Tvunget til å snakke med myndighetene de flyktet fra – vi blir utsatt for stor urett

«Jeg makter ikke å finne ord og uttrykk for uretten etiopiske asylsøkere utsettes for. De spør «hvor har det blitt av barmhjertigheten i Norge?» skriver Lemma Desta i en Facebook-post. 

På telefonen til Utrop sier han:  

– Journalister må møte disse menneskene og høre de rystende historiene om statens maktovergrep. Fordi det er veldig få som bryr seg om dette.

Frihetsberøves

Utrop besøker politiets utlendingsinternat på Trandum, like ved Gardermoen hovedflyplass.

Her sitter 16 etiopiere som venter på tvangsutsendelse. De har ikke krav på beskyttelse ifølge norske myndigheter. De har også dommer på at de har brutt utlendingsloven ved å ikke samarbeide om å avklare identiteten sin.

De internerte hevder imidlertid de frykter for livet ved en retur til Etiopia. Derfor har de ikke reist ut frivillig.

Flere etiopiere har allerede blitt deportert. De fleste har vært i Norge i over 15 år.

Ifølge statistikk fra Politiets utlendingsenhet (PU) ble 17 etiopiske borgere med avvist asylsøknad blitt utvist i 2024.

Blant annet barnefaren Ezana som måtte forlate sin 8-årige datter i Norge og sier til Utrop «Jeg savner datteren min hver dag – alltid».

Bonden fra Røros Nagga hørte ingen fra på 14 dager etter utsendelse, ifølge Rørosposten. Før avisen meldte at Nagga er i live, etter å ha fått tilgang til et lydopptak som beviste det.

Vi gjør avtale med politiet om å besøke tre av de innsatte – Sara, Dejene og Anteneh. De som bor på Trandum utlendingsinternat, har ikke tilgang til telefon. De får ikke forlate området og låses inn på isolerte rom deler av dagen.

Det regnes likevel ikke som et fengsel. Forskjellen er at fengelsinsatte får kriminalomsorg. Og skal rehabiliteres og reintegreres i det norske samfunnet.

Mens her bor utlendinger for en kortere periode i forbindelse med identitetsavklaring og deportasjon.

Og selv om de ansatte i politiets utlendingsenhet er vennlige og imøtekommende, er inntrykket at dette langt fra er noe hyggelig sted å være.

De lave bygningene er omringet av høyt gittergjerde med piggtråd på toppen. Den store og tomme plassen mellom bygningene er dekket av asfalt. Det er ingen plener eller trær å se. I det bleke marslandskapet ser det nok ekstra lite innbydende ut.

Flystøyen fra hovedflyplassen på Gardermoen er en stadig påminnelse om de at du skal forlate Norge for godt. Og at det kan skje når som helst.

– Vi er ikke kriminelle

De tre etiopierne hilser forsiktig og er flakker med blikket når vi rekker frem hånda. De smiler ikke og ser oss knapt i øynene. De minner om mennesker i dyp sorg.

Da vi får en tolk på telefonen som snakker morsmålet, amharisk, er det påtakelig hvordan alle senker skuldrene noe.

Noe av det første de spør om er hva vi kan gjøre med situasjonen deres. «Kan dere hjelpe oss slik av vi får bli i Norge?»

Alle har håpet at det ville bli en avklaring slik at de slipper å reise tilbake til et land de sier de har flyktet fra.

De gjentar flere ganger i intervjuet at de ikke er kriminelle, men føler seg behandlet som om de har begått alvorlige forbrytelser.

Alle ble hentet av politiet midt på natten uten forvarsel og transportert til politiets utlendingsinternat.

– Fem politibetjenter kom rundt klokken 03.00 og hentet meg hos familiemedlemmer som bor i Norge. Jeg hadde permisjon fra mottaket. Det var veldig opprivende for alle. Hvorfor kunne de ikke heller hente meg på mottaket, sier Sara.

Politiets utlendingsenhet opplyser at grunnen til at mange utlendinger hentes uanmeldt på natten, er at det er fare for forsvinning. Når flere politibetjenter møter opp er det ofte flere som skal hentes på samme sted. Det er også ofte mer skånsomt å bli hentet på bosted nattestid, fordi det er færre personer til stede. De får også tid til å pakke og reise neste dag, ifølge PU.

PU svarer på resten av kritikken lenger nede i artikkelen.

Sara sier hun imidlertid ikke fikk med seg skiftetøy. Hun viser frem den ukledelige joggedressen hun sier hun har fått på mottaket.

Etiopierne fikk tildelt advokat og ble fremstilt for domstolen innen 24 timer, som avgjorde at alle har brutt utlendingsloven.

De ble også fortalt at de skulle fremstilles for en delegasjon fra etiopiske myndigheter.

En slik delegasjon har også vært i Norge tidligere på invitasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet. Oppdraget er å avklare identiteten til etiopierne og avgjøre om de vil ta innbyggerne sine tilbake. Da kan de få reisedokumenter som gjør at de kan sendes ut av Norge.

Har fått politisk kritikk

Intervjupraksisen har fått sterk kritikk. 

Tilsynsrådet for tvangsreturer og Trandum utlendingsinternat uttrykker i sin årsrapport for 2024 bekymring for i hvilken grad etiopiernes rettssikkerhet ivaretas.

De konkluderer med at dagens praksis er ulovlig.

«Å bringe den internerte i direkte kontakt med sitt hjemlands myndigheter utfordrer vernet mot non refoulment» (fare for fengsling og tortur), står det i rapporten.

SV, R, KrF, Venstre og MDG fremmet forslag i Stortinget om å legge praksisen i bero til det var lovendringer på plass. 

Partiene kritiserer at utlendinger blir fremstilt for representanter for totalitære stater som er kjent for å ha dårlig rettsikkerhet. De krever en stopp av det de kaller avhørslignende metoder inntil det er avklart om den er ulovlig.

Forslaget ble nedstemt i møte i Stortinget 18. februar.

– Det er ikke tvilsomt at det vi gjør, er lov. Samtidig er jeg enig i at det er viktig å ta på alvor tilsynsrådets påpekninger, og det vil derfor bli foretatt en gjennomgang av det, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) på Stortingets talerstol. 

Hun viser videre til at noen endringer er gjort.

Det legges nå til rette for at utlendinger som ønsker det kan la seg bistå av advokat. Hvem som kan og skal være til stede, og den øvrige gjennomføringen av delegasjonsbesøket, avklares i dialog mellom norsk politi og delegasjonen, ifølge statsråden.

Regjeringen har 31. mars også sendt et forslag om nye regler for utlendingsinternatet på Trandum. Regjeringen foreslår blant annet klare lovhjemler for fratakelse av telefon og begrensning av utlendingenes bevegelsesfrihet.

Håndjern, dårlig isolerte rom, press og tvang

Ingen av de 16 etiopierne sa de var villige til å snakke med den etiopiske delegasjonen.

– Jeg sa til domstolen at jeg ikke ønsket å snakke med de jeg flyktet fra. Og at det ikke er trygt å snakke med myndighetspersoner, sier Dejene.

Noen følte seg også lurt, og fikk ikke med seg at de skulle fremstilles for en etiopisk delegasjon, ifølge Sara.

De forteller at en person ble fremstilt med håndjern. En annen ble plassert i et isolat i kjelleren i 15 timer.

– Det var et veldig dårlig isolert rom. Han har dårlig helse og en kompleks sykdomshistorie, sier Dejene.

Sara beskriver intervjuene som skremmende.

– Vi måtte sitte på en stol foran seks personer som hevder å være fra Etiopia. Bak ryggen min sto to politibetjenter og to andre sivile personer oppholdt seg i rommet.

Hun nektet å snakke.

– Politidama skrek og sa «se på meg, du må snakke, du må snakke». Og sa at om du ikke snakker, må du bli på Trandum lenge.

Sara begynner å gråte.

– Jeg var veldig redd, sier hun.

Intervjuene foregikk på amharisk uten tolk eller advokat til stede.

Etiopierne sier at de fikk beskjed om at advokat måtte de nå betale for selv.

Sara sier også at politiet overleverte en liste over familiemedlemmene hennes i Norge.

– De sa ting som «vi vet du har en bror og søster i Norge».

«Uanstendige» og «uprofesjonelle»

Dejene sier han utfordret delegasjonen på situasjonen i Etiopia.

– Jeg sa at Etiopia er utrygt. Det er borgerkrig og folk blir kidnappet mot løsepenger. Men myndighetspersonene sa dette er «en misrepresentasjon i sosiale medier».

Anteneh sier han opplevde delegatene som «uanstendige» i måten de snakket på.

– De prøvde å smiske for å få meg til å samarbeide. Og spurte helt irrelevante spørsmål.

De fikk heller ikke vite hvem disse personene var, hvem de representerte og hvilke stillinger de hadde, ifølge Anteneh.

– De er trolig heltidspolitikere eller myndighetenes propagandanister som bidrar til undertrykking av sivilbefolkningen, sier han.

Og legger til:

– Jeg har flyktet fordi det var overhengende fare for livet mitt, og forstår ikke hvorfor jeg blir behandlet slik.

Han håper imidlertid han får bli i Europa, da han har kone og barn i Finland. Kona kom via FNs kvoteflyktningeordning.

– Jeg har søkt om familiegjenforening der, sier han.

Vi spør avslutningsvis hva de vil si til norske myndigheter.

– Vi vil gjerne si til myndighetene at «vi er mennesker, men at vi ikke føler oss slik».

PU svarer på kritikken

– Politiets rolle er å legge til rette for en fremstilling når utlendingen ikke overholder plikten om å skaffe seg reisedokument. Om nødvendig kan fremstillingen finne sted ved bruk av tvang, sier seksjonsleder for ID-avklaring i Politiets utlendingsenhet (PU), Håvard Johnsen Bekk i en e-post.

Dette følger av utlendingsloven. 

– Hvordan forsikrer PU seg om at ikke etiopiske myndigheter utøver utilbørlig press, kommer med trusler og lignende?

– Det var politiansatte og tolk i et tilstøtende rom med vindu og lyd. Disse hørte og så alt som ble sagt og gjort av både delegasjonen, utlendingen og politiansatte i rommet. Samtalene ble skriftlig dokumentert, sier Bekk.

Advokat var også til stede ved flere fremstillinger og overhørte samtalen mellom utlendingen og delegasjonen.

PU avviser at personer ble plassert i isolat og i dårlig isolerte rom. De bekrefter at en person ble fremstilt i håndjern.

–  Noen sier politiet var høylytte, de oppfattet dette truende og noen nevnte en svært  nedlatende retorikk.

– Alle fikk samme informasjon og vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, sier Bekk.  

– Hvilke maktmidler kan politiet bruke? 

– Politiet kan bruke makt for å utøve sitt oppdrag, og dette er hjemlet i politiloven.  

– Har PU lovhjemmel for å utøve press dersom noen nekter å snakke i slike intervjuer? 

– Politiet oppfordret utlendingen til å svare på spørsmål og minnet om plikten til å samarbeide om å avklare sin identitet.

Han sier videre at politiet kan ikke tvinge noen til å snakke med hjemlandets myndigheter, 

– Men manglende overholdelse av denne plikten er isolert sett straffbart etter utlendingsloven, sier Bekk.

– Utlendingene fikk beskjed om at de måtte selv betale for advokat til intervjuene av den etiopiske delegasjonen. Stemmer det?

– Dekningsgraden for advokaters arbeid ved internering er regulert av annet regelverk, som ikke håndheves av politiet. Advokatene må selv vurdere om dette er arbeid som kan dekkes av rettshjelpsordningene, og ved tvil undersøke dette med de som administrerer ordningene.

Bekk sier avslutningsvis at under fremstillingene tidligere denne måneden ble det forsøkt en ordning med at advokat kunne være til stede. 

Se fullstendig svar fra PU til slutt i artikkelen.

– Positivt at Etiopia stiller opp, men ikke til å stole på

Professor og Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll mener det er positivt at Etiopia overholder statenes forpliktelser til å ta imot egne innbyggere.

– Så kan en stille spørsmål til om disse avhørs-delegasjonene også legger press på asylsøkerne i Norge. Det for å få tak i informasjon om politisk opposisjonelle og virksomhet som ikke er relatert til deres identitet, sier Tronvoll.

Han understreker samtidig at de fleste myndigheter avhører borgere for å få kjennskap til deres opposisjonsvirksomhet.

– Norge vil vite tilsvarende hvis vi for eksempel skal ta imot egne borgere fra IS-nettverket i Syria, sier han.

Norge bør imidlertid ikke gi full tilgang til etiopiske myndigheter uten at politiet følger med på hva som skjer, mener Tronvoll.

– Det bør være politibetjenter og tolker med noe kjennskap til språk og kultur tilstede i avhørene, sier han.

– Kan vi stole på at etiopiske myndigheter vil det beste for innbyggerne sine?

– Nei, et regime som dreper titusener av sine egne i krigen i Tigray, kan vi ikke stole på at vil borgernes beste. Etiopia har også en stor grad av autorisisme, undertrykking og menneskerettighetsbrudd, sier Tronvoll.

Han legger avslutningsvis til at Norge må følge non refoulment-prinsippet.

– Det betyr at vi må være sikre på at noen ikke blir utsatt for fengsling og tortur ved retur, sier Tronvoll.

– Renvasker seg

Lemma Desta er dypt skuffet over svaret fra Politiets utlendingsenhet.

– PU bortforklarer og renvasker seg selv. Og kjøper etiopisk nødpass mot asylsøkernes samarbeid og samtykke. Det er tortur, sier Desta.

Hele svaret fra PU

– Hva er grunnen til at PU henter personer på natten og uten forvarsel?

Vi viser til en anbefaling fra den europeiske komiteen for forebygging av tortur (CPT) som mener at slike uttransporteringer bør varsles på forhånd.

– Mener PU at fordelene ved dette oppveier skadene personene utsettes for? 

– Alle med endelig avslag på asylsøknad plikter å reise fra Norge på egen hånd. De kan være med å planlegge sin retur selv, hvis de reiser på egen hånd innen fristen, sier seksjonsleder for ID-avklaring, Håvard Johnsen Bekk. 

PU viser videre til at det er gode støtteordninger for dette fra UDI i samarbeid med International Organization for Migration (IOM). 

– Ved en økonomisk støttet, assistert retur får man bedre anledning til å ta farvel og selv planlegge utreisen.

– De som ikke overholder utreisefrist og oppholder seg ulovlig i Norge, har gitt et signal om at de ikke vil reise selv. Politiet kommer da uanmeldt, fordi man kan ha grunn til å forsvinne om man blir varslet på forhånd.

– Henting planlegges til tider der det er mest sannsynlig at personene er til stede, og da er tidspunkt på natten eller tidlig om morgenen ofte mest hensiktsmessig. Også slik at de får tid til å pakke til utreise senere samme dag.

– Vi mener også at det er mer skånsomt å bli hentet på bosted nattestid enn mens man på dagtid deltar i aktiviteter i det offentlige rom, der det kan være mange til stede.

– Det vil dessverre aldri finnes et passende tidspunkt å bli uttransportert på. Det vil alltid være en vanskelig situasjon for dem som har fått avslag på opphold, og blir returnert.

– Det beste for alle parter er derfor at man reiser hjem på egen hånd, der man selv kan være med å planlegge. Tvangsretur med politiet er siste utvei.

– En kvinne sier hun ble hentet på natten av fem politibetjenter Er det vanlig? Og i så fall hvorfor er det ansett som nødvendig?

– På generelt grunnlag, så bemanner PU sine patruljene ut i fra et helhetsvurdering av flere faktorer som spiller inn. Det blir lagt ned et omfattende planleggingsarbeid i forkant av alle pågripelser, herunder utarbeides det risikovurdering av den eller de som skal pågripes.

– Når det er flere politibetjenter til stede, kan det være fordi at det er flere personer som skal pågripes på samme sted.

– Hvordan forsikrer PU seg om at ikke etiopiske myndigheter utøver utilbørlig press, kommer med trusler og lignende?

– Det var politiansatte og tolk i et tilstøtende rom med vindu og lyd. Disse hørte og så alt som ble sagt og gjort av både delegasjonen, utlendingen og politiansatte i rommet. Samtalene ble skriftlig dokumentert.

– Advokat var også til stede ved flere fremstillinger og overhørte samtalen mellom utlendingen og delegasjonen.

– Kildene sier de ble fortalt av politiet at de “har plikt til å snakke med myndighetspersoner” og at “de må adlyde”. De forteller om pressmidler.

– Politiet oppfordret utlendingen til å svare på spørsmål og minnet om plikten til å samarbeide om å avklare sin identitet jf. utlendingsloven §83.

– Har PU likevel lovhjemmel for å utøve press dersom noen nekter å snakke i slike intervjuer? 

– Politiet kan ikke tvinge noen til å snakke med hjemlandets myndigheter, men det er likevel slik at utlendingen i samtalen plikter å gi hjemlandets myndigheter de opplysninger som er nødvendige for at et reisedokument skal kunne utstedes. Manglende overholdelse av denne plikten er isolert sett straffbart etter utlendingsloven § 108.

– Utlendinger som har fått endelig negativt avslag med en utreiseplikt plikter å forlate riket i tråd med vedtaket og utreiseplikten. De som ikke har reisedokument som muliggjør en utreise, plikter selv å skaffe seg et reisedokument. Denne plikten følger av utlendingsloven § 90 syvende ledd, og betyr at de selv, om nødvendig, må søke om utstedelse av reisedokument fra hjemlandets myndigheter. 

– Politiets rolle er å legge til rette for en fremstilling når utlendingen ikke overholder plikten om å skaffe seg reisedokument. Om nødvendig kan fremstillingen finne sted ved bruk av tvang, se utlendingsloven § 106 første ledd bokstav e.

– Hvilke maktmidler kan politiet da bruke? 

– Politiet kan bruke makt for å utøve sitt oppdrag, og dette er hjemlet i politiloven.  

– Alle som ble fremstilt hadde fått oppnevnt prosessfullmektig (advokat) i medhold av utlendingsloven § 92 fjerde ledd i forbindelse med interneringene. 

– Dekningsgraden for advokaters arbeid ved internering er regulert av annet regelverk, som ikke håndheves av politiet. Advokatene må selv vurdere om dette er arbeid som kan dekkes av rettshjelpsordningene, og ved tvil undersøke dette med de som administrerer ordningene.

– Under fremstillingene tidligere denne måneden ble det forsøkt en ordning med at advokat kunne være til stede. Noen av de som ble fremstilt hadde sin advokat tilstede.