Selektiv frihet er ikke frihet

Lilly Bandehy snakker ikke for frihet. Hun snakker med de ordene som tjener Vesten best i deres krigsretorikk
Spar meg for Lilly Bandehys gjentakende og ensidige uttalelser om hijab. Dette er ikke modig tale i 2025 – det er ren propaganda, forkledd som kvinnefrigjøring.

Retorikken hennes bygger på gammelt tankegods som lukter langt av høyreekstrem ideologi, og brukes i dag aktivt til å rettferdiggjøre islamfiendtlighet, krig og dobbeltmoral.

Hun hevder å kjempe for kvinners frihet, men tier om overgrepene mot kvinner og barn i Gaza. Hun angriper hijab og islam med stor kraft, men sier ingenting når sivile muslimske kvinner drepes og fordrives. Engasjementet hennes er ikke universelt – det er selektivt og politisk motivert.

Bandehy har i mange år hatt nær kontakt med miljøer som Human Rights Service, Document.no, tidligere Resett, og det pro-israelske kommentariatet i Norge. Dette er miljøer som bruker “kvinners rettigheter” som retorisk skjold for å legitimere rasisme, statspropaganda og militær aggresjon. Når krig og sanksjoner selges inn med “feministisk” språk, må vi forstå hva som egentlig skjer: frihetsbegrepet misbrukes.

Det er ikke mulig å ta et slikt engasjement på alvor når frihet bare gjelder noen – og aldri de som faller utenfor det vestlige verdensbildet. Menneskerettigheter kan ikke velges fra som en meny. Enten gjelder de for alle – eller så er det bare et spill.

Så hvem løfter henne? Hvem gir henne talerstol igjen og igjen? Det er de samme miljøene som hyller Israel, støtter bombing av barn, og angriper alt som lukter annerledes. Og det er redaksjoner som NRK, som hevder å stå for balanse – men som i praksis fremmer et narrativ der Vesten alltid forsvarer sivilisasjonen, og “de andre” må frigjøres – med tvang om nødvendig.

Bandehy snakker ikke for frihet. Hun snakker med de ordene som tjener Vesten best i deres krigsretorikk. Når hijab og religion gjøres til fiendebilder, og stemmer fra Sør globalt systematisk mistenkeliggjøres, er det ikke kvinnekamp – det er en videreføring av kolonial kontroll, med andre midler.

Det er på tide å se gjennom dette spillet. Ikke for å forsvare hijab – men for å forsvare prinsippet om likeverd. For frihet uten rettferdighet, uten konsekvens, og uten universell gyldighet – er ikke frihet. Det er bare makt med nytt ansikt.