Vi kurdere vil bli sett som mennesker

Mer enn konflikt og politikk.

Kurdere omtales ofte gjennom krig, konflikt og geopolitikk. Altfor sjelden gjennom livene som faktisk leves. Dette er et forsøk på å minne om det mest grunnleggende: Vi er mennesker.

Jeg skriver dette som kurdisk kvinne og som et menneske som har opplevd krig. Jeg skriver fordi vårt folk altfor ofte reduseres til konflikt og politikk, mens det viktigste blir glemt: Vi er mennesker.

Kurdere har i generasjoner levd med krig, undertrykking og utrygghet. Likevel er våre historier ofte usynlige. Vi ber ikke om medlidenhet. Vi ber om noe helt grunnleggende – å bli sett som mennesker, med samme verdi, samme rettigheter og samme verdighet som alle andre.

Vi ber ikke om medlidenhet. Vi ber om å bli sett som mennesker

Halabja – et åpent sår

Et av de mørkeste minnene i vår historie er angrepet på Halabja i 1988, da Saddam Husseins regime brukte kjemiske våpen mot sivile. Tusenvis av mennesker ble drept – barn, mødre, fedre og eldre.

Dette er ikke bare historiske fakta for oss. Det er et åpent sår som fortsatt lever i familier, i minner og i frykt.

Halabja er ikke historie. Det er et sår som fortsatt blør

En barndom i krig

Jeg var selv barn da jeg opplevde krig og flukt. I stedet for trygghet opplevde jeg redsel. I stedet for lek og framtidsdrømmer levde jeg med angst og usikkerhet. Jeg husker følelsen av ikke å vite hva neste dag ville bringe.

Ingen barn skal måtte vokse opp med den frykten. Krig stjeler barndom, trygghet og håp.

Krig stjeler barndom, trygghet og håp

Barnas rett til trygghet

Når vi snakker om menneskerettigheter, må vi også snakke om barna. Barn bærer konsekvensene av voksnes konflikter. De trenger beskyttelse, skole, trygghet og framtidshåp – ikke bomber, flukt og traumer.

Å kjempe for rettferdighet handler derfor ikke bare om politikk. Det handler om menneskeliv.

Å bruke stemmen

Vi kurdere har ikke valgt krig. Vi har ikke valgt å bli fordrevet eller undertrykt. Men vi velger å bruke stemmen vår. Vi velger å fortelle hva vi har opplevd. Vi velger å stå opp for retten til å leve i fred, med respekt og frihet.

Det vi ønsker er ikke hevn. Det vi ønsker er ikke mer konflikt. Vi ønsker fred. Vi ønsker rettferdighet.

Å bli sett

Det vi ber om er enkelt, men avgjørende: Å bli sett som det vi er. Mennesker med en rik kultur, en smertefull historie og et sterkt håp for framtiden.

Å lytte til våre historier er et første skritt. Å anerkjenne vår menneskelighet er det neste.

Vi ønsker å bli sett som det vi er: mennesker