Barnas fremtid må være vårt kompass, Støre

Gratulerer med valget statsminister Jonas Gahr Støre!

For noen år siden skrev jeg kronikken «Nok er nok, Sylvi Listhaug». Den gangen handlet det om hvordan ord kan rive ned, splitte og såre. Om hvordan retorikk fra en av landets mektigste politikere kunne gjøre at mennesker som meg selv følte oss fremmede i vårt eget land. Jeg skrev fordi jeg kjente ordene på kroppen, og fordi jeg fryktet hva slags samfunn vi ville skape dersom fryktretorikken fikk vinne.

Siden den gang har mye skjedd. Vi har vært gjennom pandemi, økonomisk usikkerhet, klimakrise og en mer polarisert offentlig debatt enn på lenge. Men noe har dessverre ikke forandret seg: retorikken som mistenkeliggjør «de andre» og som forsøker å splitte folk i stedet for å samle oss.

Vi må tørre å si det høyt: Politikk handler ikke bare om budsjetter, prosenter og partiprogrammer. Politikk handler om mennesker. Når vi snakker om innvandring, handler det ikke bare om tall i et Excel-ark, men om mennesker av kjøtt og blod, barn med drømmer og familier med håp. Når vi snakker om velferd, handler det ikke bare om skattepenger, men om verdighet for eldre, trygghet for syke og muligheter for barn.

Denne uken holdt jeg et innlegg i kursrekken Ledelse for inkludering og mangfold i Bergen, med tittelen «Mangfold som verdi – hvordan identitet og trygghet skaper rom for alle?». Der snakket jeg om hvordan mangfold ikke bare kan være et mål i seg selv, men en verdi.

Ny regjering må anerkjenne forskjeller

Vi må se forskjeller uten å skape avstand, og vi må bygge fellesskap uten å viske ut identitet.

Mangfold er ikke bare representasjon – det er relasjon. Det krever at vi møter hverandre med respekt, forventning og nysgjerrighet. Men et mangfoldig samfunn er ikke automatisk et inkluderende samfunn. Det krever ledelse med ydmykhet og mot, vilje til å utfordre egne normer og maktbalanser, og ikke minst psykologisk trygghet: at mennesker kan være seg selv, si ifra, og fortsatt vite at de hører til.

Sosial identitetsteori viser oss hvor lett vi havner i «oss» og «dem»-tenkning. Og vi ser det igjen og igjen i norsk politikk. Når politikere bruker språket til å dele opp mennesker i grupper som mistenkeliggjøres og nedvurderes, da undergraves både tilhørigheten og fellesskapet. Da blir ikke mangfold en verdi – men et problem.

Barnas fremtid må være vårt kompass

Derfor håper jeg Støre gjør et verdivalg når han danner ny regjering med nye ministre, statssekretærer og rådgivere, og ikke minst ny kurs for Norge. Skal han la seg styre av politikere og partier som sementerer skillet mellom «oss» og «dem»? Eller skal han bygge et samfunn der mangfold, demokrati og frihet står som grunnleggende prinsipper?

Barnas fremtid må være vårt kompass. Hvordan vi snakker om mennesker i dag, er hvordan barna våre lærer å se verden i morgen. Hvis vi viser dem at frykt og forakt er akseptabelt, da planter vi frøene til et kaldere samfunn. Hvis vi viser dem at forskjellighet er en styrke, og at demokrati handler om ansvar og respekt, da planter vi håpet om et varmere Norge.

Jeg skrev i 2017 at «ord har makt». Det gjelder fortsatt. Vi må aldri undervurdere kraften i språket eller kraften i stemmeseddelen. Derfor handler dette valget om mer enn politikk – det handler om hvem vi er, og hvem vi vil være.