Foto: Privat
- Ramadan og helse: Disse bør ikke faste - 22.02.2026
- Utrops utgave 07 – 2026 er ute nå! - 19.02.2026
- Regjeringen strammer inn for syrere: Enkelte får ikke rett til familiegjenforening - 19.02.2026
Hafiz Muhammad Jameel er imam ved Søndre Nordstrand Muslimske Senter i Oslo. Han fortalte i fjor til Utrop at reglene for faste står i Koranen, i Sure 2, vers 185. Her står det at man ikke skal faste hvis man er syk eller er på reise. Da kan man ta igjen fasten i en annen måned.
Imam Jameel uttalte at det er best å faste hvis du er frisk, men det er noen muslimer som ikke faster. Det kan være grunner til det. Noen mennesker er for eksempel gamle eller har en alvorlig sykdom. Da kan de ikke faste.
– De er muslimer selv om de ikke faster, sier imamen.
Du kan være unntatt fra fasten
I islam er det flere grupper som ikke skal faste, blant annet:
-
barn
-
personer med alvorlig psykisk sykdom
-
eldre som blir svake av å faste
-
gravide og ammende
-
personer som er syke, eller som kan bli sykere av å faste
Du kan også få utsettelse i noen situasjoner, for eksempel ved reise eller tungt fysisk arbeid.
Ikke faste hvis du er syk
Hvis fasten kan gjøre deg mer syk, eller gjøre at du er syk lenger, bør du la være å faste.
Dette gjelder særlig hvis du har sykdommer som:
-
høyt blodtrykk
-
diabetes
-
psykiske lidelser
-
astma eller kols
-
hiv
-
andre kroniske sykdommer
Mange eldre kan også få problemer, for eksempel lavt blodtrykk og svimmelhet når de ikke drikker vann hele dagen.
Medisiner kan bryte fasten
Medisiner som tas gjennom nese og svelg kan bryte fasten.
Men hvis du trenger medisiner for å holde deg frisk, er det viktigere å ta medisinen enn å faste.
Hvis det er farlig å stoppe med medisiner, har du grunn til å utsette fasten eller la være.
Snakk med legen hvis du vil faste likevel
Noen sykdommer er ikke alltid farlige ved faste, men du bør likevel være forsiktig.
Snakk med legen hvis du har:
-
magesår
-
halsbrann
-
magekatarr
-
brokk
Diabetes og ramadan: Kan være farlig
For personer med diabetes kan faste være farlig.
Hvis du har diabetes, bør du helst ikke faste.
Noen med diabetes kan faste, men da må det skje med god planlegging og i samarbeid med lege.
Hvis du faster med diabetes, bør du:
-
snakke med fastlegen først
-
måle blodsukkeret ofte (det bryter ikke fasten)
-
velge mat som ikke gir kraftig blodsukkerstigning når du bryter fasten
-
bryte fasten hvis blodsukkeret blir for lavt
Gravide og ammende bør ikke faste
Hvis du er gravid eller ammer, anbefales det at du ikke faster.
Det viktigste er at du spiser næringsrik mat og drikker jevnlig.
Forskning har ikke vist tydelige skader på fosteret, men det finnes ikke nok kunnskap til å si at det er helt trygt.
Hvis du likevel faster, bør du:
-
spise og drikke godt mellom solnedgang og soloppgang
-
unngå hard fysisk aktivitet på dagtid
-
bryte fasten hvis du blir svimmel, utmattet, kvalm eller kaster opp
-
kontakte lege hvis du merker mindre liv fra fosteret
Symptomer du bør følge med på
Det er vanlig å føle litt ubehag når man faster. Men noen symptomer kan være tegn på at kroppen trenger hjelp.
Du bør være ekstra oppmerksom hvis du:
-
blir veldig trøtt og svimmel (kan være lavt blodtrykk)
-
blir kvalm, svimmel og ukonsentrert (kan være dehydrering)
-
får sterk hodepine eller migrene
-
får mye halsbrann eller forstoppelse
Lite drikke kan også øke risikoen for nyrestein.
Tips: Drikk mye og spis smart
For å faste tryggere bør du:
-
drikke mye vann mellom solnedgang og soloppgang
-
spise mat som gir jevn energi (for eksempel grovt brød, havre, egg, grønnsaker)
-
unngå for mye sukker og fet mat
-
spise rolig og ikke for store porsjoner
Hvis du trener, er det best å trene lett på slutten av dagen, rett før du kan spise og drikke.
Kilde: Helsenorge
