb fordi jeg har investert mye i meg selv. Jeg har erfaring som jeg kan dele og være nyttig med.»
En tredje person uttrykker et ønske om å finne arbeid over tid som passer til deres spesialitet:
«Det ville være flott til slutt å finne en jobb relatert til min spesialitet, og i mellomtiden vil jeg bare jobbe der jeg finner arbeid.»
Rapporten viser at de aller fleste ukrainerne som kommer til Norge er godt motiverte til å finne jobber. Mange har også hatt sterke forventninger til at ukrainere skulle sømløst inn i det norske arbeidsmarkedet. Men flere opplever at det slett ikke er så lett.
«I Oslo er det mye arbeid. De lovet mye. Men i virkeligheten – de sier, vi ringer deg, men ingen ringer tilbake», sier en ukrainer.
Igjen er det et spenn mellom forventninger og virkelighet.
Bekymring
Det er bekymringer blant ukrainske foreldre i Norge om at deres barn kan falle bak i fag som ukrainsk språk, litteratur og historie, som er viktige for opptak til universiteter i Ukraina. Selv om studier i utlandet vil bli anerkjent ved retur til Ukraina, oppfordrer det ukrainske utdanningsdepartementet til å fortsette med ukrainsk utdanning på nett, spesielt i disse fagene
«Jeg får ham til å studere i en ukrainsk skole fordi, vet du, vi vet ikke, fordi utdanningen her er ikke anerkjent i Ukraina”» sier en flyktning.
Disse uttalelsene viser også at mange ukrainere ser på oppholdet i Norge som midlertidig og at de vil reise hjem når krigen er slutt.
Ikke nådd målene
«Norske myndigheter har hatt høye forventinger til den ukrainske målgruppens ferdigheter og forutsetninger, også gjennom norskopplæringsordningen», skriver forskerne Ingvild Misje, Inger C. Nordhagen, Eivind Hageberg og Iben Møller i rapporten “Fort norsk” til Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Målet var at ukrainerne raskt skulle komme på A2-nivå i løpet av 50 timer norskopplæring.
A2 brukes for å beskrive de som er «underveis» i å lære seg norsk. Språkbrukere på dette nivået kan forstå klart, enkelt språk og uttrykke seg enkelt om kjente emner knyttet til egen person, nære omgivelser, opplæring og arbeids- og samfunnsliv.
Forskerne slår fast at det har vært bra for ukrainerne med det nye ekspress-tilbudet. Men myndighetene har ikke nådd målet.
«Dette har gitt en god start på veien til å lære norsk, og for mange en myk introduksjon til det å være i opplæring. Samtidig ser vi at ordningen ikke har lyktes med å få deltakerne opp på A2-nivå», konkluderer forskerne is in rapport.
Mange ukrainere som kommer til Norge snakker ikke andre fremmedspråk enn russisk. Både ukrainsk og russisk er slaviske språk som har en helt annen syntaks og grammatikk (språklig oppbygging og bøying av verb) enn indoeuropeiske språk, den språkfamilien norsk tilhører.
Lærer: Ikke mulig å dekke alle nødvendige temaer i undervisning på 50 timer
I rapporten uttrykker lærere sin frustrasjon. Én lærer sier at det ikke er «mulig å dekke alle nødvendige temaer i undervisning på 50 timer».
En annen sier at målet om å få ukrainerne opp på A2 er et «hårete mål» og at «mange trenger mye mer for å oppnå trygghet til å praktisere språket».
Forskerne har spurt 25 lærere om hva de synes om lengden på kurset.
Alle unntatt én mente at varigheten på kurset er for kort.
Samtidig er mange av deltakerne fornøyd.
Mange fornøyde
«Og så var kurset avgjørende for meg i forbindelse med språkutviklingen videre, i introduksjonsprogrammet, som jeg fortsatt følger. Kurset hjalp meg veldig med å forstå det grunnleggende; regler og prinsipper. Så det har hjulpet meg med å lære videre», sier en deltaker til forskerne.
* Rapporten Reception, Settlement and Integration of Ukrainian Refugees in Norway: Experiences and Perceptions of Ukrainian Refugees and Municipal Stakeholders (2022-2023) er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Forfatterne av rapporten er Vilde Hernes, Aadne Aasland, Oleksandra Deineko, Marthe Handå Myhre, Tone Liodden, Trine Myrvold, Mariann Stærkebye Leirvik og Åsne Øygard Danielsen. Rapporten fokuserer på erfaringer og oppfatninger fra ukrainske flyktninger og kommunale interessenter i Norge.
Fakta: Hvem er de ukrainske flyktningene i Norge?
- Det en overvekt av kvinner, men det har blitt en jevnere balanse mellom kjønnene etter de første måneden i 2022. Kjønnsbalansen er nå på rundt 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. De fleste er i arbeidsfør alder (18–65 år). Omtrent en tredjedel er barn.
- To av tre av de ukrainske flyktningene i studien har slektninger fra Ukraina som bor sammen med dem i Norge. Nesten halvparten er i Norge med sin partner.
- Ukrainske flyktninger har generelt høyt utdanningsnivå. 75 prosent har høyere utdannelse. Det var en noe lavere andel for de som ankom senere i 2023. Imidlertid snakker bare 36 prosent grunnleggende engelsk. 85 prosent snakker både russisk og ukrainsk.
Kilde: Forskning.no / By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet
