13-åringen i meg gråter av glede

Ikke ante jeg at en sommer-podcast med Tinashe Williamson skulle varme og vekke så mye følelser, nå midt i romjulskulda.

I episoden fra «Sommer i P2» forteller hun hvordan rasisme har påvirket hennes psykiske helse og om veien ut av depresjon. Og det at hun – en kjent og vellykket profil som egentlig bare kan fortsette å leve et komfortabelt liv – likevel orker og våger å gjøre dette, er viktigere enn noensinne. 

Og jeg blir like overrasket hver gang det skjer. At jeg kan kjenne en så sterk tilknytning til disse vitnesbyrdene. Jeg blir jo snart 50, og likevel søker 13-åringen i meg fortsatt denne bekreftelsen. Dokumentasjon på at det faktisk har skjedd.

Ja, for 13-åringen i meg ble aldri tatt på alvor, fikk bare beskjed om å ikke bry seg. Og 15-åringen fikk beskjed om at hun var for hårsår. 18-åringen måtte slutte å lage dårlig stemning. Alle sviktet, av både lærere, skolekamerater og kollegaer. Så de måtte bare takle rasismen for å kunne finne en plass, i skolegården, i vennegjengen og i samfunnet. Et overlevelsesinstinkt som gnager og gnager, og koster på sikt.  

At barn og unge fortsatt i 2025 sitter i klasserom og deltar på idrettsarenaer uten et bedre vern mot rasisme fra de voksne rundt, det er uakseptabelt

Men fra 20-årene begynte jeg å lage dårlig stemning. Jeg gjorde en innsatts blant venner og kollegaer, fra scenen og ellers i samfunnet, for å møte ubehaget. Ja, for rasismen er jævlig ubehagelig, mildt sagt, både å oppleve, takle og våge å si ifra om. Det å forvente at barn og unge skal klare å gjøre dette selv – å alene stå opp mot både barn og voksne i barnehagen og skolen – det er hinsides. 

Det har tatt meg mange år å forstå, akseptere og bearbeide alle traumene jeg ble påført i barndommen, spesielt i skolen. Særlig fra en tid da vi manglet språk og kunnskap om rasisme i Norge. Men det at barn og unge fortsatt i 2025 sitter i klasserom og deltar på idrettsarenaer uten et bedre vern mot rasisme fra de voksne rundt, det er uakseptabelt. Barna kan ikke stå i dette alene. Nå vet vi bedre. Og mange nok har delt sine vitnesbyrd, dokumentert. Drapet på Tamima i august i år var en viktig påminner om at rasisme er et samfunnsproblem. 18-åringen som er siktet for drapet var motivert av rasistiske holdninger.

Så takk, Tinashe, for at du har skrevet en håndbok om antirasisme til barn og unge – til både de som utsettes for og utøver rasisme. 13-åringen i meg gråter av glede, for denne hadde hun og alle rundt trengt å lese.