Hvorfor Israel plutselig anerkjenner Somaliland

Da Israel nylig valgte å anerkjenne Somaliland, en stat som i over tre tiår har eksistert de facto uten internasjonal anerkjennelse, var det langt mer enn et symbolsk utenrikspolitisk grep. Anerkjennelsen må forstås som del av en større strategisk omlegging – der sikkerhet, geopolitikk og omdømmebygging veves tett sammen.

Bak beslutningen ligger en kald realpolitisk vurdering av makt, posisjon og innflytelse i en stadig mer ustabil region.

Rødehavet: Et geopolitisk tyngdepunkt

Somaliland ligger ved inngangen til Rødehavet og Bab al-Mandeb-stredet – en av verdens viktigste maritime flaskehalser. Store deler av global handel, energi og militær logistikk passerer her. I kjølvannet av krigen i Gaza og konflikten i Jemen har Rødehavet blitt et strategisk brennpunkt, der angrep på skip og økt militær tilstedeværelse fra regionale og globale aktører har blitt den nye normalen.

For Israel, som i økende grad opplever trusler mot sin sjøfart og regionale handelslinjer, er dette et område av avgjørende betydning. Anerkjennelsen av Somaliland åpner for et tettere samarbeid i en region der Israel hittil har hatt begrenset direkte innflytelse.

Sikkerhet, etterretning og strategisk dybde

Selv om verken Israel eller Somaliland offisielt har annonsert militære avtaler, peker en rekke analyser på at sikkerhet og etterretning er sentrale motiver. Somaliland tilbyr geografisk nærhet til Jemen, Afrikas Horn og Rødehavsregionen – områder der rivaliserende aktører som Iran, Tyrkia og Kina allerede har styrket sin tilstedeværelse.

Et slikt samarbeid gir Israel større strategisk dybde: bedre overvåking, tidligere varsling og økt evne til å beskytte egne interesser utenfor Midtøstens kjerneområde. I en tid der Israels sikkerhetspolitikk blir mer regional og global, fremstår Somaliland som et geopolitisk springbrett.

Nye allianser utenfor Midtøsten

Anerkjennelsen må også sees i lys av Israels bredere diplomatiske strategi etter Abraham-avtalene. Israel søker i økende grad å bygge allianser utenfor den tradisjonelle arabisk-israelske konfliktlinjen – særlig i Afrika.

Ved å støtte en relativt stabil, men internasjonalt marginalisert stat, signaliserer Israel vilje til å utfordre etablerte diplomatiske normer. Samtidig sender det et budskap om at Israel ikke er isolert, men aktivt former nye partnerskap der vestlige og regionale makter nøler.

Imagebygging og muslimsk inkludering

Det er imidlertid ikke bare harde sikkerhetsinteresser som står på spill. Anerkjennelsen av Somaliland gir også Israel en mulighet til å fremstå mer inkluderende overfor muslimer og muslimsk-dominerte samfunn.

Anerkjennelsen av Somaliland gir Israel en mulighet til å fremstå mer inkluderende overfor muslimer og muslimsk-dominerte samfunn.

Somaliland er overveiende muslimsk, men politisk sekulært og relativt stabilt. Ved å inngå samarbeid med en slik aktør kan Israel forsøke å utfordre bildet av seg selv som permanent i konflikt med den muslimske verden. Dette er særlig viktig i en periode der Israels internasjonale omdømme er under sterkt press.

Anerkjennelsen kan dermed leses som et forsøk på å vise at Israel kan ha konstruktive relasjoner med muslimske samfunn – ikke bare gjennom elitestyrte normaliseringsavtaler, men også med stater som står utenfor den etablerte maktstrukturen.

Kritikk og risiko

Beslutningen er likevel høyst kontroversiell. FN og Den afrikanske union anerkjenner fortsatt Somaliland som en del av Somalia, og flere land mener Israels grep undergraver prinsippet om territoriell integritet. Det er også risiko for økt regional spenning, særlig i Afrikas Horn, der eksisterende konflikter er skjøre.

For Israel er dette en kalkulert risiko. Gevinstene – strategisk nærvær, sikkerhetssamarbeid og omdømmebygging – vurderes å veie tyngre enn de diplomatiske kostnadene.

Realpolitikk i praksis

Israels anerkjennelse av Somaliland handler derfor ikke primært om idealer eller rettferdighet, men om realpolitikk i sin reneste form. Det er et uttrykk for hvordan stater i en urolig verden søker nye allierte, nye posisjoner og nye narrativer for å sikre egen overlevelse og innflytelse.

I så måte er Somaliland ikke bare et land Israel anerkjenner – men et speil av hvordan global politikk i økende grad formes: pragmatisk, strategisk og ofte i strid med etablerte normer.