Foto: Pressefoto
Nå planlegges nedlegging av psykiatriske sengeplasser, reduksjon i kreftbehandling og et stadig mer presset helsevesen som skyver regningen over på de mest sårbare: psykisk syke, kreftpasienter, yngre med demens og gravide med depresjon.
I styrepapirene til Helse Nord ligger forslaget klart: døgnbehandlingstilbudet skal avvikles ved seks distriktspsykiatriske sentre i Nord-Norge. Dagbehandling skal bestå, men administrerende direktør Marit Lind forventer å spare 40 stillinger dersom planen blir vedtatt.
Dette handler ikke bare om stillinger og budsjetter – det handler om liv. Når døgnplasser forsvinner i distriktene, må pasienter med alvorlige psykiske lidelser sendes langt fra hjemstedet sitt, ofte med blålys og politi. For mange kan avstanden til familie og nettverk bli en uoverkommelig barriere i en allerede sårbar situasjon.
Helse Nord står foran et underskudd på over 1, milliarder kroner i 2025. UNN alene er bedt om å kutte 603 millioner kroner – nesten seks prosent av budsjettet. Likevel forventes nye milliardunderskudd i 2026 og 2027. Det betyr at enda flere kutt kan komme.
Kutt og nedlegginger tærer på arbeidsmoralen; de dyktige medarbeiderne som faktisk gjør jobben blir utrygge, slitne og vurderer å slutte.
Det er heller ikke bare pasientene som rammes. Sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter og assistenter står i front hver dag og gjør en uvurderlig jobb for pasientene og deres pårørende. Kutt og nedlegginger tærer på arbeidsmoralen; de dyktige medarbeiderne som faktisk gjør jobben blir utrygge, slitne og vurderer å slutte. Når byråkratiet teller kroner, overser man både behovene til pasientene og virkeligheten for de ansatte som bærer helsetjenesten på sine skuldre.
Og dette er ikke bare et psykiatriproblem. Helse Nord har også foreslått å redusere sengeposter innen kreftbehandling. Yngre pasienter med demens faller mellom systemene. Gravide med depresjon risikerer å ikke få oppfølging. Fellesnevneren er at budsjettene teller mer enn menneskene.
På kort sikt kan dette se ut som en besparelse. Men på lang sikt koster det samfunnet dyrt: flere på uføretrygd, flere selvmord, mer kriminalitet. Helsevesenet er ikke en utgiftspost som kan kuttes i stykker – det er grunnmuren i velferden vår.
Nå må Helse Nord svare på et enkelt spørsmål: Setter de pasientene først – eller sine egne budsjetter og lederlønninger?
