Foto: Pressebilde
- Slutt å syte, Sylvi Listhaug! - 22.01.2026
- FrPs asylforslag er iskaldt og kynisk - 27.08.2025
- Norge bør gi mye mer i bistand til verdens fattigste land - 18.08.2025
Jeg begynner å bli ordentlig lei av klagingen fra Sylvi Listhaug. Senest i Debatten på NRK forrige uke hevdet FrP-lederen at venstresiden i Norge skyver problemene med innvandring under teppet, og forsøkte å gi inntrykk av at hun og FrP er de eneste som tør å ta innvandringsdebatten.
Det er en kjent fortelling. Problemet er bare at den ikke stemmer.
En debatt som allerede er der
Det Listhaug klager over, er langt fra virkeligheten. Norge har allerede en åpen og omfattende debatt om innvandring og integrering. De tre største partiene i landet, inkludert Arbeiderpartiet, ønsker i dag en restriktiv innvandringspolitikk.
Å fremstille dette som om kritiske perspektiver blir tiet i hjel, er derfor vanskelig å forstå.
Mediene er fulle av innvandringskritikk
Innvandringskritiske stemmer som Listhaug og Simen Velle Svenneby har nærmest klippekort i norske medier. Det går knapt en dag uten nyhetsoppslag, debatter eller leserinnlegg som tar for seg utfordringer knyttet til innvandring og integrering.
Listhaugs fremstilling av at disse stemmene ikke slipper til, er dermed ikke i nærheten av å være korrekt. Å ønske en svært restriktiv innvandringspolitikk har snarere blitt en del av den politiske normalen.
Ytringsfrihet – også for motstemmer
Selv om jeg er uenig i mye av det disse stemmene bringer inn i debatten, er jeg glad for at de får plass i offentligheten. Det skulle bare mangle. Slik fungerer ytringsfriheten.
Men ytringsfrihet betyr også at man må tåle motargumenter. At andre fremmer alternative løsninger, betyr ikke at man vil kansellere noen, feie betente temaer under teppet eller nekte debatt.
Debatt på riktige premisser
Vi har alle en interesse av å adressere utfordringer i samfunnet slik at integreringen faktisk lykkes. Men debatten må føres på riktige premisser.
Sylvi Listhaug kan ikke lenger få slippe unna med å innta offerrollen og late som om innvandringskritiske stemmer ikke slipper til i norsk offentlighet. Realiteten er nemlig en ganske annen.
